Kjønnsperspektiver i forskning

– Den digitale innovasjonen flytter makt fra mennesker til datamaskiner. Vi blir ofte ofre for hvilke valg teknologien tar. Vi velger det Netflix anbefaler oss og klikker på det første søkeresultatet fra Google, mener Petter Bae Brandtzæg.

Er man opptatt av årsakene til at noen mennesker åpent går inn i sexarbeid, så er de positive fortellingene en vesentlig del av bildet, mener forsker Sveinung Sandberg.

Kvinneklær har ofte dårlig passform. Det ønsker disputant Veronika Glitsch å gjøre noe med.

Norsk lyrikkhistorie har et «sort hull» på flere hundre år hvor det nesten ikke har vært skrevet om kvinner, mener litteraturprofessor Marit Grøtta.

Tidlegare tenkte ein gjerne på innovasjon som patent, lisensar og bedriftsetableringar. Dei som forskar på innovasjon i dag forstår omgrepet mykje breiare, meiner forskingsleiar Espen Solberg.

– Kjønnsperspektiv blir ofte redusert til å telje menn og kvinner. Det gjev eit veldig grunt inntrykk. For å skape eit betre klima må vi forstå menneska bak energipraksisane, meiner forskarar.

Ja, det er flest kvinner som forsker på kjønn og likestilling. Det samsvarer med mønsteret i resten av akademia: Flertall kvinner i humaniora og samfunnsvitenskap, flertall menn i teknologi og realfag. Et kjønnsdelt akademia går på bekostning av samfunnets behov for kunnskap, skriver Linda Marie Rustad.