Ristende rumper, homofobe hip hop-ere, styla syngedamer og hypermacho «kukkrock». Musikkvideoenes verden er full av klisjeer om kjønn, rase, klasse og seksualitet. Men utfordrende unntak finnes, ifølge musikkviter Marita Buanes.

Nigerianske kvinner i prostitusjon framstilles som ofre for svart magi. De strukturelle forholdene – den sviktende europeiske migrasjonspolitikken – faller bort fra debatten. Det hevder Synnøve Økland Jahnsen, som har undersøkt norske avisers dekning av nigerianske prostituerte.

Forklaringen på gutters skoleproblemer ligger hos skolen og samfunnet, ikke hos guttene. Det hevder pedagog May-Britt Revheim Brekke. Hun etterlyser mer kjønnsdebatt i skolen.

Domstolene bruker loven feil i voldtektssaker der offeret har psykiske lidelser eller er psykisk utviklingshemmet. Anne Jorun Bolken Ballangrud har gått gjennom 69 overgrepssaker og funnet flere eksempler på at forbrytelser som ifølge loven er voldtekt, i stedet dømmes som utnyttelse, som har en mye lavere strafframme. – Oppsiktsvekkende, mener juristen.

Historiske tilbakeblikk kan gi nye perspektiv på homopolitikken. Måter å forstå seksualitet og identitet endrer seg kontinuerlig, sier Stine Bøe, som har skrevet masteroppgave om kjærlighetsforhold mellom menn i skjønnlitteraturen.

– Å være den rette typen mann er helt avgjørende for å være valgbar som president i USA, sier Stine Helena Svendsen. Hun har skrevet masteroppgave om kjønnssymbolikk i amerikanske presidentvalgkamper, og mener presidenten mer og mer minner om en klassisk patriark.

– Hijab berører maktspørsmål, men ofte på andre måter enn vi tror. Det sier antropologen Kristin Engh Førde som har forsket på unge Oslojenters bruk av hijab. Hun mener det religiøse sløret får for stor plass i offentlig debatt, og setter spørsmålstegn ved om fokuset bidrar til å gjøre muslimske jenter friere.

Hva håper østeuropeiske kvinner å oppnå når de kommer som prostituerte til Norge? I en ny masteroppgave presenterer Irina Polyakova prostituerte kvinners håp, virkelighet og muligheter.

Nyere norsk barnelitteratur mangler heltinner! Det slår litteraturviteren Nina Méd fast. Hun har lett etter gode heltinnemodeller i barnelitteraturen, og funnet sørgelig få. – Fortsatt må vi faktisk tilbake til Frøken Detektiv og Pippi Langstrømpe for å finne gode beskrivelser av jenter som er handlende, uavhengige hovedpersoner i det offentlige rom, sier hun.

Kan man være et offer uten samtidig å bli fratatt sin verdighet? Sosiolog Helga Eggebø har utforsket offerbegrepets karriere fra 1970-tallets kamp mot vold mot kvinner til 1990-tallets individualisme. – Vi trenger et offerbegrep som er en karakteristikk av relasjoner, ikke av individet, sier hun.

Massevoldtekter ser ut til å være en nærmest uunngåelig følge av krig. Hvorfor og hvordan blir alminnelige unge menn forvandlet til brutale overgripere i uniform? Det er spørsmålet Anja Enger forsøker å besvare i sin masteroppgave i kriminologi.

Menn med kreft synes mannlige leger er for røffe og for kjappe. Derfor foretrekker mange kvinnelige leger. En utfordring for helsevesenet, mener sosiolog Kari-Anne Bjørnerud.

I vår tid flommer aviser og tv over av personlige historier og betroelser. Men det er for lettvint å hevde at det private gjør mediene mindre maktkritiske, mener sosiolog Unn Conradi Andersen.

At far tar permisjon det første året er ingen garanti for at han lærer seg omsorgsjobben. Hvilke holdninger han har til sin egen rolle er vel så avgjørende. Det hevder Anette Meling, som har forsket på hvordan foreldre fordeler permisjon og omsorgsoppgaver når de får baby i hus.

En skikkelig mann jobber fulltid og gir alt for jobben. Ved å spille på tradisjonelle maskuline dyder som yrkesstolthet, ansvar og æresfølelse driver arbeidslivet arbeiderklassemenn vekk fra familien, ifølge sosiolog Erik Koldre.