Det er gruppearbeid i klasse 9b. I et klasserom sitter en gruppe elever stille og konsentrerte, og jobber alvorlig med oppgaven. I et annet rom lekes og tulles det, med masse fysisk utfoldelse og lite målrettet arbeid. Lett å skjønne hvilken gruppe som består av gutter, sier du? Ikke når timen er musikk.

Norske skoler er pålagt å jobbe med likestilling, men det kan se ut som denne oppgaven ofte blir forsømt. – Det er overraskende i hvor liten grad likestilling er et tema i skolen, sier forskerne bak en rapport fra NIFU STEP.

På 1980-tallet beskrev media jentene som skolens tapere. I dagens skole er det tilsynelatende guttene som taper. Klasse og etnisitet snakkes det lite om, selv om disse faktorene har mer å si for skoleresultater enn kjønn.

Skoler med stor minoritetsandel i Oslo-området regnes gjerne som bråkete gettoskoler og innvandrerne som problemelever. Men det er ikke alltid sånn. På noen skoler oppfattes innvandrerne som de stille og flinke elevene.

Det er ikke skolen som er dårlig tilpasset gutter, men jentene som er bedre tilpasset kravene fra et moderne arbeidsliv. Det mener professor Harriet Bjerrum Nielsen.

Små jenter er tidligere ute med å snakke enn gutta. Eller? Masterstudentene Hanne Næss Hjetland og Tine B. Johansen har gått denne oppfatningen etter i sømmene.

Når guttene i barnehagen leker sjørøver, blir den minste gutten bundet til masta, men klager ikke. Og hierarkier er jo typisk gutter, så da er vel alt som det skal være?

Det er i grenselandet mellom forskning og aktivisme queerforskeren Janne Bromseth helst vil være. Nå er hun i gang med et prosjekt om livsvilkår og motstandsstrategier blant unge og eldre skeive kvinner.

Når et barn kommer i statens varetekt er det ikke likegyldig om det er gutt eller jente. Samfunnet må beskyttes mot guttene, mens jentene må beskyttes mot samfunnet og mot seg selv.

Flertallet av ungdommene som faller fra i videregående skole er gutter. Men er det et spørsmål om kjønn? – Ikke først og fremst, sier Kristoffer Chelsom Vogt. Han spår at økonomiske nedgangstider vil gi økt guttefrafall.

Pensum i spesialpedagogikk gir stereotype fremstillinger av kjønn, gutter blir sett som norm og jenter som avvik. Det mener spesialpedagog Sissel Lilletvedt, som i sin masteroppgave har foretatt en analyse av bøkene innenfor sitt eget fagområde.

Det har vært satset stort på tiltak mot mobbing i skolen i de senere årene, men antimobbe-programmene, som Olweus-programmet, tar ikke spesifikt tak i homofobisk erting og mobbing. Det mener Hilde Slåtten at de bør gjøre.

Forklaringen på gutters skoleproblemer ligger hos skolen og samfunnet, ikke hos guttene. Det hevder pedagog May-Britt Revheim Brekke. Hun etterlyser mer kjønnsdebatt i skolen.

Gutter blir skoletapere fordi skolen er for feminin, hevdes det ofte. Men er det å avvise skolen mer typisk for gutter enn for jenter? Nei, mener skoleforsker Selma Therese Lyng. Hun tror antiskoleholdninger handler mer om selvverd enn om maskulinitet og femininitet og advarer mot tiltak rettet spesielt mot gutter.

Alle elever i den norske skolen skal lære om homofili. Det fastslår læreplanene. Men hva bør læres, hvordan følges læreplanene opp i praksis, hva skjer når de nå endres og hvem bør egentlig undervise om disse temaene?