Manglende engasjement for likestilling

I en spørreundersøkelse fra NIFU STEP svarer 54 prosent av skolene som deltok at det i «nokså liten grad» arbeides med likestillingsspørsmål ved skolen. 8 prosent svarer at «likestillingsperspektivet er et tema som ikke er reflektert i skolens arbeid».

– Det virker ikke som dagsaktuelle likestillingsspørsmål tas opp i norske klasserom i noen særlig grad. Gutters og jenters utdanningsvalg, lønnsforskjeller mellom menn og kvinner, kvinnelige ledere og fedrekvote er diskusjonstemaer som kunne gitt interessante diskusjoner, sier forsker ved NIFU STEP Liv Anne Støren.

– Når likestilling tas opp, er det i forhold til pensum i bestemte fag. Det handler om noe som mangler i andre kulturer, eller som vi tidligere ikke hadde i Norge, og dreier seg i liten grad om noe som angår gutter og jenter her og nå, forteller kollega Erica Waagene.

De to har sammen med kollegene Clara Åse Arnesen og Elisabeth Hovdhaugen utarbeidet rapporten «Likestilling er jo ikke lenger det helt store ...» på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. De har data fra en elektronisk spørreundersøkelse som er besvart av skoler, kommuner (som skoleeier for grunnskole) og fylker (skoleeier for videregående). I tillegg har de foretatt utdypende intervjuer med lærere/rådgivere og elever ved to videregående skoler og to ungdomsskoler. Rapporten viser at likestilling er det som blir lavest prioritert av de målsettingene skolen skal jobbe med.

Handlingsplan diskuteres ikke

I Kunnskapsdepartementets Handlingsplan for likestilling i barnehage og grunnopplæringen 2008-2010 pålegges norske barnehager og skoler å jobbe for å fremme likestilling mellom gutter og jenter, å bedre kjønnsbalansen i utdanningsvalg, og å bedre kjønnsbalansen hos de ansatte. Bare 5 prosent av rektorene sier at departementets handlingsplan er diskutert på skolen.

– Skolene opplever mange tidstyver gjennom nye planer og forordninger. Dette området kan ha druknet i prioriteringene. Det er likevel påfallende at likestilling, sammen med mangfold og inkludering, er lavest prioritert både nå og i en studie Gunn Imsen gjorde i 1996. Holdningen ser i stor grad ut til å være at siden de formelle rettighetene er på plass, er vi i mål, påpeker Støren.

Kjønnsbaserte rådgivningsgrupper

– I rådgivningen blir temaer som kjønnsstereotype utdanningsvalg i nokså liten grad diskutert med elevene, kanskje fordi ideen om friheten til å ta individuelle valg står så sterkt. Lærere og rådgivere vi snakket med mente at likestilling handler om at alle skal vite om sine muligheter, men at det ikke var deres oppgave å ta opp spørsmål om kjønnstradisjonelle valg med elevene. Dette stemmer overens med hva andre forskere, for eksempel ved SINTEF, har funnet, sier Waagene.

– Det er verdt å nevne at jenteandelen på realfag likevel har økt voldsomt. Teknologiske fag er imidlertid fortsatt guttedominert. En enda større utfordring er det å få gutter til å velge utradisjonelt. Det er selvsagt verken overraskende eller noe «galt» i å velge et kjønnsstereotypt yrke, men det som er litt overraskende, er i hvor liten grad dette er et tema i skolen, sier Støren.

Forskerne peker også på at rådgivning i forhold til utdanningsvalg ofte skjer i rene jente- og guttegrupper, gjerne basert på utdanningsønsker elevene har satt opp på forhånd.

– Da reduseres sjansen for at elevene presenteres for alle sine muligheter, også dem som ikke er like opplagte, sier Waagene.

Mediefokus og penger hjelper

Departementets handlingsplan tematiserer likestillingsarbeidet i følgende temaområder: bevissthet rundt utdanningsvalg, likt læringsutbytte for begge kjønn (med særlig fokus på gutters leseferdigheter), realfag (særlig fokus på jenter), og kjønn, kropp og helse (inkludert kjønnsrelatert mobbing).

– Vi fulgte disse temaene i spørreskjemaet, og inntrykket er at det blir gjort nokså lite på disse områdene, med unntak av fokus på gutters leseferdigheter, sier Støren.

At gutter gjør det dårligere på skolen enn jenter er et tema som får mye medieoppmerksomhet.

– Det er også et tiltak det fulgte penger med, noe som øker skolenes og kommunenes satsing på dette. Leseferdigheter faller dessuten inn under skolens primæroppgaver, påpeker Støren.

Lærerens kjønn uten betydning

I media er det også mye snakk om feminisering av skolen, det vil si at dagens skole med overvekt av kvinnelige lærere passer best for jenter.

– Det finnes ikke støtte i forskning vi har lest for at det reduserer guttenes læringsutbytte å ha kvinnelig lærer, sier Støren.

– I gruppeintervjuene vi gjorde med skoleelever fant vi heller ikke at de var opptatt av lærerens kjønn. Om de syns læreren gjør en god jobb avhenger av personlighet, ikke kjønn, sier Waagene, og legger til:

– De ga heller ikke klare svar på om det er gutter eller jenter som får mest oppmerksomhet i klasserommet. Noen fortalte at guttene får mer oppmerksomhet i klasserommet fordi de bråker mer, mens andre hevder jentene behandles «snillere» enn guttene for eksempel ved at alle guttene straffes fordi de som gruppe lager mer uro, eller har vært mer slurvete med leksene enn jentene, sier Waagene.

Hore og homo

Forskerne stilte også spørsmål om kjønnsrelatert mobbing. Med det mente de trakassering og plaging knyttet til elevens kjønn eller seksuelle identitet, for eksempel ved bruk av hore eller homo som skjellsord. Uttrykket kjønnsrelatert mobbing ble imidlertid ofte forstått på en noe annen måte av både lærere og elever.

– I utgangspunktet relaterte de uttrykket til hvordan gutter og jenter mobber på forskjellig måte; som at gutter er mer direkte og fysiske, og deres mobbing er mer synlig for lærerne og lettere å ta tak i. Jenters mobbing blir sett som mer «skjult», og foregår gjennom baksnakking, stygge tekstmeldinger og lignende, sier Waagene.

Når forskerne forklarte nærmere og eksemplifiserte hva de mente med «kjønnsrelatert mobbing», fikk de vite at slike ting forekom, og at det selvsagt ble tatt tak i der og da på samme måte som annen mobbing. Spørreundersøkelsen viste at en stor andel så dette som et viktig spørsmål. Allikevel mangler de fleste skolene forebyggende tiltak, til tross for at det er et av temaene som er nevnt i departementets handlingsplan.

– Lærerne hadde lett for å tenke at det er gutter med ikke-europeisk bakgrunn som bruker skjellsord som hore og homo. Vårt inntrykk er at der det var satt i gang spesielle tiltak, var det rettet mot enkeltgrupper. Men studier viser at kjønnsrelatert mobbing er relativt utbredt i ungdomsgruppa som helhet, påpeker Støren.

Manglende engasjement

Gjennom spørreundersøkelsen fant forskerne at omkring 80 prosent av skolene har en egen årsplan eller handlingsplan. Imidlertid nevnes likestilling bare i 9 prosent av disse.

Målsettingene som inngikk i spørreundersøkelsen var trivsel og trygghet, tilpasset opplæring, formidle kunnskap, forebygge vold og mobbing, skole-hjem-samarbeid, moralsk og etisk oppdragelse, natur- og miljøvern, aktivt læringsmiljø, trygghet i voksenmiljøet, data og IKT, og altså de lavest prioriterte: fargerikt fellesskap og likestilling.

– Det betyr ikke at disse skolene ikke jobber med likestilling, det kan gjøres mye uten at det er nedfelt i planer. Det kan være et uttrykk for at likestilling inngår som en selvfølgelig del av norsk skolehverdag, eller at de fleste mener at vi har oppnådd likestilling i Norge, slik at det ikke er noen grunn til å være opptatt av dette, sier Waagene.

– Dette kan imidlertid gjøre at man blir lite bevisste på de områdene det fortsatt er viktig å jobbe med, som for eksempel utdanningsvalg, kjønnsrelatert mobbing eller for den saks skyld at gutter gjør det dårligere i skolen enn jenter, sier Støren.