Jenter som presterer høyt, har ambisjoner og får psykiske problemer, kategoriseres gjerne som for flinke. Men flink pike-syndromet er verken en klinisk diagnose eller et etablert fagbegrep. Hva er greia med de flinke pikene?

Det nytter ikke å lete etter svaret på forskjeller i skoleprestasjoner ved å se på jenter som gruppe og gutter som gruppe, viser ny doktorgrad.

Gjennom seksualundervisningen i skolen har staten forsøkt å kontrollere unges seksualitet. Særlig jenter har blitt gitt et stort ansvar, både for sin egen og for gutters seksualitet, ifølge historiker Kari Nordberg.

Forskjeller mellom jenters og gutters prestasjoner i skolen bestrides ikke. Men det holder ikke å ta på seg kjønnsbriller for å forstå hvorfor.

God, fri og norsk seksualitet settes opp mot ikke-norsk, gjerne muslimsk, dårlig seksualitet i norske skolebøker. Og ingen er enige om hva rasisme er, eller hvordan det kan undervises om.

Å få jentene på skolebenken er en viktig prioritet for lærere i Sør-Afrika, Sudan og Sør-Sudan. Men når foreldrene stritter i mot, er lærerens makt begrenset.

Gutter er ikke skolens tapere, og gutterollen er i endring. Samtidig er mønster knyttet til kjønn fremdeles et tydelig fenomen i den norske skolen. Det kommer frem i et stort norsk forskningsprosjekt om kjønn og skole.

Gutter i barneskolen snakker om følelser og leier hender. Og de er veldig opptatt av kropp og utseende. Tiår med likestillingstiltak har bidratt til å endre barns oppvekst og forståelse av kjønn, hevder ny forskning.

Gutter som gjør det dårlig på skolen blir ofte oppfattet som pøbler, mens skolesvake jenter kan bli oversett. God støtte fra en oppmerksom lærer har spesielt stor betydning for disse elevgruppene. 

Det skarpeste skillet mellom «utlendings-jentene» og «de norske jentene» kom til syne når det ble snakk om sex.

Anne-Lise Arnesen har mer enn førti år i utdanningsfagets tjeneste. Likevel mener hun vi fortsatt må stille de samme spørsmålene om sosial rettferdighet og diskriminering, da som nå.

Det er gruppearbeid i klasse 9b. I et klasserom sitter en gruppe elever stille og konsentrerte, og jobber alvorlig med oppgaven. I et annet rom lekes og tulles det, med masse fysisk utfoldelse og lite målrettet arbeid. Lett å skjønne hvilken gruppe som består av gutter, sier du? Ikke når timen er musikk.

Norske skoler er pålagt å jobbe med likestilling, men det kan se ut som denne oppgaven ofte blir forsømt. – Det er overraskende i hvor liten grad likestilling er et tema i skolen, sier forskerne bak en rapport fra NIFU STEP.

På 1980-tallet beskrev media jentene som skolens tapere. I dagens skole er det tilsynelatende guttene som taper. Klasse og etnisitet snakkes det lite om, selv om disse faktorene har mer å si for skoleresultater enn kjønn.

Skoler med stor minoritetsandel i Oslo-området regnes gjerne som bråkete gettoskoler og innvandrerne som problemelever. Men det er ikke alltid sånn. På noen skoler oppfattes innvandrerne som de stille og flinke elevene.