Vi må unngå statistiske overforenklinger når vi skal undersøke hvorfor gutter og jenter presterer forskjellig i utdanningsløpet, skriver Kristoffer Chelsom Vogt.
Gutter har et større aktivitetsbehov som ikke matcher skolens krav om stillesitting, konsentrasjon og selvregulering. Derfor vil jentene ofte komme bedre ut enn guttene, mener forsker.
Mandag presenterte Stoltenbergutvalget 63 forslag til tiltak mot kjønnsforskjeller i skole og høyere utdanning. Forskjellene handler om gutters modning, men også om motivasjon, sier forskere.
Er guttene skolens tapere? Og er skolen best tilpasset jenter, eller blir de syke av skolestresset? I episode 19 går vi inn i hva kjønnsforskjellene i skoletiden egentlig betyr.
Det er ikke bare forskjellene mellom jenter og gutter som er vesentlig for hvordan elever gjør det i skolen. Dette må vi snakke mer om, mener skoleforskere.
Jenter i ungdomsskolen oppgir en lav interesse for matte, til tross for at de er like glade i å løse matteoppgaver som guttene, viser ny studie ved Universitetet i Bergen.
Flest gutter begynner ett år senere på skolen og flest jenter begynner tidligere. Men forskerne er usikre på om det er ulik modenhet som er forklaringen.
Et nytt ekspertutvalg skal finne ut hvorfor gutter gjør det dårligere enn jenter på skolen. I utvalget glimrer forskere som har studert gutter og jenter, kjønn og likestilling med sitt fravær.