– Jeg har vokst opp med at mor og bestemor fortalte eventyr, og har alltid vært veldig glad i sjangeren, forteller Andrine Franzen.
Hun mottok nylig prisen for beste masteroppgave fra 2023 med kjønnsrelatert tema skrevet ved UiT – Norges arktiske universitet.
– Jeg liker også godt at eventyr har sitt utspring i muntlige fortellinger. De er evig aktuelle, det blir jo alltid diskusjoner når Disney slipper en ny film basert på eventyr, for eksempel om hvordan kvinnene fremstilles.
En midlertidig dupp
Senter for kvinne- og kjønnsforskning (SKK) ved UiT deler hvert år ut Åse Hiorth Lerviks priser til beste masteroppgave med kjønnsrelatert tema og beste masteroppgave med et kjønnsteoretisk perspektiv. De utlyser også et stipend og en kontorplass ved senteret til en kvalifisert masterstudent. I år ble det bare delt ut én pris.
En ulv i Skandinavia, blir til en bjørn i Russland.
– Franzen var den eneste kandidaten, men er til gjengjeld svært kvalifisert, forteller Ann Therese Lotherington, professor ved SKK.
– Det er veilederen som skal nominere kandidaten, og i år var det altså bare en som ble foreslått.
– Betyr det at færre studenter er interessert i kjønn og kjønnsperspektiver?
– Nei, vi tror det er midlertidig dupp. Det skyldes nok heller at vi ikke har vært gode nok til å informere om prisene og gjøre dem kjent til nye studenter, mener Lotherington.
– I år har vi allerede fått inn fem nominerte til prisen som deles ut i 2025. Og fristen for å sende inn er ikke før 3. juni til neste år.
Kvinnelige fortellere
Andrine Franzen tok en bachelor i litteratur i England. Der ble det forelest over temaet eventyr, i én uke.
– Jeg synes det var veldig spennende å få et akademisk perspektiv på eventyr, men at en uke var altfor lite!
Hun ble inspirert til å lese mer. Og da hun begynte på master i engelsk litteratur ved UiT var valget av tema enkelt; hun ville skrive om eventyr.
– Hva gjorde at du valgte å bruke feministisk teori?
– For det første er det særlig kvinner som har fortalt eventyr. Det synes jeg er veldig fint å tenke på, sier Franzen.
– I masteroppgaven takker jeg min egen bestemor som videreførte denne kvinnelige fortellertradisjonen, og som jeg selv gjerne vil bringe videre.
Franzen valgte ut eventyrene Rødhette og Snøhvit fordi det er eventyr alle kjenner. I tillegg har begge eventyrene kvinnelige hovedpersoner.
– Rødhette og Snøhvit representerer to forskjellige typer kvinnelighet. Jeg synes det var spennende å undersøke hva de hadde felles og hva som skilte dem, sier Franzen.
- Åse Hiorth Lerviks priser blir delt ut til til beste masteroppgave med kjønnsrelatert tema og beste masteroppgave med et kjønnsteoretisk perspektiv.
- Prisen er på 25 000 kroner og har blitt delt ut årlig av Senter for Kvinne- og kjønnsforskning ved UiT - Norges arktisk universitet siden 1996.
- Åse Hiorth Lervik (1933–1997) var en norsk litteraturviter. Hun utga flere bøker om kvinnelige forfattere og skildringer av kvinner i norsk litteratur.
- Andrine Franzen vant prisen for beste masteroppgave med et kjønnsrelatert tema: "No, she’s not going anywhere": Subversions of Virtuous Passivity and Condemned Agency in Modern Retellings of "Little Red Riding Hood" and "Snow White"
- Juryen har bestått av av professor Ann Theres Lotherington, professor Katrin Losleben og postdoktor Paula Rygg Mikalsen.
Speiler kulturen
Noe av det mest interessante med eventyr er hvordan de fortelles ulikt i ulike kulturer, forteller Franzen.
– I hovedtrekk er det det samme handlingsforløpet som går igjen, men karakterer og elementer varierer fra kultur til kultur. Endringene er basert på hva som er gjenkjennelig og mest fengende der de blir fortalt. En ulv i Skandinavia, blir til en bjørn i Russland, utdyper hun.
De kvinnelige karakterene er utrolig passive og gjør lite for å påvirke sin egen skjebne.
Eventyr er allemannseie i det at de tilhører en muntlig tradisjon, ifølge prisvinneren.
– Den som gjenforteller eller skriver dem ned kan derfor gjøre omtrent hva han eller hun vil med stoffet. De blir ikke låst på samme måte som et annet litterært verk.
At det ble en feministisk lesning, er tilfeldig. Hun skulle egentlig skrive om vold i eventyr.
– Men jeg ble distrahert av at de kvinnelige karakterene er utrolig passive og gjør lite for å påvirke sin egen skjebne, forteller Franzen.
– Så jeg begynte å lese teori om kvinner i eventyrene og fant ut at det måtte med.
Historisk perspektiv
Franzen har også sett på eventyrene i et historisk perspektiv.
– Jeg har for eksempel sammenliknet Grimms Eventyr med de tidligere gjenfortellingene til Charles Perrault, sier hun.
– Når man i tillegg sammenlikner med de tidligste kildene så ser man hvordan Rødhette blir stadig mer passiv. For eksempel det at hun bli reddet av en jeger, det er lagt til senere. Vi finner det hos Grimm, men ikke hos Perrault.
Det har vært spennende å se på hvordan versjonene av eventyrene og lesningene av dem har forandret seg, forteller Franzen videre.
– For eksempel er det et tydelig skifte fra de feministiske gjenfortellingene av eventyr på 1970-tallet og de som er gjort i dag.
Kjønn, klasse og hudfarge
Her har Franzen sammenliknet Angela Carters feministiske versjon av Rødhette fra 1980, med forfatteren Soman Chainanis versjoner av eventyrene fra 2021.
– Carter fokuserer på det erotiske og pornografiske. For eksempel ved at ulven som spiser Rødhette fremstilles som en voldtektsscene hvor Rødhette aksepterer situasjonen i stedet for å kjempe imot, forteller hun.
– Mens Chainani åpner opp det interseksjonelle perspektivet ved eventyrene. Han trekker frem klasseperspektivet i Rødhette og rasismen i Snøhvit. Hos Chaini er Snøhvit ung, vakker og mørk, mens stemoren er gammel og hvit. Slik viser han hvordan maktkampen mellom de to kvinnene handler om både klasse, rasisme og alder.
– Hva betyr prisen for deg?
– Det er først og fremst utrolig motiverende. Jeg ønsker å fortsette å forske på eventyr, og prisen oppmuntrer meg til å fortsette å arbeide for å realisere den drømmen, sier Franzen.
