Er guttene skolens tapere? Og er skolen best tilpasset jenter, eller blir de syke av skolestresset? I episode 19 går vi inn i hva kjønnsforskjellene i skoletiden egentlig betyr.

Det er ikke bare forskjellene mellom jenter og gutter som er vesentlig for hvordan elever gjør det i skolen. Dette må vi snakke mer om, mener skoleforskere.

Jenter i ungdomsskolen oppgir en lav interesse for matte, til tross for at de er like glade i å løse matteoppgaver som guttene, viser ny studie ved Universitetet i Bergen.

I år 2000 skrev vi om urolige gutter i skolen, et tema som fremdeles opptar forskerne – og Kildens lesere.

Flest gutter begynner ett år senere på skolen og flest jenter begynner tidligere. Men forskerne er usikre på om det er ulik modenhet som er forklaringen.

Et nytt ekspertutvalg skal finne ut hvorfor gutter gjør det dårligere enn jenter på skolen. I utvalget glimrer forskere som har studert gutter og jenter, kjønn og likestilling med sitt fravær.

Hysteriske debatter om unge som sliter med nakendusjing overdriver, mener forskere. Å dusje naken etter gymtimen er uproblematisk for langt de fleste.

Gutter og jenter presterer forskjellig på skolen, men forskere er usikre på hvor mye som skyldes ulik modning.

Problemet er ikke at vi har et utdanningssystem som ikke er tilpasset gutter, men at vi har et kjønnsdelt arbeidsmarked, skriver Harriet Bjerrum Nielsen.

Da HiOA-forskerne undersøkte mobbeproblematikk ved 20 skoler, fikk de høre at det store problemet var jentedrama. Men funnene deres fortalte en helt annet historie.

Overgangen til skolebenken er stor. Særlig de yngste guttene kan bli sittende igjen med en feilaktig ADHD-diagnose.

Jenter som presterer høyt, har ambisjoner og får psykiske problemer, kategoriseres gjerne som for flinke. Men flink pike-syndromet er verken en klinisk diagnose eller et etablert fagbegrep. Hva er greia med de flinke pikene?

Det nytter ikke å lete etter svaret på forskjeller i skoleprestasjoner ved å se på jenter som gruppe og gutter som gruppe, viser ny doktorgrad.