Marco Andre Hirnstein er hjerneforsker ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi, Universitetet i Bergen. Som leder av ForskningsLAb for Stimulering av Hjernen (FLaSH) er hans spesialområde hørselshallusinasjoner hos pasienter med schizofreni.
‒ Hva forbinder du med kjønnsperspektiver i forskning?
‒ Å tenke på alle mennesker, på likestilling og rettferdighet.
‒ På hvilken måte kan kjønnsperspektiver være nyttig i ditt fagfelt?
‒ Kjønn har stor betydning for en rekke mentale lidelser. Gutter får diagnosene Tourettes syndrom, ADHD og autisme omtrent fire ganger hyppigere enn jenter. Kvinner får på den annen side depresjon og posttraumatiske belastningsforstyrrelser dobbelt så ofte som menn. Og det til tross for at menn er hyppigere utsatt for vold og traumatiske opplevelser. Kvinner blir også rammet av multippel sklerose dobbelt så ofte som menn.
‒ Det er vanskelig å forstå hvorfor disse lidelsene oppstår og hvordan behandlingen kan forbedres, hvis vi ikke tar hensyn til kjønnsperspektivet.
‒ Hvordan har du jobbet med kjønnsperspektiver i din forskning?
‒ Jeg undersøker blant annet kognitive, eller mentale, evner: å huske en liste med ord, å navigere i et nytt område og så videre. Som regel er det stor overlapping mellom kvinner og menn når det gjelder kognitive evner. Likevel viser noen oppgaver at menn gjennomgående presterer bedre enn kvinner, mens i andre oppgaver presterer kvinner bedre enn menn – i gjennomsnitt, vel og merke.
‒ Jeg tror at årsaken er en kompleks interaksjon av biologiske, sosiokulturelle og psykologiske faktorer. Hvis vi finner ut hvordan interaksjonene mellom disse faktorene fungerer, lærer vi ikke bare om kjønnsforskjeller, men også om hvordan hjernen generelt fungerer.
‒ Hvilke fag kunne i større grad hatt et kjønnsperspektiv?
‒ Hvis vi alle fokuserer på vårt eget fagfelt har vi sikkert nok å gjøre. Det er ingen tvil om at kjønnsperspektivet ofte er neglisjert i hjerneforskning. For eksempel undersøker mange studier kun menn fordi da trenger man ikke å kontrollere for påvirkning av hormoner under menstruasjonssyklus. Men da blir det uklart om resultatene holder også for kvinner.
‒ Samtidig opplever jeg at det er en overdreven «kjønnshype»: Det fins kjønnsforskjeller i hjernen, men overlappingen er stor mellom kvinner og menn. Av og til blir nokså små forskjeller blåst opp til at «nå-vet-vi-endelig-hvorfor-menn-kommer-fra-mars-og-kvinner-fra-venus» i media. Da må vi som forskere være forsiktige med hvordan vi kommuniserer resultatene våre.
Forskningsrådet og EU vil at forskere skal integrere kjønnsperspektiver i forskning der det er relevant. Det skal øke sjansen for forskningsfinansiering. Men hva er kjønnsperspektiver? Når er det relevant? Hvorfor er det viktig? Og hvordan skal man få det til?
Kilden kjønnsforskning.no spør forskere fra ulike fagfelt om hva de forbinder med kjønnsperspektiver, hvordan slike perspektiver kan være nyttig og hvordan de selv har jobbet med det.
Denne serien er en del av prosjektet Integrering av kjønnsperspektiver i forskning
Se også Forskningsrådets policy om Kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskning og innovasjon.
