I Masterbloggen inviterer vi personer som har skrevet masteroppgave om kjønn eller med kjønnsperspektiver til å skrive et innlegg om masteroppgaven sin. Skribenten er ansvarlig for meningsytringer og faglig innhold. Ta kontakt med redaksjonen dersom du ønsker å skrive: post@kilden.forskningsradet.no.
De fleste har en klar formening om abort. Blir man derimot møtt med begrepet «assistert reproduksjonsteknologi», vil nok mange trekke på skuldrene. Dersom de visste hvilke medisinske praksiser som inngår i definisjonen av dette begrepet, ville nok meningene blitt sterkere.
Overordnet sett er assistert reproduksjonsteknologi fertilitetsbehandlinger som har som mål å hjelpe individer eller par med å få barn. Eksempler på dette er assistert befruktning, prøverørsbefruktning og surrogati.
Både abort og assistert reproduksjonsteknologi handler om retten til selv å velge når og om man vil få barn. Samlebetegnelsen for disse rettighetene er reproduktive rettigheter.
Reproduksjonsteknologier skaper ulike etiske problemstillinger.
Den største forskjellen mellom disse to reproduktive rettighetene er at mens reproduksjonsteknologi tilrettelegger for svangerskap, har abort som hensikt å avslutte det. Dermed er det interessant å se nærmere på hvordan stater regulerer disse reproduktive rettighetene, og hva folk tenker om dem. I masteroppgaven min stilte jeg blant annet følgende spørsmål:
- Er abort og reproduksjonsteknologi like tilgjengelige?
- Er de like tilgjengelige for alle?
- Er folk som er negative til abort, også mer skeptiske til assistert reproduksjonsteknologi?
- Kan oppfyllelsen av noens reproduktive rettigheter komme på bekostning av andre?
- Masteroppgave: Attitudes Towards Assisted Reproductive Technology (ART) and Abortion: Evidence from Europe
- Studiested: Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo
- Eksamensår: 2022
I masteroppgaven min redegjør jeg for hvordan landskapet av reproduktive rettigheter i Europa ser ut i dag. Jeg undersøker også om de samme forklaringsmodellene for holdninger til abort kan forklare holdninger til assistert reproduksjonsteknologi.
For å gjøre dette bruker jeg data fra European Values Study, som jeg analyserer ved hjelp av kvantitative metoder. Mens retten til abort og folks holdninger til abort er godt belyst innenfor statsvitenskapelig forskning, vet vi mye mindre om hvordan assistert reproduksjonsteknologi håndteres politisk og hvilke holdninger folk har til disse.
Stor uenighet om reproduksjonsteknologi
Det er viktig med rettigheter som sikrer reproduktiv autonomi for individer uavhengig av kjønn. Allikevel er det viktig å understreke at slike rettigheter i størst grad påvirker kvinner og mennesker med livmor. I forskningslitteraturen på området diskuterer man gjerne reproduktive rettigheter, som retten til abort og assistert reproduksjonsteknologi, under ett.
For å få en idé om hvordan stater forholder seg til disse rettigheter, ser jeg på den europeiske lovgivningen for abort og assistert reproduksjonsteknologi. De ulike europeiske landene regulerer tilgangen til abort med ulik grad av strenghet: Mens abort inntil uke 12 er tillatt i land som Norge, Tyskland og Italia, er abort i Polen, Malta, Andorra, Vatikanet, og Liechtenstein ulovlig eller svært strengt regulert.
Til tross for vedvarende abortmotstand i Europa, går den generelle utviklingen i retning av mer liberal lovgivning.
Til tross for vedvarende abortmotstand i Europa, går den generelle utviklingen i retning av mer liberal lovgivning.
Når det gjelder assistert reproduksjonsteknologi, er det lovgivning som regulerer disse fertilitetsbehandlingene i alle europeiske land bortsett fra Albania, Bosnia-Hercegovina, Irland, Romania and Ukraina. Samtidig varierer det sterkt hvilke behandlinger som er tillatt i ulike medlemslandene, og hvem som har tilgang til dem. Med andre ord er det ingen europeisk konsensus om hvordan man burde regulere reproduktive rettigheter.
Barn på bekostning av andres kroppslige autonomi?
I dag blir reproduksjonsteknologi i økende grad benyttet av individer og par som opplever utfordringer knyttet til fertilitet. FN definerer reproduktive rettigheter som folks rett til «å bestemme fritt og ansvarlig antallet, mellomrommet, og tidspunktet til å få barn og å ha informasjonen og midlene til det» (FN, 1995, s. 43).
Reproduksjonsteknologi kan være et verktøy for å oppfylle disse reproduktive rettighetene.
Mens abort i stor grad har vært ansett som en kvinnesak, har reproduksjonsteknologi hatt et mer komplisert forhold til kvinnebevegelsen. Utviklingen av reproduksjonsteknologi var tidligere kritisert for å bidra til å opprettholde et kvinnelig morsideal.
I dag rettes mye av kritikken fra de som jobber for kvinners rettigheter mot surrogati. Mens assistert befruktning er en relativt enkel prosedyre, er surrogati mer inngripende.
En surrogat er en kvinne som blir befruktet ved hjelp av reproduksjonsteknologi for å bære frem et barn for et annet individ eller par. Ettersom surrogati krever en kvinnelig tredjepart, kan man diskutere i hvilken grad surrogati bidrar til å kommersialisere og utnytte menneskekroppen, og spesielt kvinnekroppen.
Med andre ord, reproduksjonsteknologier skaper ulike etiske problemstillinger. For eksempel krever noen av disse teknologiene at vi tenker rundt hvordan hensynet til barnløse personer blir vurdert opp mot surrogatmødre og andre involverte i prosessen.
Abortdebatten fortsetter
Abort er som sagt lovlig i de fleste europeiske land. Allikevel fortsetter debatten både når det gjelder å innstramme og liberalisere abortlovgivning.
I abortdebatten har det vært varige konfliktlinjer mellom de ulike politiske grupperingene. Politiske partier har hatt tydelige standpunkt, og velgere på venstresiden er generelt mer positive til en liberal abortlovgivning enn velgere på høyresiden. På 1970- og 1980-tallet var abortsaken til og med en av de viktigste sakene for nordmenns stemmegivning. Selv om abort ikke er like avgjørende for stemmegivningen i dagens Europa, så er politiske tilhørighet fremdeles en velkjent forklaringsfaktor for å forstå folks holdninger til abort.
Videre peker forskning på at religiøsitet er viktig for folks holdninger til abort. I Europa har de kristne tradisjonene, og spesielt den katolske kirken, vært kritiske til abort med mindre det er for å redde morens liv. Dette gjenspeiles også i individuelle holdninger. Religiøse individer har et gjennomgående mer konservativt syn på moralske spørsmål, inkludert abortspørsmålet.
Generelt er europeiske individer mer positive til reproduksjonsteknologier enn abort.
Når det kommer til reproduksjonsteknologi derimot, tilbyr ikke forskningslitteraturen like tydelige forklaringer.
Som nevnt tidligere, faller abort inn under reproduktive rettigheter. I oppgaven min undersøker jeg derfor om vi kan benytte oss av noen av de samme forklaringene for abort for å forstå folks holdninger til reproduksjonsteknologier, som IVF, (in vitro-fertilisering) og surrogati.
Generelt er europeiske individer mer positive til reproduksjonsteknologier enn abort. For å undersøke hva som forklarer folks holdninger, gjennomfører jeg en kvantitativ analyse av spørreundersøkelser.
Resultatene mine indikerer at både politiske og religiøse faktorer forklarer folks holdninger til både abort og reproduksjonsteknologier i Europa.
Religiøsitet og politisk standpunkt forklarer imidlertid i større grad hvorfor folks holdninger til abort varierer enn hvorfor holdningene til reproduksjonsteknologi varierer. Dette forteller oss at selv om både reproduksjonsteknologier og abort faller under kategorien reproduktive rettigheter, kan vi forklare folks holdninger på en mer fullstendig måte ved å undersøke dem hver for seg.
Selv om vi ønsker at flest mulige skal få sine reproduktive rettigheter ivaretatt, må vi også reflektere rundt i hvilken grad det å oppfylle disse rettighetene kan gå på bekostning av andre individer. Ettersom reproduktive rettigheter omfavner så mye forskjellig, må vi studere de ulike typene rettigheter hver for seg for å kunne forstå hva som forklarer folks holdninger.
