Kvinnehistorisk materiale er viktig, ikke bare for å forstå hvem vi er, men også for å forstå i hvilken retning samfunnet utvikler seg, skriver Linda Marie Rustad.

– Kvinnehistorie bringer frem viten om halve menneskeheten og sørger for at historiefaget ikke blir kjønnsblindt, sier Hilde Sandvik, professor i historie ved Universitetet i Oslo.

Bak «ukjent fotograf» i arkivet skjuler det seg ofte en kvinne. To fotoarkivarer har gravd frem historien om Sissel Lie og gjort fotosamlingen hennes tilgjengelig.

Dagens abortlov ble sakte kjempet frem i løpet av 1900-tallet og har vært lik i 40 år. Debatter om kvinners rett til selvbestemmelse er et spørsmål om tillit til deres moral, mener forskere.

Kvinnemuseet har fått midler av Kulturrådet til å rette søkelyset mot kvinners plass i norske museer. – Museene har høy tillit i samfunnet og derfor et særlig ansvar for å representere menn og kvinner på en likeverdig måte, sier prosjektleder i Anno museum, Mona Pedersen.

– Det som ble skrevet om Hannah Ryggen på åtti- og nittitallet står ikke i forhold til kunstnerskapets kvalitet og betydningen i samtiden, mener kunsthistoriker Marit Paasche.

«Sundhetslære for unge kvinder» var ei opplysningsbok som endeleg tok jenter på alvor. Øystein Skundberg ved OsloMet har analysert boka skrive av den kristne pedagogen Kristiane Skjerve i 1916. 

Nå kan du høre tre innlegg fra Kilden kjønnsforskning.no sitt jubileumsseminar 21. november. Om kvinne-, kjønns- og mannsforskningens fremvekst i Norge, og om kjønnsforskningens uvenner.

Nyoppdagede fortellinger om mensen fra kvinner på 1900-tallet viser at det fortsatt er noe å lære om det vi helst ikke snakker om.

Tvangsklipping, trakassering og internering av «tyskertøser» som hadde innlatt seg med fienden. Det skulle ta 73 år etter frigjøringen før den norske regjeringen i oktober 2018 ba «tyskerjentene» offisielt om unnskyldning.

Kvinnefrigjøringskampen var en protest både mot et undertrykkende samfunn og mannsdominerte radikale bevegelser, skriver historiker Trine Rogg Korsvik.

Hilde Sandvik fikk nylig pris for sin innsats som underviser. Kjønnsperspektivet er viktig i all historie, mener hun. - Man må alltid stille spørsmålet: Gjaldt dette for kvinner også?

Den gang het det tjenestejenter, i dag er vi mer vant til å høre om au pairer. Men historien om tjenestejenter for 200 år siden er like aktuell i dagens transnasjonale arbeidsmarked.