Tidlig modning gir små kjønnsforskjeller i karakterer

– Det har lenge vært kjent at jenter kommer tidligere i puberteten enn gutter, at de blir tidligere fysisk modne. Men vi ønsket å undersøke om dette også påvirker kognitiv modning. Altså evnen til å tilegne seg kunnskap, sier Marte Strøm.

Sammen med kollegaer på Institutt for samfunnsforskning har Strøm forsket på hvordan kjønnsforskjeller i pubertet og modning kan forklare forskjeller i skoleprestasjoner og arbeidsmarkedet.

Tidlig pubertet gir bedre karakterer

Jenter gjør det jevnt over bedre på skolen enn gutter. 

Allerede ved skolestart har jentene et forsprang. NOU-en «Nye sjanser – bedre læring» fra 2019 viser at de har bedre språkforståelse enn gutter allerede før de begynner på skolen. Gutter har derimot bedre romforståelse enn jenter i 4–6-årsalderen, som er en fordel i matematikkfaget. Men forskjellene er generelt små. Gutter og jenter er ved skolestart nesten like gode til å lese og regne. 

Så øker forskjellene, særlig i tenårene. 

Puberteten når sitt toppunkt i 15–16-årsalderen. Jenter kommer typisk i puberteten 1–2 år tidligere enn gutter. De tidligst utviklede jentene kan ligge fire år foran de seinest utviklede guttene, ifølge en norsk studie. 

Hva har disse kjønnsforskjellene i modning å si for prestasjoner på skolen – og for videre muligheter på arbeidsmarkedet? Dette spørsmålet stilte Strøm og kollegaene. 

– Er dette den første studien som undersøker dette?

– Ja, i hvert fall med norske data, sier Strøm. 

– og hva fant dere? 

– Vi fant en tydelig sammenheng mellom pubertetsutvikling og skolekarakterer. De som har kommet lenger i puberteten, gjør det bedre på skolen.

Funnene bekrefter forskning som viser at tidlig fysisk modning gir bedre skoleresultater. Men forskerne har gått lenger. De ønsket å finne ut av hvor mye av karakterforskjellene mellom gutter og jenter som kunne forklares med forskjeller i modning. 

Svaret forskerne fikk var overraskende lavt: kun 8 prosent. 

Med andre ord: Selv om pubertet og fysisk modning har en viss effekt på skoleprestasjoner, står dette kun for en liten del av forskjellen mellom gutters og jenters karakterer – resten må forklares av andre faktorer, som for eksempel forskjeller i arbeidsvaner, og forskjeller i hvordan gutter og jenter responderer på læringsmetoder, læringsmiljø eller evalueringsmetoder.

– Vi hadde forventet at pubertet spilte en større rolle, sier Strøm.

Større forskjeller i britisk studie 

En britisk studie fra 2021 målte at betydningen av pubertetsutvikling for kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner var omtrent like stor, men at den forklarte en større andel av forskjellene: nærmere 50 prosent. Martin Flatø er en av forskerne bak den britiske studien. 

Flatø er forsker ved Folkehelseinstituttet og deltar i tre prosjekter om kjønn og modning, inkludert prosjektet «Health Gap» og «Determined to Succeed», hvor Strøm sitt prosjekt også er med.   

– Kjønnsforskjellene i skoleprestasjoner er større i Norge enn i England, forklarer Flatø. 

Det kan ifølge ham ha spilt inn på funnene i studiene.  

I Norge er prestasjoner i grunnskolen sterkt påvirket av språkferdigheter, forteller han. Dette er en ferdighet vi vet at jenter gjør det bedre på.

– Det har vært mye snakk om kjønn og skoleprestasjoner i Norge. Hvorfor har man ikke studert akkurat dette med pubertet før? 

– Vi har ikke hatt gode nok data, mener Flatø. 

Data fra HUNT-studien

To typer data har vært nødvendige: Data om pubertetsutvikling og data om skoleprestasjoner for de samme personene. 

Studien til Strøm og kollegaene bygger på nettopp slike datasett, som de har koplet sammen. 

Den brukte data fra Norwegian Ung-HUNT studien, hvor ungdommer fra Nord-Trøndelag siden slutten av 1990-tallet har svart på spørsmål om kroppslige endringer i puberteten, som vekst, behåring, brystutvikling og første menstruasjon. Forskerne brukte disse svarene til å lage én modenhetsskala.

– Vi ser at jenter som kom tidlig i puberteten oftere fullfører utdanning og tjener relativt mer enn de som blir senere modne.

For å se hvordan deltakerne presterte på skolen og i arbeidslivet, brukte forskerne norske andre registerdata fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). 

Studien er viktig, ifølge Flatø. Men den har også et par svakheter: 

– Selvrapporterte data kan inneholde støy, forklarer han.

Denne utfordringen heftet også ved den britiske studien: Deltakere kan huske feil eller tolke spørsmål ulikt. 

Noe annet som skaper usikkerhet rundt funnene er indikatoren forskerne har valgt. Den kombinerer data for blant annet høyde og tidlig menstruasjon, som er to aspekter ved pubertetsutvikling. Men slik forskning har vist, kan disse aspektene trekke skoleprestasjonene i motsatte retninger, forteller Flatø: 

– For eksempel er tidlig menstruasjon hos jenter assosiert med lavere skoleprestasjoner og høyere forekomst av ADHD. Høydevekst, derimot, har vist seg å ha en positiv sammenheng med skoleprestasjoner, særlig for gutter. 

Flatø mener funnene derfor kan gjøre at man undervurderer betydningen av alder for pubertetsutvikling: 

– Alder for pubertet har sannsynligvis mer å si for prestasjoner på skolen enn det den norske studien viser. 

Gode karakterer kan kompensere for dårlig lønn

Den norske studien undersøkte ikke bare skoleprestasjoner, men også hvordan deltakerne gjorde det i arbeidslivet. 

– Vi ser at jenter som kom tidlig i puberteten oftere fullfører utdanning og tjener relativt mer enn de som blir senere modne, sier Marte Strøm.

Men samtidig: 

– Menn på arbeidsmarkedet tjener i snitt mer enn kvinner. Så selv om tidlig modning kan gi jenter en fordel i skoleløpet, bidrar den kun til å minske lønnsgapet i arbeidslivet som går i menns favør.

Fleksibel skolestart kan hjelpe noen

For å jevne ut forskjellene i skoleprestasjoner har eksperter foreslått ulike tiltak. NOU-en fra 2019 foreslo blant annet: 

• Å begrense kjønnsdelte aktiviteter i barnehagen
• Å innføre gratis førskoletilbud for femåringer
• Å styrke spesialundervisningen i skolen.

Fleksibel skolestart ble også foreslått, men her var ekspertutvalget delt. Det innebærer at foreldre kan utsette skolestarten for barn som vurderes som umodne for første klasse. Å innføre fleksibel skolestart ble også foreslått av mannsutvalget i en NOU fra 2024, for å bøte på gutter skoleutfordringer.

– Våre funn kan støtte tanken om at fleksibel skolestart hjelper noen barn, sier Marte Strøm. 

– Men hvis kjønnsforskjellen i skoleprestasjoner er 100 prosent, og modning kun forklarer 8 prosent av dette, så viser det at vi ikke kan løse hele utfordringen bare ved å justere skolestarten for gutter.

Ser til Danmark

Martin Flatø er positiv til fleksibel skolestart, og peker på at man i Danmark har utprøvd liknende ordninger. 

– Danmark har større fleksibilitet gjennom hele utdanningsløpet, og der er kjønnsforskjellene noe mindre.

Erfaringen derfra viser at flere gutter en jenter får utsatt skolestart.

En gevinst synes å være at færre elever som er født sent på året blir diagnostisert med ADHD. 

I tillegg har danskene lagt inn et ekstra frivillig skoleår mellom ungdomsskolen og videregående. Tilbudet har også blitt testet i noen norske kommuner. 

– Slike tiltak kan kanskje redusere effekten av pubertetsforskjeller, særlig på lang sikt, sier Flatø.