I Masterbloggen inviterer vi personer som har skrevet masteroppgave om kjønn eller med kjønnsperspektiver til å skrive et innlegg om masteroppgaven sin. Skribenten er ansvarlig for meningsytringer og faglig innhold. Ta kontakt med redaksjonen dersom du ønsker å skrive: post@kilden.forskningsradet.no.
30. August 2021 forlot USA og Vesten Afghanistan, og landet ble raskt tatt over igjen av Taliban. Denne hendelsen gjorde at jeg valgte å skrive om vold mot afghanske kvinner under USA og Vestens okkupasjon av Afghanistan. Å se hvor fort afghanske kvinners rettigheter forsvant, hvor fort USA forlot Afghanistan, gjorde meg sint.
I flere år hadde USA snakket om hvor viktig deres bistand i Afghanistan var for befolkningen, særlig kvinner og jenter. De ble et symbol for den amerikanske invasjonen da USA invaderte landet i 2001. President George Bush vektla nemlig vold og undertrykkelse av kvinner og jenter i Afghanistan som en av hovedgrunnen til invasjonen. Siden de amerikanske okkupantene hadde et uttalt mål om å stoppe volden mot kvinner og barn, og frigjøre dem, var dette noe jeg ville se nærmere på i mitt masterprosjekt.
Lang historie med krig og konflikt
For å forstå den aktuelle situasjonen i Afghanistan, startet jeg å lese om landets historie.
Konsekvensene av USAs invasjon skjedde ikke i et vakuum. Amerikanernes interesse i Afghanistan går tilbake til den kalde krigen. Det er viktig å forstå historien mellom USA og Afghanistan også før invasjonen, og afghanernes historie om krig og okkupasjon.
Ved å bruke hodeplagg, får kvinner tilgang til rom som de ellers ikke ville fått.
Sovjetunionen okkuperte landet i 1979, etter et opprør mot den pro-sovjetiske regjeringen i Kabul. Som et mottrekk valgte USA å støtte en gruppe kalt Mujahedin, en ekstrem pro-Islam terrorgruppe. I 1989 trakk Sovjetunionen seg ut av landet, uten at det førte til fred.
I 1992, startet det en borgerkrig i Afghanistan mellom grupper innenfor Mujahedin, Taliban og Nordalliansen. Borgerkrigen skjedde på grunn av den ekstreme undertrykkelsen og det ustabile systemet under Mujahedin-gruppen. Taliban tok kontroll over Kabul i 1996 og beholdt makta frem til USAs invasjon i 2001.
- Masteroppgave: "Gender-based violence against Afghan women during the U.S. invasion"
- Studiested: Universitetet i York
- Eksamensår: 2022
Kjønnsbasert vold
Hovedfokuset mitt var ikke-seksuell vold mot kvinner og jenter. Seksuell vold er ofte et hovedtema når forskere diskuteres vold mot kvinner. Derfor ville jeg sette søkelys på andre, mindre belyste typer vold, som kvinner og jenter også møter i krig og konflikt.
I 2021 rapporterte FN 2,6 millioner registrerte flyktninger fra Afghanistan i verden, og 3,4 millioner internt fordrevet i Afghanistan, majoriteten av disse kvinner.
På grunn av de mange årene med konflikt i landet, har det vært flere bølger med flyktninger, både ut, men også inn i landet. Blant annet valgte tidligere flyktninger som følge av Sovjetunionens okkupasjon i 1979, eller under styret til Mujahedin og Taliban, å vende tilbake til Afghansitan etter USAs invasjon. De vendte tilbake med et ønske om å returnere til sitt hjemland og om å bygge Afghanistan opp igjen.
Det viste seg å være alt annet enn problemfritt. De ble mottatt med få arbeidsmuligheter, og få bomuligheter. Mange var nødt til å bo i telt. Dessuten hadde flere dårlig utdanning og dårlig tilgang til helsetjenester. I tillegg til at de som returnerte hadde bodd i andre land, og kom tilbake med nye ideer, holdninger, dialekter, og så videre. Dette kunne skape et skille mellom de returnerte flyktningene, og de som ble igjen.
Intervjuet tidligere minister
Jeg var utrolig heldig og fikk intervjue en tidligere minister i den Afghanske regjeringen, Fawzia Ehsani. Å intervjue henne var en stor hjelp, siden hun kunne gi meg innsyn i kulturen og hvordan det var å være kvinne i Afghanistan. Jeg hadde også muligheten til å spørre henne om områder eller temaer som jeg hadde kommet over mens jeg samlet informasjon.
Når vi diskuterte de geografiske variasjonene i landet, forklarte hun hvordan klesstiler forandrer seg i de forskjellige provinsene.
Kabul er den minst konservative provinsen, noe som kanskje ikke er så overaskende siden det er hovedstaden. Hijab og burka er kjente hodeplagg som skaper mye diskusjon i Vesten. Det blir ofte sett på som at hodeplagget undertrykker Islamske kvinner. Men det kan også bli sett på som at hodeplagget holder samme funksjon som alle andre klesplagg. For eksempel, har skolene i England uniformer som du må ta på for å få tilgang til klasserommet. Slik er det også med kvinnene i de afghanske provinsene, som bruker hijab og burka for å ha tilgang til offentlige rom. De bruker også hodeplagg av hensyn til utdanning og egen sikkerhet. Ved å bruke hodeplagg, får kvinner tilgang til rom som de ellers ikke ville fått.
Kvinner lavere prioritert enn menn
Afghanistan har rundt fjorten forskjellige etniske grupper med deres egne kulturer, tradisjoner og historie. Når det kommer til hvordan vi snakker om og forholder oss til Afghanistan, er det fokusert alt for lite på mangfoldet i kulturen og befolkningen. Ofte gir diskusjonene et generalisert bilde av Afghanistan.
Når vi diskuterer vold under krig og konflikt er det viktig å ta i betraktning at det ikke skjer i et vakuum. Eksterne faktorer forandrer omstendighetene om hvor og hvordan vold skjer. Krig og konflikt tiltrekker også flere voldelige aktører, som påvirker vold i forskjellige stadier.
Hvis en klasebombe tar livet av en far eller ektemann, eller påfører ham store skader, kan dette skape økonomiske problemer for de overlevende.
Ta eksempelet med klasebomber: når bombene treffer bakken kan de enten eksplodere, hvor konsekvensene er død eller store skader.
Hvis en klasebombe tar livet av en far eller ektemann, eller påfører ham store skader, kan dette skape økonomiske problemer for de overlevende. Hvis det derimot er en kvinne som blir påført store skader, kan det føre til at hun ikke mottar den medisinske hjelpen hun trenger. På grunn av geografien i landet, kan ulykken inntreffe langt unna et sykehus eller lege, som kan være en annen forklaring på at hun ikke mottar behandling.
Den andre muligheten, som viser at dagens krigføring kan få voldelige konsekvenser om mange år, er at klasebomber borer seg inn i bakken og blir liggende. Bomben er kjent for å være ustabil, og er blitt brukt siden Sovjetunionens okkupasjon av landet.
Selv i dag forekommer eksplosjoner av gamle klasebomber fra sovjettiden. De er sprett utover store deler av Afghanistan, konsekvensen er at flere områder er ulevelig.
Vold har en dominoeffekt vi må ta i betraktning. Vi kan ikke bare se på hva slags vold som blir påført i situasjonen og hva som er den umiddelbare konsekvensen. Det er ikke bare klasebomber som fører til vedvarende vold. Nye voldelige situasjoner kan oppstå på grunn av økonomisk usikkerhet, eller mangelen på medisinsk hjelp. Derfor er viktig å forske mer på vold, så vi har en bedre forståelse om hvordan krig og konflikt påvirker kjønnsbasert vold i det lange løp.
