Gutter er ikke skolens tapere, og gutterollen er i endring. Samtidig er mønster knyttet til kjønn fremdeles et tydelig fenomen i den norske skolen. Det kommer frem i et stort norsk forskningsprosjekt om kjønn og skole.

Gutter i barneskolen snakker om følelser og leier hender. Og de er veldig opptatt av kropp og utseende. Tiår med likestillingstiltak har bidratt til å endre barns oppvekst og forståelse av kjønn, hevder ny forskning.

Gutter som gjør det dårlig på skolen blir ofte oppfattet som pøbler, mens skolesvake jenter kan bli oversett. God støtte fra en oppmerksom lærer har spesielt stor betydning for disse elevgruppene. 

Det skarpeste skillet mellom «utlendings-jentene» og «de norske jentene» kom til syne når det ble snakk om sex.

Anne-Lise Arnesen har mer enn førti år i utdanningsfagets tjeneste. Likevel mener hun vi fortsatt må stille de samme spørsmålene om sosial rettferdighet og diskriminering, da som nå.

Det er gruppearbeid i klasse 9b. I et klasserom sitter en gruppe elever stille og konsentrerte, og jobber alvorlig med oppgaven. I et annet rom lekes og tulles det, med masse fysisk utfoldelse og lite målrettet arbeid. Lett å skjønne hvilken gruppe som består av gutter, sier du? Ikke når timen er musikk.

Norske skoler er pålagt å jobbe med likestilling, men det kan se ut som denne oppgaven ofte blir forsømt. – Det er overraskende i hvor liten grad likestilling er et tema i skolen, sier forskerne bak en rapport fra NIFU STEP.

På 1980-tallet beskrev media jentene som skolens tapere. I dagens skole er det tilsynelatende guttene som taper. Klasse og etnisitet snakkes det lite om, selv om disse faktorene har mer å si for skoleresultater enn kjønn.

Skoler med stor minoritetsandel i Oslo-området regnes gjerne som bråkete gettoskoler og innvandrerne som problemelever. Men det er ikke alltid sånn. På noen skoler oppfattes innvandrerne som de stille og flinke elevene.

Det er ikke skolen som er dårlig tilpasset gutter, men jentene som er bedre tilpasset kravene fra et moderne arbeidsliv. Det mener professor Harriet Bjerrum Nielsen.

Små jenter er tidligere ute med å snakke enn gutta. Eller? Masterstudentene Hanne Næss Hjetland og Tine B. Johansen har gått denne oppfatningen etter i sømmene.

Når guttene i barnehagen leker sjørøver, blir den minste gutten bundet til masta, men klager ikke. Og hierarkier er jo typisk gutter, så da er vel alt som det skal være?

Det er i grenselandet mellom forskning og aktivisme queerforskeren Janne Bromseth helst vil være. Nå er hun i gang med et prosjekt om livsvilkår og motstandsstrategier blant unge og eldre skeive kvinner.

Når et barn kommer i statens varetekt er det ikke likegyldig om det er gutt eller jente. Samfunnet må beskyttes mot guttene, mens jentene må beskyttes mot samfunnet og mot seg selv.

Flertallet av ungdommene som faller fra i videregående skole er gutter. Men er det et spørsmål om kjønn? – Ikke først og fremst, sier Kristoffer Chelsom Vogt. Han spår at økonomiske nedgangstider vil gi økt guttefrafall.