Når FN nå trekker seg ut av Den demokratiske republikken Kongo, har det å inkludere og hjelpe landets kvinner vært prioritert helt siden 2010. Ressursbruken står imidlertid ikke i stil med ambisjonsnivået, mener fredsforsker Jenny Lorentzen.
Å fremme likestilling er en viktig del av Norges fredsarbeid i utlandet. Men vi vil ikke kalle utenrikspolitikken vår «feministisk», sier forskerne Inger Skjelsbæk og Torunn L. Tryggestad.
Kan utdanning løse utfordringer for jenter i utviklingsland? Ikke alene, mener forskere bak ny rapport. De etterlyser flere målrettede tiltak for å bekjempe ulikhet.
I Nicaragua vil myndighetene få flere kvinner til å føde på sykehuset. Målet om pene tall overskygger kvaliteten i helsetilbudet til fattige kvinner, mener Birgit Kvernflaten.
Norge møtte kritikk i FNs kvinnekonvensjonskomité for manglende innsats på likestillingsfeltet. Flere av dem som har fulgt komiteens uttalelser nøye, håper det kan bidra til å få viktige tiltak på plass.
Bakgrunnen for Kjønnsavdelingen er Beijingplattformen. Siden FNs kvinnekonferanse i 1995 har den vært et verktøy for mobilisering og likestillingsarbeid verden over. To generasjoner feminister diskuterer plattformens aktualitet i 2017.
Kvinner og menn, gutter og jenter kan ha ulike behov og ulike ressurser i en krisesituasjon. Men hvor lett er det å huske på dette for en nødhjelpsarbeider som er omgitt av mennesker i krise?
Et tiår etter at FN-resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet ble vedtatt av FNs sikkerhetsråd, har spørsmål omkring kvinners roller i krig og konflikt fått en selvsagt plass på dagsorden. Nå må anekdotisk kunnskap og ubelagte påstander om temaet erstattes av forskning. Det mener PRIO-forsker Torunn L. Tryggestad.
Om lag 90 prosent av FNs medlemsland har sluttet seg til (ratifisert) FNs konvensjon om å avskaffe alle former for diskriminering av kvinner (kvinnekonvensjonen). Norge ratifiserte i 1981. Det innebærer at kvinnekonvensjonen forplikter Norge folkerettslig i forhold til andre land.
