– Dette er ikke akseptabelt. Ingen voksne ville tolerert slik oppførsel. Så vi må undersøke hva som faktisk skjer og hvordan det påvirker ungdommene våre, sier forsker Hilde Slåtten.

I norske barnehager snakker man fremdeles om «jenteting» og «gutteting», skriver Eline Kirkhusmo i masterbloggen. 

Barnehageansatte både ønsker og mener selv de behandler gutter og jenter likt. Men forskningen viser noe annet.

Foreldre har bekymret seg for barn og unges, og særlig gutters tidsbruk på dataspill i 30 år. Samtidig er det en uro for at jenter faller fra i dataspill-verdenen.

Stadig flere skoleungdommer sliter psykisk. Jenter sliter tre ganger så mye som guttene, og stresser mest med skolen.

Ein ny studie viser at menn som vel mannsdominerte yrkesutdanningar, får høgare løn, oftare fast jobb og bruker mindre velferdstenester enn kvinner i typiske kvinneyrke.

Fjorårets mest leste artikkel i Kildens nyhetsmagasin handler om maskulinitet i norsk black metal. Andre temaer som har opptatt leserne våre er valg av etternavn, kvinnehelse og singelliv.

Uten kjønnsperspektiv innen en rekke samfunnsområder forsømmer vi å studere spørsmål som er viktige både for individer og for samfunnet, skriver Ingerid Bø.

Løn og lite erfaring med barn er blant årsakene til at fleire kvinner enn menn blir lærarar. Men det skortar på kunnskap og tiltak for å å få fleire menn inn i skulen, skriv Runa Brandal Myklebust.

Vi må unngå statistiske overforenklinger når vi skal undersøke hvorfor gutter og jenter presterer forskjellig i utdanningsløpet, skriver Kristoffer Chelsom Vogt.

De ansatte i barnehagen behandler gutter og jenter forskjellig, viser studier.

Uavhengig av utdanning får guttene mer lønn, oftere fulltid og oftere fast jobb, sier forskere. De ønsker å nyansere debatten om kjønn i skolen.