Sammendrag
I denne artikkelen undersøker jeg hvordan norske elevers ferdigheter i digital lesing konstrueres med tanke på kjønn og sosial klasse i kortrapportene om PISA 2009 og ePIRLS 2016. Den teoretiske tilnærmingen er poststrukturalistisk feministisk teori. Analysen indikerer at kjønn blir tillagt vesentlig betydning for hvordan elevene presterer, mens sosial klasse ansees som mindre avgjørende. Disse funnene diskuteres i lys av begrepene diskursiv formasjon og subjektivering. Jeg argumenterer for at de kjønnede subjektposisjonene som etableres i kortrapportene, der guttene blir konstruert som svake lesere og jentene som sterke lesere, kan forstås i lys av en nyliberalistisk utdanningspolitikk, der sammenligning og konkurranse er sentrale elementer. Kortrapportene bidrar dermed til å skape kjønnede og subjektiverende forestillinger om lesing, og slik kan de sies å ha regulerende effekter for det feltet de gir seg ut for å beskrive. Når sosial klasse ikke blir viet større oppmerksomhet, kan det føre til at mangel på ressurser i hjemmet ikke blir en del av politiske diskusjoner rundt forskjeller i skoleprestasjoner, og at fokuset først og fremst blir på å utjevne distanse og ulikhet mellom gutter og jenter.
Nøkkelord: Poststrukturalistisk feministisk teori, diskursanalyse, kjønn, sosial klasse, digital lesing
Les hele artikkelen på Idunn.no: https://doi.org/10.18261/tfk.46.3.5
Dette er en Open Access artikkel distribuert under vilkårene Creative Commons CC-BY-NC 4.0
