Prisen for beste masteroppgave med kjønnsperspektiv levert ved Universitetet i Oslo i 2022, gikk til Sandra Hansen.

Abort handler om mer enn svangerskapsavbrudd. Det omhandler reproduksjon, reproduktive beslutninger, kvinnehelse, kvinnekropp og kvinnesak, skriver Tilla Solli i sitt blogginnlegg.

Vi vet mye om kjønn og akademia, både som arbeidsplass og innen kjønnsdelte utdanningsvalg. Men hva tenker studentene på kjønnsdelte fag om dette, spør Maren Teresie Garmann Launes. Hun har skrevet første innlegg i Kildens masterblogg.

Sigrid Gabrielsen og Sara Toffanin vant denne uken Åse Hiorth Lerviks pris for sine masteroppgaver om kjønn.

Thea Johanne Prytz Hammarqvist har skrevet om en hundre år gammel japansk roman som utfordret ideen om heterofilt ekteskap som det eneste riktige for kvinner.

Kystens fremtid er avhengig av at det finnes levedyktige lokalsamfunn, med muligheter for både kvinner og menn, skriver Emma Johanne Ingebrigtsen.

Åse Hiorth Lerviks pris for beste masteroppgaver med kjønnsperspektiver går i år til Ibrahim Mohammed Larry og Jennifer Britt Lundberg Hansen.

Sunniva Rivedals masteroppgave belyser hvordan kroppen fortsetter å spille en sentral rolle i omsorgserfaringene til småbarnsmødre.

Åse Hiorth Lerviks priser for beste masteroppgaver med kjønnsrelatert tema og perspektiver gikk til Kjellaug Kornstad og Caroline Itland.

Sadik Qaka fikk STK-prisen for beste masteroppgave med kjønnsperspektiv fra 2019 ved Universitetet i Oslo. Juryen mener oppgaven er teoretisk nyskapende og akutt samtidsrelevant.

Maria Darwish vant STK-prisen for beste masteroppgave med kjønnsperspektiv ved UiO i 2018. Hun har sett nærmere på miljøengasjementet til nordiske høyreekstremister.

To utvekslingsstudenter ved urfolksstudier og fredsstudier i Tromsø stakk av med prisene for årets beste mastergrader om kjønn. De har skrevet om marginaliserte kvinner i Malaysia og Uganda.

Etter et feltarbeid ikledd hijab på Grønland torg vet Tonje Baugerud noe om hvordan det er å bli møtt som en tildekket muslimsk kvinne. Hun vant nylig pris for beste masteroppgave med et kjønnsperspektiv ved Universitetet i Oslo.

I de historiske dramaene om hekseprosessene var heksene mer enn ofre, de var også samfunnskritikere. I sitt prisverdige masterprosjekt viser Janet Handley hvordan dramaets hekser illustrerer kvinnerollen i 1600-tallets Storbritannia.

I diktene til poeten og presten John Donne leser vi en skepsis mot overtro og etterliv. Han mente også at kjærlighet trives best i en blodvarm kropp, uavhengig av kjønn.