Sivilbefolkningen lider alltid i krig, og det er mange grunner til at mediedekningen trekker fram kvinner og barn. Samtidig er også menn utsatt for tortur, seksuelle overgrep og død.

Stigmatiseringen av «tyskerjenter» under og etter krigen er et symptom på en dobbeltmoral med lange historiske røtter i Norge, mener Knut Erich Papendorf.

– Kvinnene deltok i motstandskampen under 2. verdenskrig og på like fot med menn, om enn ikke i samme antall, sier Mari Jonassen. I disse dager slipper hun det første store standardverket om norske kvinners krigshistorie.

Bak «ukjent fotograf» i arkivet skjuler det seg ofte en kvinne. To fotoarkivarer har gravd frem historien om Sissel Lie og gjort fotosamlingen hennes tilgjengelig.

Tvangsklipping, trakassering og internering av «tyskertøser» som hadde innlatt seg med fienden. Det skulle ta 73 år etter frigjøringen før den norske regjeringen i oktober 2018 ba «tyskerjentene» offisielt om unnskyldning.

Medan det offisielle Noreg smykka seg med å stille krigsforbrytarar for retten i rettsoppgjeret, vart dei såkalla tyskertøsene straffa utan lov og dom, sjølv om dei ikkje hadde gjort noko kriminelt.

Nazistenes forfølgelse og trakassering drev mange tyske jøder til USA. Hvorfor nevner de knapt disse ydmykelsene når de forteller sin historie? Sosiolog Judith Gerson tror det handler om amerikansk kulturs syn på det å være «et offer».

Kan man fortelle nasjonens historie uten at noen faller utenfor det nasjonale «vi»? I den norske fortellingen om 2. verdenskrig havner blant annet kvinner, jøder og kommunister på utsiden.

Etter krigen dømdes den unge kvinna Dagmar Lahlum for landssvik. Over 50 år seinare dukkar det opp opplysningar som tyder på at Lahlum tvert imot spionerte på nazistane som agent for britiske MI5. Korleis kan det då ha seg at ho aldri sjølv hevda si uskuld?

«Prostituerte». «Svikere». «Smittefarlige». «Svakt begavede». Ifølge etterkrigstidas myter om de såkalte tyskertøsene var de moralsk korrupte og lavtstående mennesker. Historiker Terje A. Pedersen tror de fleste av dem ganske enkelt fant kjærligheten.

Kjersti Ericsson har sammen med Eva Simonsen intervjuet 110 krigsbarn med norsk mor og tysk soldatfar. Ofte forventet omgivelsene at døtrene - som sine mødre - skulle komme skeivt ut og få barn utenfor ekteskapet. De ble tillagt en løsaktig moral. Til våren kommer boka om tyskerbarnas livshistorier.