Myte at jenter snakker tidligere enn gutter

Internasjonale undersøkelser som PISA og PEARLS viser at norske jenter er langt flinkere til å lese enn guttene. Denne kjønnsforskjellen er større enn i mange andre land, men man vet lite om hva det skyldes. De to masterstudentene Hanne Næss Hjetland og Tine B. Johansen var nysgjerrige på om forskjellen starter allerede med utviklingen av talespråket, og fikk tilgang på et usedvanlig godt grunnlagsmateriale da de skulle skrive sin felles masteroppgave: Nemlig data fra de to første årene av en flerårig studie om barns språk og læring som for tiden foregår på Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo.

Svaret på spørsmålet om kjønnsforskjellen starter med talespråket ble et temmelig bastant nei – det er ikke målbare forskjeller i talespråket til gutter og jenter i førskolealder i dette utvalget. Overrasket?

– Basert på en understudie i en masteroppgave fra i fjor, da bare fireåringer var kartlagt, hadde vi en mistanke om at dette ville bli konklusjonen. Men vi var spente på om det ville bli annerledes når barna også var testet ved fem års alder. Og vi syns det er et veldig interessant resultat, siden det går imot den vanlige oppfatningen om at jenter generelt er tidligere utviklet enn gutter, sier Hjetland.

Litt forskjell i topp og bunn

Hjetland og Johansen delte også inn datamaterialet i undergrupper for å se om det kunne finnes spor av kjønnsforskjell der.

– Når vi skilte ut de 10 prosentene med lavest og høyest score, fant vi at det var flere gutter i gruppa med lav score, og flere jenter med høy score, forteller Hjetland.

– Og de jentene som lå blant de laveste 10 prosentene, lå nærmere normalområdet enn guttene i denne gruppa, legger Johansen til.

– Vi vet at gutter oftere rapporteres å ha lærevansker som for eksempel dysleksi og språkvansker, og det hadde vært interessant å se på om det kan være sammenheng mellom de som scorer lavest her og framtidige leseferdigheter, påpeker Hjetland.

Lesekunnskaper hos førskolebarn

Cirka 10 prosent av barna i materialet hadde allerede begynt å lese, og blant dette lille utvalget kunne Hjetland og Johansen også påvise noe forskjell.

– Det var flere gutter enn jenter som hadde knekt den alfabetiske koden, men de jentene som leste kunne lese dobbelt så mange ord, forteller Hjetland.

Guttene i utvalget var altså like aktivt «på sporet» av den alfabetiske koden, men jentene hadde en raskere framgang og hadde i større grad tatt et skritt videre og lært å trekke sammen bokstaver til ord.

De to masterstudentene fant ikke noe som kunne forklare denne forskjellen gjennom bakgrunnsvariabler som intelligens, foreldrenes utdanning eller høytlesning i hjemmet. Barnehagen skal ifølge Rammeplanen av 2007 ikke drive formell leseopplæring, men hjelpe barna der hvor de viser interesse. Kanskje sitter jentene mer stille sammen med de voksne og tegner og leser, og får stimulert lærelysten?

– Vi kan bare spekulere i hva som er årsakene her, men det kan altså se ut som at forskjellen i leseferdigheter begynner allerede før skolealder, sier Hjetland.

– Det blir spennende å følge disse barna inn i skolen, og foreløpig er planen å kartlegge barnas utvikling årlig til de er åtte år. Hva skjer når barna begynner å lese for alvor, spør Johansen. Siden forskergruppen de to har vært tilknyttet skal følge de samme barna over flere år, er dette en unik mulighet til å følge opp nettopp slike spørsmål.

Forskjeller i undergrupper til tross, er det altså for det store flertallet av førskolebarn ingen kjønnsforskjell i talespråkutviklingen. Hjetland og Johansen mener derfor at man må fortsette å lete etter forklaringen på kjønnsforskjellen som etter hvert blir stadig sterkere i forhold til leseferdigheter.

– Det blir bare spekulasjoner, men det kan se ut som det er noe som skjer i møtet med skriftspråket, og først og fremst i skolen. Kanskje må man se på hvordan undervisningen er lagt opp, og om en del gutter trenger en annen tilnærming til lesingen enn jenter, sier Hjetland.

Unikt materiale

Tidligere undersøkelser over kjønnsforskjeller i talespråkutviklingen er motstridende, men mange av dem viser at kjønnsforskjellen er mindre enn man tror. Det er imidlertid sett lite på dette i forhold til førskolebarn, og det er få undersøkelser fra Norge. Resultater kan også være vanskelig å sammenligne, fordi det er brukt ulike måleinstrumenter, ferdigheter og aldersgrupper i de enkelte undersøkelsene. Det gjør at storprosjektet de to masterstudentene var del av gir et unikt og viktig materiale.

– Storprosjektet ser først og fremst på etnisk norske barns typiske utvikling, og blir sånn en viktig kontrollgruppe for å vurdere tale- og skriftspråkutviklingen hos barn som har forsinket utvikling, sier Hjetland. Storprosjektet startet i 2007 med 214 fireåringer fra samme kommune. Hjetland og Johansen hadde altså tilgang på datamateriale fra de to første årene, og har et utvalg på 186 barn i sin studie.

Barna blir testet med et stort og variert testbatteri som skal kartlegge språklig og kognitiv utvikling. Hjetland og Johansen fokuserte i sin oppgave på reseptivt vokabular (ordforråd), som viser til hva barnet forstår av andres tale, fonologisk bevissthet, benevningshastighet, samt bokstavkunnskap og ordlesning.

Fonologisk bevissthet dreier seg om språklyder, og barna testes for eksempel i om de kan kjenne igjen ord som rimer, ord som begynner på samme lyd og hvilket nytt ord man får hvis man tar bort en lyd (som ris/is). Benevningshastighet dreier seg om hvor raskt barnet kan hente opp et ord de trenger når de for eksempel ser et bilde. Dette er dimensjoner som man i forskning ofte ser har en sammenheng med leseferdigheter.