Da Europa åpnet grensene for fri flyt av arbeidskraft, gikk de samtidig med på et felles lovverk på arbeids- og sosialfeltet. Det skulle åpne nye muligheter for likestilling.

En ny EU-rapport viser hvordan kjønnsperspektiver kan gjøre forskningen bedre og mer kreativ – også i fagfelt som ikke har brukt det tidligere.

Likestilling fører til bedre resultater i forskning og innovasjon. – I tillegg bør europeiske forskningsmidler øremerkes med krav om kjønnsperspektiver, mener EU-byråkrater.

At EU påvirker norsk likestillingspolitikk er stort sett et gode. Men en individorientert politikk setter den sosialdemokratiske tilnærmingen under press, mener forskere.

EU opprettet en kvinnelobby for å sikre kvinneperspektiv på politikken. Men EUs interesse for likestilling forsvant med finanskrisen og høyredreining i europeisk politikk.

I 2004 utvidet EU mot øst og gikk fra 15 til 25 medlemsland. For å få bli med i den europeiske storfamilien, måtte postkommunistiske land reformere diskrimineringslovene sine. «– EU bra for homofiles rettigheter», kunne man lese hos Kilden.

Vi spør Jan Erik Grindheim, førsteamanuensis ved Høgskolen i Sørøst-Norge og statsviter i tankesmien Civita.

I tre år har tolv europeiske land samarbeidet for å dele beste praksis og fremme kjønnsdimensjonen i forskning og innovasjon. Nå lanserer nettverket et verktøy med konkrete eksempler til hjelp for forskere, skriver Siv Haugan, Forskningsrådet.

Verdens største forskningsprogram har sin egen rådgivende gruppe for kjønn. Blant de 30 utvalgte ekspertene der, sitter en norsk professor.

– Dersom norske forskere blir flinkere til å oppfylle EU-kravene om kjønnsperspektiver i forskning, får de et konkurransefortrinn i Horisont 2020, sier Curt Rice.

Kjønnsspørsmålet har fått et reelt gjennombrudd i forhandlingene om EUs fremtidige forskningspolitikk, Horisont 2020. Europaparlamentet går lengst i sine krav om likestilling og kjønnsperspektiv i forskningen. I vårens forhandlinger blir det avgjort om parlamentet får med seg regjeringene.

Frem til 20. mai kan alle komme med respons til EUs nye satsing på forskning og innovasjon. Kanskje blir det store endringer, også knyttet til likestilling og kjønnsbalanse?

Hilde G. Corneliussen har utvidet sin internasjonale bekjentskapskrets gjennom deltakelsen i EU-prosjektet Meta-analysis of gender and science research. – Det er en inngangsport til nye samarbeidspartnere og økt kunnskap, sier hun.

Et stort EU-finansiert prosjekt etterlot Vivian Anette Lagesen med akademiske kontakter over hele Europa. Hun mener EU-forskning og utenlandsopphold gir en unik mulighet for nettverksbygging og kunnskapsutvikling.