Bare ti prosent av ansatte i norske barnehager er menn. Tidligere forskning har vist at ansatte i barnehager behandler gutter og jenter ulikt. En ny studie tyder på at mannlige ansatte oppmuntrer barna til mer fysisk aktivitet ute, og de kvinnelige til roligere leker. Men gjelder det både for gutter og jenter? Og vil flere mannlige ansatte automatisk føre til at gutter og jenter behandles mer likestilt i barnehagen?
– Jeg har sett på hvordan mannlige og kvinnelige ansatte stimulerer jenter og gutter til fysisk aktivitet i barnehagens uteområde, forteller Bente Gurine Kvitvær Nordmo.
Nordmo er førsteamanuensis og stipendiat ved Universitetet i Stavanger og artikkelen inngår i hennes doktoravhandling med samme tema.
Bente Gurine Kvitvær Nordmo er stipendiat og førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger (UiS).
Artikkelen «Tracking possible differences between female- and male staff in promoting physical activity towards girls and boys in the outdoor playground of the kindergarten»er skrevet sammen med førsteamanuensis Aud Torill Meland ved UiS.
Nordmo har observert barn og ansattes utelek og intervjuet de ansatte, ved to avdelinger i en barnehage. I tillegg har barna hatt på seg aktivitetsmålere. Denne artikkelen baserer seg på observasjonene, mens funnene fra intervjuene og analysene av aktivitetsmålerne blir behandlet i to andre artikler.
Viktig med fysisk lek i barnehagen
– At barn er fysisk aktive er viktig både for den psykiske, fysiske og motoriske utviklingen, sier hun.
– Verken i Norge eller internasjonalt oppfyller man disse kravene. Tvert imot, vi lever i et stadig mer stillesittende samfunn, noe som er skremmende med tanke på barns utvikling og helse.
Nordmo har ikke funnet andre studier som har sett spesifikt på hvordan menn og kvinner i barnehager leker med jentene og guttene ute.
– Det er forsket mye på kjønnsforskjeller i aktivitetsnivået hos barn i barnehage- og skolealder som viser at gutter i snitt er mer aktive enn jenter, forteller Nordmo.
– Men jeg har ikke funnet noen annen forskning som har sett på hvordan barnehagepedagogen sitt kjønn kan spille inn på aktivitetene de igangsetter med jentene og guttene i barnehagens uteområde.
Nordmo gjorde feltarbeidet i en vanlig norsk barnehage som følger retningslinjene i rammeplanen fra Barne- og familiedepartementet. I tillegg var det et kriterium at det jobbet mannlig ansatte i barnehagen.
– Barnehagen hadde to avdelinger, én med to mannlige og tre kvinnelige ansatte, og én med fem kvinner, forteller hun.
– Til sammen gikk det femti barn i barnehagen, 28 jenter og 22 gutter, som jeg observerte to–tre timer hver dag i to uker. Målet var å få et innblikk i hverdagen i barnehagen, og gå inn med et mest mulig åpent blikk.
Tradisjonelle holdninger blant ansatte
Forskningsspørsmålet Nordmo stiller i artikkelen er: Hvordan stimulerer mannlige og kvinnelige ansatte jenter og gutter til fysisk aktivitet i barnehagens uteområde?
– Tidligere forskning har funnet en del stereotypiske holdninger blant barnehageansatte, som at menn er mer fysiske enn kvinner, og forskjellige holdninger til gutter og jenter, forteller Nordmo.
– Jeg så at de mannlige ansatte var litt mer forsiktige med jentene når de lekte herjeleker enn de var med guttene.
I Norge er 10 prosent av de ansatte i barnehager menn. Målet om å komme opp i 20 prosent ble vedtatt av Regjeringen i 1997, og skulle nås innen 2007. Men målet er fortsatt ikke nådd, påpeker Nordmo.
– Vi trenger flere menn i barnehager. Barna trenger mangfold, både når det kommer til relasjoner, læring og rollemodeller, sier Nordmo.
Mer spontane i leken
Et av Nordmos hovedfunn er at de mannlige ansatte var mer spontane i leken.
– Jeg så at mennene var mer fysiske i leken med barna og at de oftere satte i gang herjeleker, som for eksempel lekeslossing og bryting, forteller hun.
– Dette tiltrakk særlig guttene i barnehagen, men også jentene ble inkludert i slike leker.
Nordmo fant også at mennene i barnehagen behandlet gutter og jenter forskjellig i leken.
– Jeg så at de mannlige ansatte var litt mer forsiktige med jentene når de lekte herjeleker enn de var med guttene, sier hun.
De kvinnelige ansatte derimot, satte oftere i gang regelstyrt lek og øvelsesleker med barna, ifølge Nordmo.
– Kvinnene tok oftere med inneleker ut, som radio, tepper og duplo, eller tegnesaker. Det er jo egentlig det motsatte av fysisk aktivitet, forteller hun.
– Disse aktivitetene tiltrakk mest jenter, men også noen gutter. Spørsmålet er om dette bidrar til å bremse fysisk aktivitet blant jentene.
Unge kvinner lekte mer fysisk
I tillegg så Nordmo en tendens til at kvinnene som jobbet på avdelingen med menn, var litt mer fysisk aktive med barna i uteområdene enn kvinnene i den andre avdelingen.
– Det kan tyde på at kvinnene som jobbet med menn ble inspirerte til å igangsette mer fysisk aktive leker ute, sier hun.
Tidligere forskning viser dessuten at kvinner i tjueårsalderen og menn i førtiårsalderen er likere i personlighet når gjelder tilnærmingen til risikofylt lek, så alder kan også spille inn, påpeker Nordmo.
– Mitt inntrykk var at samtlige av de ansatte ønsket å behandle gutter og jenter likt.
– I barnehagen var det en mann på 47 og én kvinne på 26 på den ene avdelingen. Deres måte å være på i risikofylt lek var likere enn mellom de øvrige ansatte, noe som kan bekrefte denne forskningen.
Nordmo har ikke sammenliknet de ansattes utdanningsbakgrunn.
– Det er helt klart flere faktorer som spiller inn når det kommer til hvor fysisk aktive de ansatte i barnehagen er i lek med barna. For eksempel alder, sosial bakgrunn, utdanning, oppvekst og kultur. Men jeg har kun sett på kjønn.
De ansatte i barnehagen var tilsynelatende lite bevisste på at de behandlet gutter og jenter forskjellig i uteleken. Dette overrasket Nordmo.
– Mitt inntrykk var at samtlige av de ansatte ønsket å behandle gutter og jenter likt. Og de var i liten grad klar over at de behandlet dem forskjellig, sier hun.
Behandler gutter og jenter ulikt
Lisa Annika Brandt synes det er interessant at Nordmo fant at menn i barnehagen oppmuntret til mer fysisk lek og lek der barna oppmuntres til å utfordre seg selv, mens kvinnene oftere igangsatte roligere og mer regelstyrte leker.
– Men det er også interessant at Nordmo fant at den leken mennene i barnehagen tok initiativ til, tiltrakk seg flere gutter enn jenter, sier hun.
Brandt er universitetslektor ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Agder og skrev nylig en kronikk om at kjønn synes å påvirke hvilken form for lek barna oppmuntres til, og hvilken type lek som tolereres.
– Nordmos funn bekrefter en studie fra 2000 som fant at kvinnelige ansatte oppmuntret til roligere lek enn mannlige.
Ifølge Brandt har andre studier også vist at barnehagelærerens kjønn spiller inn på hvilke aktiviteter de setter i gang med barna, men også at de leker forskjellig med gutter og jenter.
– Flere forskningsprosjekter har vist at barnehageansatte av begge kjønn oppfordrer barna til kjønnsstereotypiske leker, sier hun.
– Så selv om det blir mer kjønnsbalanse i barnehagen er det ikke sikkert det fører til at barna blir behandlet mer likestilt.
Vil ha mer vekt på likestilling
Brandt vill gjerne ha flere menn i barnehagen, men mener at å ensidig fokusere på representasjon både i forskningen og politikken tar oppmerksomheten bort fra likestillingsarbeidet.
– For å rekruttere flere menn har man blant annet vektlagt at å være barnehagelærer er en ledelsesjobb og ikke bare omsorgsarbeid. Det mener jeg er å gå i feil retning, sier hun.
– Hvis man går ut ifra at å vektlegge ledelse for å rekruttere menn til barnehager, bidrar man til å forsterke kjønnsstereotypier.
– Både jenter og gutter tilbringer stadig mer tid foran en skjerm, og trenger mer enn noen gang å oppmuntres til fysisk aktivitet.
Brandt mener likestilling i seg selv bør være et argument for å få flere mannlige ansatte i barnehagen. Men hvis man for alvor skal jobbe med likestilling, bør både mannlige og kvinnelige ansatte utfordre og aktivt motarbeide kjønsstereotypier, understreker hun.
– Hvis den mannlige ansatte litt oftere setter seg ned og tegner med barna, mens den kvinnelige ansatte deltar i den fysiske leken, da begynner vi å snakke!
Vi lever i et kjønnet samfunn, og det må vi ta konsekvensen av, mener Brandt.
– Det betyr at vi aktivt må reflektere hva det gjør med oss i møtet med barna, sier hun.
– Jeg har hørt mange barnehageansatte si at de er kjønnsnøytrale og behandler barn likt, men forskningen viser altså det motsatte, sier hun.
Stadig flere barn i barnehage
Bente Gurine Kvitvær Nordmo ved UiS understreker at studien hun har gjort er forholdsvis liten og med et begrenset antall deltakere.
– Man må selvsagt være forsiktig med å trekke generelle slutninger på bakgrunn av en liten studie som dette. Samtidig bekrefter mine funn annen forskning på området, sier hun.
– Flere studier har vist at ansatte i barnehager behandler gutter og jenter forskjellig, og at menn er mer fysiske med barna.
I tillegg er det enda færre menn som jobber i barnehage i andre land enn i Norge, noe som også spiller inn på antallet studier som sammenlikner kvinnelige og mannlige ansatte, sier hun.
– Annen forskning på området består mest av studier som har sett på hvordan gutter og jenter leker forskjellig.
Nordmo håper studien kan bidra til at barnehagelærer-studenter og ansatte i barnehagen blir mer bevisste på rollen sin når det kommer til det å stimulere jenter og gutter til fysisk aktivitet.
– Både jenter og gutter tilbringer stadig mer tid foran en skjerm, og trenger mer enn noen gang å oppmuntres til fysisk aktivitet, sier hun.
– Drøyt 90 prosent av alle barn mellom ett og fem år i Norge går i barnehage og tilbringer mesteparten av sin våkne tid i barnehagen. Barnehagens rolle i å sørge for at barn er aktive i tråd med myndighetenes anbefalinger er derfor mer aktuell enn noen gang.
