Internasjonal adopsjon står overfor sin største holdningsendring – fra en vinn-vinn-situasjon til anklager om menneskehandel med barn, skriver Amanda Scheie Orellana. 

Kroniske underlivssmerter er et folkehelseproblem, men kvinnene som rammes får ikke hjelpen de trenger. Åshild Svensson har studert blogginnlegg om hvordan de håndterer sykdommene.

Bør vennskap behandles på linje med den tradisjonelle kjernefamilien? Vebjørn Kløgetvedt har utforsket vennskap og familie med skeiv teori i sin masteroppgave.

– Dirigentutdannelsene må endre på den voldsomme objektiviseringen av kvinner. Det sier Hannah Howard Andresen, prisvinner for beste masteroppgave ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning.

Synet på kjønn, barn og foreldreskap er stadig i endring. Elisabeth Stai har sett nærmere på kjønnsbevisst foreldreskap i sin masteroppgave.

Selv om Concha Espina så morsrollen som viktigst, var hun kritisk til kvinners manglende muligheter til å ta egne beslutninger. Gabriele Leguina-Morel har skrevet om forfatterskapet, Maragata-sfinxen, og livet på den spanske landsbygda i tiden rundt romanen.

Samfunnet, diagnoser, lovverk og media har bidratt til å forme transpersoners historie i Norge, skriver Emilie Lekve. 

Hva kan tre kritikerroste norske filmer fra 2021 fortelle oss om kvinnerollen av i dag? Det har Maria Børja undersøkt i sin masteroppgave.

Som liten elsket hun å høre bestemoren fortelle eventyr. Nå har Andrine Franzen fått Åse Hiorth Lerviks pris for masteroppgaven sin om Snøhvit og Rødhette.

Ved å utfordre tradisjonelle forestillinger om kjønn, identitet og moderskap, bidrar Bairds verk til den pågående diskusjonen om feministisk kunst i Norge, skriver Maria Tripodianos.

Det er ulike grunner til at menn og kvinner blir aleneboende. For noen kvinner er det et valg. Og flere menn som lever alene mangler samlivserfaring. Det fant Elise Donberg i sin masterstudie.

I sin masteroppgave har Johanne Emilie Christensen undersøkt hvordan skeivt begjær, makt og kjønnsnormer er i spill i den erotiske romanen Big Deal.

Guttene hadde et mer avslappet kroppsspråk mens de pratet høyt foran klassen. Jentene brukte i større grad språkdempere som «kanskje» og «tror jeg», skriver Karin Ressås Glendenberg som har skrevet masteroppgave om kjønnsforskjeller i skolen.

I Etiopia har mange studenter ubeskyttet sex fordi de frykter reaksjonene mot sex utenfor ekteskapet. Susanne Rolandsen skrev masteroppgave om seksuelle praksiser blant studenter på universitet i Addis Ababa.

Fem prosent kvinner søker seg til bygg og anleggsbransjen. Med så lav rekruttering har vi ikke råd til å skremme vekk de få som begynner, og forsterke bransjens image som røff og «skitten», skriver Kathrine Fagerli Nilsen.