Kan Norge formulere sin egen straffelov mot seksuelle overgrep?

I disse dager er regjeringen i ferd med å vurdere et forslag fra Straffelovrådet til reform av seksualstraffelovgivningen i Norge. I bakgrunnen for reformdebatten finner man dystre tall, som at én av fem kvinner blir voldtatt i løpet av livet, og at bare fire prosent av alle seksuelle overgrep ender med at overgriperen blir dømt.

I forgrunnen ser vi gjerne aktivister som krever samtykkelov – et lovverk som slår fast at sex uten samtykke er voldtekt, og at «bare ja er ja».

Forslaget fra Straffelovrådet har heller lagt seg på at «nei betyr nei».

Amnesty International, en av de fremste forkjemperne for samtykkelov, mener dette medfører at forslaget ikke er i tråd med Europarådets konvensjon om å forebygge og bekjempe vold mot kvinner og vold i nære relasjoner (Istanbulkonvensjonen).

Jussprofessor ved Universitetet i Bergen Jørn Jacobsen er ikke enig.

– Det internasjonale rammeverket for denne diskusjonen er mer komplisert og åpent for tolkning enn det ofte blir framstilt som, sier han.

– Norge har spillerom

Jacobsen har mange meninger om hvordan den norske seksualstraffelovgivningen bør se ut. Men han er vel så opptatt av å få fram at dette er en diskusjon verdt å ta i Norge, fordi det vil skape refleksjon og bidra til at lovverket samstemmer med folkemeningen. På grunn av dette er det viktig for ham å få fram at dette er noe vi kan påvirke selv.

Det å diskutere og gjøre seg opp en mening kan være noe av det viktigste i reformprosessen og arbeidet mot seksuelle overgrep.

I artikkelen «Menneskerettane, Istanbulkonvensjonen og reform av seksualstraffelovgjevinga», trykket i Lov og Rett, går Jacobsen gjennom internasjonale konvensjoner Norge har forplikta seg til å etterleve på dette feltet, og drøfter hva slags handlingsrom vi har når vi nå skal reformere den norske lovgivningen for voldtekt og seksuelle krenkelser.

– Det finnes nok et større spillerom for det norske samfunnet enn det debatten tidvis gir inntrykk av. Både til selv å komme fram til hvordan vi skal definere voldtekt, og for hvordan vi skal håndtere disse krenkelsene innenfor strafferettsapparatet.

Et demokratisk gode

– Hvorfor er det viktig at Norge har rom til å definere dette selv? Hvis de internasjonale konvensjonene gir gode føringer, så kan vi vel bare kjøre på med dem?

– Det er viktig at straffereglene vi vedtar er godt gjennomtenkt. De må også stemme overens med verdier og målsetninger både i den offentlige debatten og i rettssystemet. Det er et demokratisk gode å kunne ta disse valgene selv. Selvfølgelig innenfor rammene av de internasjonale forpliktelsene våre, sier Jacobsen. 

– Det å diskutere og gjøre seg opp en mening kan være noe av det viktigste i reformprosessen og arbeidet mot seksuelle overgrep. Det sprer refleksjon og kunnskap om dette feltet på en helt annen måte enn bare å innføre en pakke som kommer utenfra.

Mener Amnesty forenkler

Med slagord som «Den som tier samtykker ikke – bare ja er ja!» har Amnesty gjennom lang tid arbeidet for at Norge skal få en såkalt reell samtykkelov, som definerer voldtekt som sex uten et fritt gitt samtykke.

Som en del av sin argumentasjon viser Amnesty ofte til Grevio, en ekspertgruppe nedsatt av Europarådet for å overvåke implementeringen av Istanbulkonvensjonen. Grevio har kritisert Norges lovgivning for å ikke leve opp til Istanbulkonvensjonens krav, blant annet ved at den norske voldtektsbestemmelsen ikke utelukkende er basert på manglende samtykke.

Jacobsen mener både Amnesty og Grevio tolker Istanbulkonvensjonen for snevert.

– Amnesty har vært en viktig kraft for å drive fram diskusjon om reform av seksualstraffelovgivningen i Norge – det mener også jeg er nødvendig. Men jeg synes Amnesty har gått noe langt i å si at deres modell er den eneste rette å velge dersom vi vil leve opp til Istanbulkonvensjonen og internasjonale forpliktelser, sier han.

Mange mulige modeller 

Jacobsen forklarer at slike konvensjoner baserer seg på samarbeid mellom selvstendige stater, og at de gir generelle føringer for hva som skal straffes og hvordan.

– Men det er sjelden detaljregulert. Istanbulkonvensjonen slår fast at seksuelle handlinger uten samtykke skal kriminaliseres, men ikke at de nødvendigvis skal kriminaliseres som voldtekt. Det kan godt være vi etter hvert får en «europeisk konsensus» som vil påvirke tolkningen av konvensjonen. Men vi er ikke der ennå.

Det er ingen bestemmelse i loven som omfatter seksuell omgang uten samtykke. 

Dermed mener Jacobsen at Norge, i likhet med andre land tilsluttet konvensjonen, har mulighet til å utøve skjønn og finne fram til sine egne lovformuleringer.

– Det er mange mulige modeller: Sverige har sin frivillighetsløsning, og Danmark har sin samtykkeløsning. Mens Tyskland har en annen variant.

– Poenget mitt er bare at vi ikke må gjøre det sånn at vi ikke har valgmuligheter i denne sammenhengen, og at vi bør diskutere styrker og svakheter ved forskjellige løsninger.

«Bare ja er ja»

Politisk rådgiver i Amnesty Patricia Kaatee stusser like mye ved Jacobsens tolkning av Istanbulkonvensjonen som Jacobsen gjør ved Amnestys.

– Stemmer det at Amnesty mener Norge må vedta en «bare ja er ja»-lovgivning for å oppfylle Istanbulkonvensjonens krav?

 – Det enkle svaret er ja. Men jeg ville formulert det som at det bare er en måte å leve opp til den standarden Istanbulkonvensjonen setter på. Det er å ha en voldtektsbestemmelse som legger til grunn at voldtekt er seksuell omgang uten fritt gitt samtykke, der samtykke skal vurderes i lys av de omkringliggende omstendigheter, sier Kaatee.

– Men det betyr ikke at en reell samtykkelov bare kan formuleres på én bestemt måte. Så lenge reelt samtykke ligger til grunn, er det rom for å utøve skjønn når man formulerer lovene, innenfor rammene Istanbulkonvensjonen setter.

Heller ikke rollen til overvåkningsorganet Grevio er de to enige om. Også Grevios påstand om at ikke alle former for seksuell vold er kriminalisert i Norge får støtte fra Amnesty.

Sentralt for uenigheten er paragraf 297 i straffeloven, som slår fast at seksuelle handlinger uten samtykke straffes med inntil ett år i fengsel.

På tross av at Jacobsen ikke er fornøyd med strafferammen denne bestemmelsen gir, skriver han i artikkelen sin at denne paragrafen gjør alle seksuelle handlinger uten samtykke ulovlig i Norge.

Amnesty støtter Grevio 

Kaatee i Amnesty både støtter og støtter seg på Grevio:

– Grevio er uenig med Jacobsen der, og vi er enige med Grevio. Det er ingen bestemmelse i loven som omfatter seksuell omgang uten samtykke, sier hun. 

– Straffelovens paragraf 297 kriminaliserer mindre alvorlige seksuallovbrudd, og brukes i liten grad til strafferettslig forfølgelse av samleie eller samleieliknende forhold uten samtykke. 

Dette er også den tydelige konklusjonen som det regjeringsoppnevnte Voldtektsutvalget presenterte i NOU 2024:4 tidligere i år, ifølge Kaatee.

Hun påpeker også at lovbrudd som straffeforfølges etter paragraf 297 ikke gir rett på bistandsadvokat, og at de har en foreldelsesfrist på to år. Dette gjør at ofre som bruker lang tid på å anmelde ikke kan benytte seg av denne paragrafen. Lovbrudd som straffeforfølges etter voldtektsparagrafene har ikke foreldelsesfrist.

– Det er dermed illusorisk å hevde at seksuell omgang uten samtykke er kriminalisert i Norge ved å vise til denne bestemmelsen i straffeloven, sier Kaatee.

– Arrogant å legge seg ut med Grevio

Kaatee tar også Grevios faglige autoritet i forsvar.

– Norge har vært med på å forhandle fram standardene i Istanbulkonvensjonen, og er med på å velge de uavhengige representantene til ekspertgruppa Grevio, som overvåker gjennomføringen av denne. 

Grevio jobber systematisk og over tid med myndigheter, sivilsamfunnsorganisasjoner, forskere og akademikere når de lager sine landrapporter. 

Ifølge Kaatee er Grevio autoriteten på hva som er Istanbulkonvensjonens forpliktelser.

– Da synes jeg det er litt arrogant at en professor fra Bergen, som ikke har vært i nærheten av å ha gjort disse grundige vurderingene, å mene at Grevio ikke vet hva de snakker om.

– Allerede vedtatt av Stortinget 

Kaatee er enig med Jacobsen i behovet for demokratisk og folkelig forankring for lover som skal gjelde i Norge. Men hun mener prosessen langt på vei har funnet sted.

– Norske byråkrater var med på å forhandle fram Istanbulkonvensjonen. Sivilsamfunnsorganisasjoner som Amnesty hadde også anledning til å komme med innspill i prosessen, påpeker hun. 

Du har et for stort sprang mellom voldtekt, som straffes strengt, og andre seksuelle lovbrudd, som straffes langt mildere.

Siden har Stortinget diskutert og gjennomgått konvensjonen, før den ble ratifisert i 2017. Med dette stortingsvedtaket ble konvensjonen en bindende traktat om menneskerettigheter for Norge, forteller Kaatee.

– Det er i Stortinget det norske folkestyret først og fremst ligger, og Istanbulkonvensjonens demokratiske forankring ligger dermed i Stortingets vedtak fra 2017.

Behov for reform

Selv om Jacobsen er uenig med Amnesty om mye, ser også han et tydelig behov for å endre bestemmelsene som gjelder i dag. Det er imidlertid andre ting enn hvordan samtykke defineres som utgjør kjernen i problemet, slik han beskriver det.

– Slik jeg ser det, så er det aller største problemet at vi over tid har utvidet voldtektsbegrepet vårt, mens begrepene våre for andre former for seksuelle krenkelser ikke har utviklet seg tilsvarende, sier han. 

– Situasjonen i dag er at du har et for stort sprang mellom voldtekt, som straffes strengt, og andre seksuelle lovbrudd, som straffes langt mildere.

Ønsker et mer gradert system

I dag sier straffeloven at voldtekt kan straffes med inntil 15 år i fengsel. «Grov voldtekt» kan straffes med inntil 21 år i fengsel. Seksuelle krenkelser som ikke karakteriseres som voldtekt, kan dømmes etter tidligere nevnte paragraf 297, som har en øvre strafferamme på ett år. Jacobsen ønsker seg et mer gradert system.

– Jeg synes det er problematisk at de juridiske distinksjonene har så stor betydning for hvordan man håndterer saken og hva utfallet blir, sier han. 

– Vi bør heller ha et lovverk med flere nivåer. På den måten får vi markert alvor uten å definere alle overgrep som voldtekt – det mener jeg bør være den mest alvorlige kategorien.

Det store spørsmålet: hva betyr «ja» og «nei»?

I dag defineres voldtekt utfra om det har blitt benyttet vold, tvang eller trusler. Det vil si at selv tilfeller de fleste vil oppfatte som grove krenkelser ikke vil defineres som voldtekt dersom dette ikke forekommer. Det mener Jacobsen det er viktig å gjøre noe med. Men der Amnesty mener at «bare ja er ja», mener han det er bedre å legge seg på at «nei betyr nei» – slik reformforslaget fra Straffelovrådet også går inn for.

– Det er vanskelig å definere hva som utgjør et ja. Er et nikk et ja, eller er det et ja å kle av seg og legge seg i sengen? Hva om personen som sier ja er beruset? spør han.

Vi ønsker ikke å kriminalisere seksuell omgang uten et fritt gitt samtykke for å få flest mulig folk i fengsel. 

Den danske versjonen av samtykkeloven åpner for at passivitet kan regnes som samtykke i gitte situasjoner. Jacobsen mener en slik modell legger mye fortolkningsansvar på domstolene, og kan gjøre situasjonen usikker for både offer og anklaget.

– Men i det øyeblikket du har et klart og tydelig nei, så er det ikke lenger noe å diskutere. Det er alltid feil å ha sex med noen som gir uttrykk for at de ikke vil, sier han. 

– Det er et veldig tydelig skille, som avgrenser voldtektsbegrepet, som det mest alvorlige straffebudet på området, på en tydelig måte med rimelig rekkevidde. Så bør vi ha alternative straffebestemmelser, for å fange opp mer kompliserte tilfeller hvor det er ambivalens, maktubalanse eller liknende.

Handler ikke bare om straff

Kaatee mener derimot at det er like vanskelig å bevise motstand som mangel på samtykke, og at man i begge tilfeller har det samme problemet med at det i mange voldtektssaker står ord mot ord. Hun mener også det ikke finnes tvil om at hovedregelen i dansk samtykkelov er at passivitet ikke teller som et «ja». 

– Bevissituasjoner er vanskelig i voldtektssaker, og det kommer ikke til å endre seg med en samtykkelov. Straffelovrådet mener at små tegn, som å riste svakt på hodet, kan være et tilstrekkelig uttrykk for motstand, sier hun. 

– Jeg tror dette er verken lettere eller vanskeligere å bevise i retten enn at en voldtektsutsatt stivner av frykt og blir passiv under et overgrep. Det viktigste prinsippet Istanbulkonvensjonen legger til grunn er at samtykke skal vurderes i lys av omkringliggende omstendigheter. 

Kaatee påpeker at samtykkelov ikke bare handler om straff:

– Vi ønsker ikke å kriminalisere seksuell omgang uten et fritt gitt samtykke for å få flest mulig folk i fengsel. Vi er opptatt av å tydeliggjøre en norm som hindrer skade, og som kan være et utgangspunkt for holdningsskapende og forebyggende arbeid.