Er du homo, eller?

Er du homo, eller?

Det har vært satset stort på tiltak mot mobbing i skolen i de senere årene, men antimobbe-programmene, som Olweus-programmet, tar ikke spesifikt tak i homofobisk erting og mobbing. Det mener Hilde Slåtten at de bør gjøre.

Mer om LHBTI
Erting med homo-ord kan oppfattes negativt av homofile og lesbiske som overhører den.

Hilde Slåtten er forskningsassistent ved HEMIL-senteret i Bergen, og har i sin masteroppgave sett på korrelasjonen mellom erting med homo-ord og psykisk helse blant unge homofile og lesbiske.

Erting

Slåtten valgte å fokusere på erting, ikke mobbing, i sin studie. Mobbing vil alltid være en utelukkende negativ handling, mens erting kan inngå i en lekende og hyggelig setting. Mobbing er systematisk trakassering som det finnes retningslinjer for å slå ned på. Erting kan i mye større grad foregå uten at lærere tar tak i det.

– Erting med homo-ord kan bli brukt som negative skjellsord, eller det kan bli brukt som en måte å erte på en hyggelig måte. Ertinga kan i så måte oppleves ufarlig av den det rettes mot, mens det allikevel kan oppleves negativt av andre som overhører det, sier Slåtten. Det vil si at homofile og lesbiske ofte vil oppleve det som krenkende at deres klassekamerater bruker ord som ”homo” når de kritiserer hverandre eller utrykker noe som er negativt.  Grunnlaget for at homo-ord kan brukes til erting er en felles kulturell forståelse om at homofili er noe negativt.

Hun mener derfor at det bør være nulltoleranse på bruk av slike ord i erting, uansett om sammenhengen er positiv eller negativ.

Helseproblemer

Lesbiske, homofile og bifile står i større grad enn heterofile ungdommer i fare for å utvikle psykiske helseproblemer, å vurdere selvmord eller å delta i risikoatferd som rusmisbruk.


Hilde Slåtten (foto: Heidi Elisabeth Sandnes).

– Det er ikke noe indre i disse ungdommene som er årsak til dette, det at de har det vanskelig har mest sannsynlig ytre årsaker. Det kommer kanskje av at samfunnet har negative holdninger til homofili, sier Slåtten.

Hilde Slåtten foretok en spørreundersøkelse blant lesbiske, homofile og biseksuelle ungdommer i alderen 16 til 20 år. Hun rekrutterte via lokale avdelinger av Skeiv Ungdom, og via nettsiden Gaysir og magasinet Blikks nettside, og fra deltakere på to homofestivaler.

– Innenfor rammene av en master var det dessverre ikke mulig å rekruttere et representativt utvalg, og jeg fikk tilbakemeldinger fra ungdom som ikke er åpnet homofile om at det hadde vært bedre om undersøkelsen lå på nett, fordi de ikke ønsket å få den sendt hjem til seg i posten, forteller Slåtten. Undersøkelsen består altså stort sett av åpent homofile som har et homofilt nettverk. Det er vanskelig å si om disse er mer eller mindre ressursterke enn flertallet av homofil ungdom.

Gutter oftere ertet – jenter mest deprimerte

I likhet med for internasjonale studier, var det blant Slåttens respondenter stor forskjell i hvor ofte gutter og jenter blir ertet med homo-ord.

– Gutter blir ertet oftere, og av flere personer, forteller Slåtten. 81 prosent av hennes mannlige respondenter hadde opplevd slik erting mot sin egen person, mot 39 prosent av jentene. Ved spørsmål om man hadde opplevd erting av medelever, oppga hele 96 prosent at de hadde overhørt slik erting rettet mot gutter, 49 prosent mot jenter.

– Det blir nok fortsatt oppfattet som mer negativt å være homofil enn lesbisk, mener Slåtten.

Men i likhet med befolkningen som helhet i denne aldersgruppen, er det jentene i undersøkelsen som i størst grad viser depressive symptomer.

Overraskende funn

På basis av kunnskap om mobbing/erting generelt, og på internasjonale studier av homofobisk erting, forventet Slåtten å finne at ungdommer som hadde vært utsatt for erting personlig i større grad enn andre ville utvikle depressive symptomer. Det fant hun imidlertid ikke i sin studie – og hun fant heller ikke at det hadde særlig betydning å overhøre erting av andre av samme kjønn.

– Det mine tall viser er at det er en signifikant sammenheng mellom det å oppleve erting av personer av motsatt kjønn, og depressive symptomer, forteller Slåtten, som inntil en mer representativ studie er gjort av temaet bare kan gjette på hva forklaringen på dette kan være.

– Det er kanskje vanligere for homofile og lesbiske enn heterofile å identifisere seg med og ha venner av motsatt kjønn. Vi vet at det er en sammenheng mellom tilgang på mental støtte og psykisk helse, og kanskje får ungdommer på skoler hvor det er mye slik erting ikke den samme støtten, mener hun. Slåtten er også åpen for at det kan være feil i hennes begrensete materiale, og understreker at en representativ kartlegging av homofobisk erting er nødvendig.

Men sammenhengen er såpass klar både i Slåttens undersøkelse og i internasjonale studier, at hun ikke er i tvil om at ertinga har en negativ effekt, og at tiltak må igangsettes.

Må inn i antimobbe-kampanjer

– Kampanjer som Olweus-programmet har gode resultater mot mobbing og erting, men tar ikke spesifikt tak i homofobisk erting. Jeg håper at dette kan bli endret, sier Slåtten. Hun mener at lærere ofte ikke ser på homofobisk erting som problematisk, fordi de oppfatter det som vennskapelig lek mellom venner. Lærere må derfor bevisstgjøres om hvordan effekten av denne ertinga kan ha betydning også for dem som står ved siden av.

Etter at hun ble ferdig med masteroppgaven har Hilde Slåtten vært ansatt som forskningsassistent på HEMIL-senteret, hvor hun i samarbeid med Norman Anderssen og Ingrid Holsen har jobbet med å utvikle og prøve ut tiltak for forebygging og håndtering av homofobisk erting på ungdomsskoler i Hordaland, Sogn og Fjordane og Rogaland. På bakgrunn av lærernes erfaringer med å implementere tiltakene har de laget et ressurshefte for lærere om førebygging og handtering av homofobisk erting i ungdomsskolen.