Samfunnet, diagnoser, lovverk og media har bidratt til å forme transpersoners historie i Norge, skriver Emilie Lekve. 

Hva kan tre kritikerroste norske filmer fra 2021 fortelle oss om kvinnerollen av i dag? Det har Maria Børja undersøkt i sin masteroppgave.

Som liten elsket hun å høre bestemoren fortelle eventyr. Nå har Andrine Franzen fått Åse Hiorth Lerviks pris for masteroppgaven sin om Snøhvit og Rødhette.

Ved å utfordre tradisjonelle forestillinger om kjønn, identitet og moderskap, bidrar Bairds verk til den pågående diskusjonen om feministisk kunst i Norge, skriver Maria Tripodianos.

Det er ulike grunner til at menn og kvinner blir aleneboende. For noen kvinner er det et valg. Og flere menn som lever alene mangler samlivserfaring. Det fant Elise Donberg i sin masterstudie.

I sin masteroppgave har Johanne Emilie Christensen undersøkt hvordan skeivt begjær, makt og kjønnsnormer er i spill i den erotiske romanen Big Deal.

Guttene hadde et mer avslappet kroppsspråk mens de pratet høyt foran klassen. Jentene brukte i større grad språkdempere som «kanskje» og «tror jeg», skriver Karin Ressås Glendenberg som har skrevet masteroppgave om kjønnsforskjeller i skolen.

I Etiopia har mange studenter ubeskyttet sex fordi de frykter reaksjonene mot sex utenfor ekteskapet. Susanne Rolandsen skrev masteroppgave om seksuelle praksiser blant studenter på universitet i Addis Ababa.

Fem prosent kvinner søker seg til bygg og anleggsbransjen. Med så lav rekruttering har vi ikke råd til å skremme vekk de få som begynner, og forsterke bransjens image som røff og «skitten», skriver Kathrine Fagerli Nilsen. 

Vulvodyni rammer mellom ti til femten prosent av alle kvinner globalt. Kan hypnose ha effekt i behandling av smerte ved vulvodyni? Det utforsket Charlotte Lilleeng i sin masteroppgave.

Kunstneren Ludvig Karsten er tema i Luisa Auberts masteroppgave, hvor hun utforsker malerens forhold til kvinner, kropp og feminine rom. 

I dag sier mange «transperson» og «seksuell orientering» i stedet for «transvestitt» og «legning». Flere har også begynt å kalle seg skeive. Hva sier det om kulturen rundt? spør Arne Skjævesland i masterbloggen. 

Tidligere masterstudent Isak Løberg Jacobsen har intervjuet transmenn og ikke-binære personer med transmaskulin identitet om graviditet. 

I tidlig moderne tid hadde kvinner flere, tyngre og mer varierte arbeidsoppgaver enn mange tror, skriver Astrid Marie Fossan i masterbloggen. 

I norske barnehager snakker man fremdeles om «jenteting» og «gutteting», skriver Eline Kirkhusmo i masterbloggen.