– Jeg begynte å grine, ringte venner og familie. Jeg grein sikkert i to timer, sier Lore Imperitura, som er en av mottakerne av årets pris.
Prisen er på 25 000 kroner, og tildeles av Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved UiT — Norges arktiske universitet, og går til masteroppgaver med enten kjønnsrelatert tema eller kjønnsteoretisk perspektiv. I år var ni tidligere masterstudenter nominert.
«Alle er sterke oppgaver, som har fått topp karakter og er blitt nominert av veileder eller sensor ved egen institusjon. Komitéen er imponert over nominasjonene, ikke minst med tanke på hvor mange ulike spennende problemstillinger knyttet til kjønn man skriver om innenfor ulike fagfelt», står det i komiteens begrunnelse.
Imperitura mottok prisen for masteravhandlingen «The Forgotten Queer Utopia: Queer Utopianism, Queer Identities, and Queer Communities in Irene Clyde’s Beatrice the Sixteenth». Den handler om juristen, aktivisten og forfatteren Irene Clyde og hennes feministiske science fiction-roman Beatrice the Sixteenth fra 1909.
–For meg, som ikke-binær, var det helt utrolig å finne et slikt verk, skrevet for mer enn hundre år siden, da det ikke fantes ord og begreper for sånne som meg.
En glemt pioner
Imperitura oppdaget romanen ved et lykketreff.
– Jeg fant den mens jeg skrollet gjennom forlagskataloger. Så googlet jeg forfatteren og fant en Wikipedia-artikkel. Jeg tenkte: hvorfor har jeg aldri hørt om dette?
Ifølge Imperitura har Irene Clyde, som er pseudonym for juristen Thomas Baty (1869–1954), blitt forsømt av historikere. Hun er enten blitt fullstendig glemt, eller så har man lagt vekt på andre sider av hennes liv enn det som opptar Imperitura:
– Clyde var ikke bare en meritert advokat, men også en radikal transfeministisk aktivist.
Imperitura forteller at Clyde var med på å starte feministtidsskriftet Urania (1916–1920). Der samlet de historier fra hele verden om mennesker som overskred normer for kjønn og seksualitet. Innholdet var hard kost for samtidens suffragettebevegelse, ifølge prisvinneren.
– Mange tok avstand fra Clyde fordi de mente hun gikk for langt. Hun ønsket å avskaffe kjønn helt.
I den utopiske science fiction-romanen Beatrice the Sixteenth skildrer Clyde et samfunn uten kjønn, og i flere av kapitlene lar hun helt være å bruke pronomen.
– For meg, som ikke-binær, var det helt utrolig å finne et slikt verk, skrevet for mer enn hundre år siden, da det ikke fantes ord og begreper for sånne som meg.
Drev feltarbeid i post-Jugoslavia
Den andre mottakeren, Marko Jurčić, fikk prisen for masteroppgaven «Negotiating Legal Gender Recognition in the Post-Yugoslav Space». Han hadde ikke anledning til å komme på utdelingen. Jurčić har fulgt transaktivister i Serbia, Montenegro og Kroatia, land som var del av tidligere Jugoslavia.
– Jeg er dypt beæret og veldig ydmyk, skriver Jurčić til Kildens nyhetsmagasin, og fortsetter:
– Jeg har hørt at konkurransen kan være tøff, så jeg er veldig glad for å ha fått prisen.
Oppgaven viser hvordan lovverket både bryter med grunnleggende menneskerettigheter og samtidig opprettholder cisnormative samfunnsregler, ifølge Jurčić.
Jurčić ser i oppgaven nærmere på aktivister og transpersoner og hvordan de navigerer et sterkt kjønnet medisinsk språk. I Montenegro er det krav om sterilisering for å få skifte kjønn juridisk.
– Det finnes allerede en del forskning på anti–gender-bevegelsen i Balkan, men lite om hvordan skeive personer og bevegelser forholder seg til og svarer på denne utfordringen. Så denne anerkjennelsen betyr mye, skriver han.
Anti–gender-bevegelsen består av aktivister som mobiliserer mot såkalt «kjønnsideologi». I denne bevegelsen blir ofte transpersoner portrettert som en trussel mot barn og tradisjonelle verdier.
Sofistikerte oppgaver
I begrunnelsen fra komiteen blir begge oppgavene fremhevet som «teoretisk sofistikerte»:
«De viser innsikt og forståelse for et feministisk håndverk, og er empirisk grundige på måter som overgår nivået en forventer av en masteroppgave. Ikke bare er disse oppgavene viktige bidrag til kjønnsforskningen, veilederne beskriver også et eksepsjonelt akademisk initiativ og intellektuelt driv som komiteen ønsker å belønne.»
Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved Universitetet i Tromsø Norges Arktiske Universitet har delt ut Åse Hiorth Lerviks priser siden 1996. Prisene deles ut til beste masteroppgaver med kjønnsrelatert tema og kjønnsteoretisk perspektiv. I 2025 var det ni nominerte.
I tillegg har Sara Skovdahl blitt tildelt et stipend for sitt pågående masterprosjekt om «Kvinners motstand, etterkrigstidens stemmer – motstandskvinner i Troms og Finnmark under andre verdenskrig og etterkrigsfremstilling».
Jurykomiteen har bestått av Reinert Skumsnes, Paula Mikkalsen, Ann Therese Lotherington og Ana Luisa Sanches Laws.
