Forskere må tenke gjennom og reflektere over hvilke historier de ber om og lytter til, mener Anette Bringedal Houge. Hun har skrevet artikkel om temaet.

Kvinner er ofte i flertall i demonstrasjoner i afrikanske land, men er ikke med på de store avgjørelsene høyere opp i systemet. Det viser en ny doktorgrad.

I en krig må kvinner ofte ta vare på barn og eldre, men kan også gå inn i nye roller og ta økt ansvar. – Det handler om å kombinere forsørgerrollen med omsorgsrollen, sier Louise Olsson.

– Mine studier fra Colombia og Nepal viser at mange mindreårige vervet seg frivillig, og til og med fikk det bedre som geriljasoldater, sier Wenche Iren Hauge.

Kjønnsforskningen har tilført freds- og konfliktstudier banebrytende kunnskap. Det har utfordret vår oppfatning av hva som truer internasjonal fred og sikkerhet, både internasjonalt og her hjemme, skriver Torunn L. Tryggestad.

Dei seinare åra er kjønn blitt ein viktig faktor i det internasjonale arbeidet mot ekstremisme. Men forskarar fryktar at når kvinner skal vere førstelineforsvar mot radikalisering, blir dei samtidig meir sårbare.

– Kvinnene deltok i motstandskampen under 2. verdenskrig og på like fot med menn, om enn ikke i samme antall, sier Mari Jonassen. I disse dager slipper hun det første store standardverket om norske kvinners krigshistorie.

Den maskuline kulturen i Forsvaret er et demokratisk problem. Det gjør det vanskelig å jobbe med spørsmål knyttet til kjønn, sier forsker.

Den ideologiske overbevisningen stakk ofte dypere hos kvinnene som sluttet seg til IS enn hos mennene som gjorde det samme, mener forskere.

Kongolesiske jentesoldater blir stemplet som voldelige og seksuelle, også av internasjonale medier og hjelpeorganisasjoner. Det hemmer jentenes reintegrering, ifølge forsker Milfrid Tonheim.

Hadde verden vært mer fredelig med kvinner i militæret? Er kvinner som drar til Syria naive og hjernevaskede? Episode 9 av Kjønnsavdelingen handler om betydningen av kjønn i krig og konflikt.

Vi spør Odd Einar Falnes Olsen, professor i samfunnssikkerhet og krisehåndtering ved Universitetet i Stavanger.

Vestlige opportunister i Kabul profiterte på fortellingen om Afghanistans lidende kvinner, hevder to amerikanske forskere i ny bok.

Det er ikke bare alternative fakta vi skal bekymre oss for ved «post-fakta samfunnet», men også at bistandspolitikk utformes på grunnlag av «ønskelige fakta» om kjønnsroller i krig og konflikt, hevder forsker Maria Eriksson Baaz.

Det blir stadig farligere å være journalist i krig og væpnete konflikter. Men selv om flest mannlige journalister blir drept, er man oftere bekymret for sikkerheten til deres kvinnelige kollegaer.