Kvinner har lite reell makt i ikke-voldelig motstandsarbeid

I en fersk doktorgradsavhandling har Ingrid Vik Bakken studert kvinners rolle i organisasjoner som kjemper for regimeendring med ikke-voldelige taktikker. Dette har hun gjort ved å kartlegge forskjellige typer organisasjoner på området, og i hvilken grad kvinner deltar i disse organisasjonene.

Bakken har hovedsakelig sett på kvinners bidrag i konflikter og opprør på det afrikanske kontinentet i perioden mellom 1990 og 2015.

‒ På den ene siden var jeg interessert i protester og hvordan vanlige folk kan påvirke det politiske systemet. På den andre er jeg opptatt av hvordan kvinner kjemper for bedre rettigheter. Dette var en måte å koble sammen disse interessene på.

Kvinner deltar mindre enn forventet

Bakken fant raskt ut at det ikke var forsket mye på dette feltet. Tidligere studier har sett på kvinner i forbindelse med væpnet krig, men langt færre har undersøkt kvinners påvirkning på ikke-voldelige konflikter. Dermed finnes det lite data på kvinners deltakelse i konflikter, massemønstringer og revolusjoner og hvordan de påvirker utfallet av dem. Noe av Bakkens bidrag har vært nettopp å kartlegge dette.

‒ Som del av arbeidet fikk jeg muligheten til å undersøke kjønnsforskjeller ved hver organisasjon, forklarer hun.

‒ Prosjektet mitt ble å kartlegge kvinner som formelt deltar. Altså ikke å telle hvor mange kvinner som var på en protest, men å se på de som er medlemmer av organisasjoner. Selve datainnsamlingen er blant annet basert på nyhetsdatabaser, nettsider, leksikon og akademiske arbeider.

Bakken mener man lett kan anta at kvinner deltar mer i ikke-voldelige protester enn i væpna konflikter, fordi det vil være en lavere terskel. Hvis man ser på den uformelle deltakelsen, altså hvor mange kvinner som møter opp på demonstrasjoner og lignende, får man inntrykk av at andelen kvinner er høy.

‒ Men hvis man ser på kvinners representasjon i de organisasjonene som står bak en massekampanje, ser man at kvinner nok er mindre representert blant dem som tar de store avgjørelsene, sier Bakken.

Det finnes ulike forklaringer på hvorfor kvinner deltar i så liten grad. En av dem er det Bakken kaller biografisk tilgjengelighet. Det vil si at kvinner ikke har tid og mulighet til å engasjere seg i et parti eller en organisasjon på grunn av en typisk rolle som omsorgsperson. En annen barriere er kulturelle normer som forhindrer kvinner fra å ta stillinger og verv fordi de ikke har de samme rettighetene som menn.

‒ Det handler ofte om at kvinner mangler muligheten, sier Bakken.

‒ Så skjevfordelt enkelte samfunn er når man ser på hvem som er inkludert i sosiale og politiske verv, tror jeg ikke det primært handler om mangel på motivasjon fra kvinnenes side. Mye av skjevfordelingen man ser på organisasjonsnivå handler nok om etterspørselen. Er det viktig for organisasjonene å ha med kvinner?

Les også: Advarer mot enkle sannheter om kvinner i krig

Begrenset påvirkningskraft

Bakken har blant annet sett på politiske partier, menneskerettighetsgrupper og fagforeninger. Hun forteller at man sjelden ser kvinner i lederstillinger eller som del av det øverste lederskapet. Det er typisk at kvinner har roller på et lavere nivå, enten i egne kvinnefløyer eller på grasrotnivå.

‒ Det varierer gjerne litt etter hva slags type organisasjon det er og hva slags ideologi de har, sier Bakken.

‒ Det er større sannsynlighet at kvinner får delta aktivt i organisasjoner som har en ideologi fra venstresiden eller en liberal ideologi.

Hun mener det er vanskelig å vite sikkert hvilken påvirkningskraft kvinner har i disse organisasjonene. Det er ikke gitt at representasjon betyr innflytelse.

‒ Man kan anta at jo lavere man er på rangstigen, jo mindre innflytelse har man på avgjørelsene som blir tatt, sier hun.

Det vil være vanskelig for kvinner å påvirke taktiske avgjørelser vil det hvis de ikke er representert lenger opp i systemet.

‒ Jeg tenker at har man mange kvinner på grasrotnivået betyr det at organisasjonen har gode muligheter til å mobilisere kvinner til protester. Men det vil være vanskelig for kvinner å påvirke taktiske avgjørelser hvis de ikke er representert lenger opp i systemet. Jeg har ikke testet effekten av at kvinner deltar, men det er mange antakelser der ute.

For eksempel antar man at kvinners deltakelse er et gode i seg selv, og at mer likestilte organisasjoner i større grad oppnår målene sine. Det er flere faktorer som spiller inn på hvorvidt en kampanje lykkes. En sentral faktor er at man må opprettholde den ikke-voldelige taktikken. Å gå over til vold vil være ødeleggende.

‒ Og da er et argument, som nok er noe forenklet, at kvinner er mer ikke-voldelige, eller foretrekker ikke-voldelige taktikker, forklarer Bakken.

En annen viktig faktor for å lykkes er å overbevise deler av regimet om å skifte lojalitet. For eksempel å få sikkerhetsstyrkene til å gå over på demonstrantenes side.

‒ Kjønnsargumentet er da at når kvinner deltar, så appellerer de til en del kjønnede stereotypier. For eksempel at det kan være vanskeligere for sikkerhetsstyrker å skyte på kvinner fordi de er sett på som mer sårbare og trenger beskyttelse. Derfor ser man ofte at kvinner står helt fremst i en konfrontasjon.

Krigens positive konsekvenser?

En interessant påstand som har dukket opp i enkelte studier er at krig og konflikt kan føre til mer likestilling og bedre kår for kvinner, noe Bakken også skriver om. Omveltningene i samfunnet fører til at politiske og kulturelle barrierer blir brutt. For eksempel kan kvinner få mer ansvar og muligheter i lokalmiljøet hvis mennene blir sendt i krig.

Bakken understreker at bildet er mer nyansert i virkeligheten.

‒ Det er på ingen måte en udelt positiv historie, sier hun.

‒ Men ødeleggelsen krig fører med seg og konsekvensene en krig kan ha ser paradoksalt nok ut til å åpne opp en del mulighetsrom for kvinner. Kvinner kan gå inn i arbeidslivet, og kanskje får de mer økonomisk ansvar og oppnår mer selvstendighet. De får også anledning til å gå inn i det offentlige rom, enten gjennom aktivisme eller gjennom at det blir et større rom for kvinner til å entre politikken.

Det handler om å finne gode representanter for både kvinner og grupper i konflikt og få deres stemmer inn i prosessen

I doktorgraden sin finner Bakken at politisk myndiggjøring øker i land som har hatt borgerkrig. Men dette er en positiv effekt man ser på kort sikt på et overordnet politisk nivå, og det er uvisst om endringene vedvarer.

‒ Andre studier har vist at roller kvinner har fått under krigen blir tatt fra dem etterpå; at det er en forventning om at de skal «tilbake til normalen», forklarer Bakken.

‒ Det er viktig å få frem at det kan være en stor forskjell mellom kvinners individuelle opplevelser av økt myndiggjøring og det vi ser av trender på et overordnet nasjonalt nivå. Det er også potensielt ganske store forskjeller mellom ulike grupper innad i et samfunn.

Bakken trekker også frem at sammenhengen konflikten inngår i spiller en viktig rolle. Hva man kjemper for og hvordan konflikten ender har mye å si for hva som blir konsekvensene i etterkant. Bakken fant at det er større mulighet for forbedring hvis konflikten blir avsluttet med en fredsavtale.

‒ En slik avtale innebærer en større reforhandling av hvordan samfunnet skal se ut, hvilke grupper som skal bli representert politisk og så videre, forklarer hun.

‒ Det er ingen automatikk her, poenget er at det blir et mulighetsrom. Hvis det da er noen politiske entrepenører som står klare, kan det være en mulighet til endring. For eksempel ser vi at kjønnskvoter i politiske organer har blitt innført i en del land i etterkant av konflikter.

Viktig at fredsavtaler favner bredt

Inger Skjelsbæk er senterleder og professor på Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo. Hun har forsket på likestillingsnormer i konfliktområder, blant annet arbeidet som blir gjort gjennom FNs arbeid for kvinner, fred og sikkerhet.

Skjelsbæk understreker at det er viktig å få med sivilorganisasjoner i fredsprosesser.

‒ Forskning viser at det er større sjanse for nye konfliktutbrudd om ikke fredsavtalene favner vidt nok, forklarer hun.

‒ Når flere parter er involvert i arbeidet, fører det som regel til mer omfattende fredsavtaler som varer lengre. Det brede lag av befolkningen må med, og det er viktig å få med kvinner i ulike stillinger.

Det er ulike kriger i ulike land. Dermed vil det være forskjell på hvilken grad kvinner er inkludert, og også hvilke kjønnsnormer som er gjeldende. Mange land som rammes av konflikt er bundet av tradisjoner hvor kvinner i utgangspunktet ikke får bidra på samme måte som menn.

Les også: Men krigen var ikke over

Utfordrende å inkludere kvinner

‒ I mange land er det utfordrende å inkludere kvinner, sier Skjelsbæk. 

‒ Ofte er de bundet av hjemmet i en omsorgsrolle, og ikke inkludert i politiske prosesser. Da må det gjøres grep. Når man for eksempel ikke fikk med nok kvinner i fredsforhandlingene i Yemen, jobbet FN aktivt med å samle kvinner med forskjellige bakgrunner i en egen gruppe.

Skjelsbæk forteller at mye har skjedd i løpet av de siste årene. Verdenssamfunnet har lagt større vekt på at kvinner må inkluderes i fredsavtaler og konfliktløsning. Spesielt vestlige land insisterer på dette når de bidrar i fredsforhandlinger.

‒ Det handler om å finne gode representanter for både kvinner og grupper i konflikt og få deres stemmer inn i prosessen, sier Skjelsbæk. 

‒ Norge har tilrettelagt for at kvinner skal kunne delta i politiske prosesser, blant annet i Sri Lanka og Colombia. Det underbygger behovet for å få flere kvinner inn i arbeidet. Fred må være forankret i sivilbefolkningen, og da også kvinner.

Viktig med kjønnsperspektiver

Bakken mener det er viktig at man forsker mer på kjønnsperspektivet i konflikter. Alle sosiale og politiske konflikter har en kjønnsdimensjon, som gjerne har blitt oversett. Ofte bruker man anekdotiske eksempler. Bakken synes det er mer spennende å jobbe med store data og finne generelle mønstre over tid.

‒ Jeg tror kjønn påvirker både dynamikk og utfall av ikke-voldelige bevegelser, sier hun.

‒ Ikke bare kvinners deltakelse, men også kjønnsnormer. Veldig mye av teorien vi har gir seg ut for å være kjønnsnøytral, men i praksis er det ofte studier av menn. Hvordan kvinner opplever krig var jo også ignorert veldig lenge. Da går man ut ifra at kvinner egentlig ikke spiller noen rolle. Men når man har studert det, ser man at likestilling faktisk har en betydelig effekt på konflikter.

Les også: Opp med døren - inn med kjønn