Likestillingsarbeid i utdanning og i arbeidsliv har vært mye opptatt av kjønnsbalanse: Hvor stor andel kvinner og menn har vi i ulike fag, yrker og stillingskategorier? Nå øker kravet om at vi også må ha med kjønnsperspektiv i arbeidet vårt. Både norsk og europeisk forskningspolitikk krever at de som søker prosjektstøtte, enten skal ha med kjønnsperspektiv, eller forklare hvorfor det ikke er relevant for prosjektet. Hva kan kjønnsperspektiv handle om?
Les også: Hva er kjønnsperspektiver i hjerneforskning?
Erfaringer og endring
Kvinner og menn opplever og håndterer ofte risiko ulikt. Kunnskap om slike forhold gjør det lettere å forstå valgene folk tar i kritiske situasjoner. Kunnskap gjør det også lettere å forebygge og å hjelpe på gode måter (samfunnssikkerhet). At risikoforståelsen endres når livsvilkårene endres, er en viktig observasjon: Når kvinner arbeider ute i samfunnet, får de mer interesse og bekymring for vilkårene der enn de hadde før de gikk ut. Men de slutter ikke å være opptatt av forholdet mellom mennesker.
Nå vet vi at også menn blir benskjøre, og da er det selvsagt viktig å studere sykdommen slik den arter seg for menn.
Menn som deltar mer hjemme, endres i retning av kvinners opptatthet av andre. Målet er ikke at kvinner og menn skal bli like, men når begge utvider sin forståelse, vil de kunne forstå hverandre bedre.
Historien er menns historie
Lenge var sykdomslære basert på undersøkelser av menn. Gradvis blir kvinners helse tatt mer på alvor. Det er ikke så lenge siden vi først hørte at også kvinner har hjerteproblemer, men at problemene ofte oppstår seinere og tar et annet forløp for dem.
Tilsvarende: Benskjørhet har tidligere vært ansett som kvinnesykdom. Nå vet vi at også menn blir benskjøre, og da er det selvsagt viktig å studere sykdommen slik den arter seg for menn.
At medisiner bør prøves ut på begge kjønn, har ikke alltid vært forstått og tatt hensyn til. I dag ser vi stadig mer at kjønnsperspektiv er essensielt i medisinen – både i forskning og i behandling.
Historie handlet lenge omtrent bare om hva menn hadde gjort. Kvinners innsats ble oversett og glemt. Gradvis trer kvinner mer fram i historisk forskning og fortelling, men fremdeles er kvinners innsats dårligere belyst enn menns. Dette viser seg i alle grener av historien – i politisk historie, sosialhistorie, musikkhistorie, litteraturhistorie og så videre.
Les også: – Kvinners historiske bidrag blir fortsatt glemt
Aktuelle perspektiver
Jussen trenger kjønnsperspektiv. En lov kan ha kjønnede virkninger selv om den er lik for alle. Hvis loven tar utgangspunkt i at folk har fulltidsjobb, kan den fungere slik at menn får fordeler, kvinner ulemper – så lenge menn i større grad har fulltidsjobb og bedre betalte jobber. Hvordan er ekteskapslovgivningen utformet? Blir kvinner og menn tatt like godt vare på?
Klimaproblemene virker ulikt på menn og kvinner. Observasjoner viser at problemene går verst ut over kvinner, samtidig som kvinner har minst innflytelse på situasjonen. Kunnskap om dette bør selvsagt være med, både når politikk utformes, når det forskes i klimafag og når man går inn for å hjelpe.
Utforming av undervisning, fagmiljø og studiemiljø vil påvirke rekrutteringen av kjønn.
For en del år siden lærte vi i psykologien om stadier i moralsk utvikling, og at det øverste stadiet ble nådd av menn mer enn av kvinner. Så kom det fram at bare gutter og menn hadde vært med i undersøkelsene som førte fram til denne inndelingen. Forskeren som begynte å studere også jenter og kvinner, kom fram til en annen inndeling i stadier. Hun startet en viktig debatt om kjønnsperspektiv på moralsk utvikling.
De som studerer barns utvikling, registrerer en del forskjeller på gutters og jenters væremåter. For å få fram hva som er viktig med det vi finner, må vi stille spørsmål: Hva betyr disse forskjellene? Er de gode eller problematiske? For hvem? Hvordan?
Forskningen studerer også hvordan voksne arbeider med barn. Hvis vi finner at de voksne fremdeles retter overraskende tradisjonelle forventninger til barn i barnehage og skole, må vi spørre hva dette betyr for barnas utvikling. Og hva betyr det for lærerutdanningene? Får studentene nok kunnskaper om hva forskjellene bør bety for arbeidet som lærer?
Forskning og utdanning
Hvordan kjønn er relevant, varierer mellom fag. Alle som tilbyr utdanning, skal formidle kunnskap om hva kjønn betyr. Utforming av undervisning, fagmiljø og studiemiljø vil påvirke rekrutteringen av kjønn.
Vi må også se på prosessen etter valget av utdanning. Det hjelper ikke å få kvinner til rørleggerfag og menn til lærerstudiet hvis erfaringer med studiet og med yrket virker negativt på mindretallet og får folk til å slutte. Hvordan kan mindretallet bli møtt på bedre måter?
Uten kjønnsperspektiv forsømmer vi å studere spørsmål som er viktige både for individer og for samfunnet.
Ikke bare fag og forskning, men også hendelser og saker, kan romme kjønnsperspektiv. Det har allerede vist seg at koronakrisen har ført til sterk økning i omfanget av vold mot kvinner i verden. Og hva betyr kjønn når folk har hjemmekontor? Det ser ut til at arbeidsfordelingen blir mer tradisjonell. Hvilke konsekvenser kan det ha for henholdsvis menn og kvinner? Hjemme? På jobb?
Uten kjønnsperspektiv forsømmer vi å studere spørsmål som er viktige både for individer og for samfunnet. Når fagmiljøene forstår hva kjønnsperspektiv handler om, skaffer de mer kunnskap, gir bedre undervisning til studenter og bedre formidling til resten av samfunnet.
