Vant pris for nytolkning av Cora Sandel-novelle

Vant pris for nytolkning av Cora Sandel-novelle

Heming H. Gujords analyse av en Cora Sandel-novelle fra mellomkrigstiden viser at tematikken er relevant også i dag. Han vant prisen for årets artikkel for 2020 i Tidsskrift for kjønnsforskning.
Heming H. Gujord (til venstre) fikk prisen for Årets artikkel fredag. Her overrakt blomster av Anders Fagerjord, instituttleder ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier ved Universitetet i Bergen.

Heming H. Gujord er professor i nordisk fagdidaktikk og litteratur ved Universitetet i Bergen.

Fredag ble han under en lunsj for instituttet overrasket med prisen for årets artikkel i Tidsskrift for kjønnsforskning for 2020.

– Jeg ble veldig stolt over dette tydelige beviset på at arbeidet har blitt verdsatt, sier Gujord etter å ha fått prisen.

Han har skrevet artikkelen «- Kven drap Germaine? Seksualitet og makt i ´Kunsten å myrde´ av Cora Sandel».

– Temaet er forankret i samfunn, ideologi og historie med utgangspunkt i litteraturen. Tidsskrift for kjønnsforskning er er et fint sted å angripe denne type tverrfaglig stoff.

Hva betyr navnene?

Gujords artikkel er en tolkning av Cora Sandels novelle, som har kommet i flere versjoner. Første versjon ble publisert i en avis på venstresiden i 1920.

– I novellen er det en dialog mellom en husfrue og en tjenestepike som snakker om en tredje person, Germaine, som har blitt gravid utenfor ekteskapet. Hun ble drevet av familien til å ta sitt eget liv, sier Gujord.

– Men tittelen «Kunsten å myrde» taler et tydelig språk: det har skjedd et drap. Det jeg gjør i min analyse er å løfte det opp på et mer strukturelt nivå.

Hovedpersonene i novellen heter Francine og Germaine. Hva mente Sandel med å kalle opp hovedpersonene etter europeiske stormakter som har stått i konflikt med hverandre? Det er et av spørsmålene Gujord tar opp i sin tolkning av novellen.

Man kan trekke paralleller til stormaktsbildet og maktspillet som kan føre til krig i analysen av karakterene.

Tenkte på spørsmålet i 25 år 

Utgangspunktet for artikkelen var et spørsmål som dukket opp i auditoriet da Gujord underviste som ung vikar på slutten av 1990-tallet, forteller han. Studenten som stilte spørsmålet, Yngve Flo, er i dag professor i historie på Universitetet i Bergen. Han syntes det var påfallende at de to kvinnene i historien, Francine og Germaine, delte navn Frankrike og Tyskland som hadde vært i konflikt i første verdenskrig.

– Man kan trekke paralleller til stormaktsbildet og maktspillet som kan føre til krig i analysen av karakterene. Jeg analyserer dette på en måte som viser Cora Sandels solidaritet med kvinner som er umyndiggjorte og ikke har makt, sier Gujord.

– Jeg har tenkt på spørsmålet til Yngve i 25 år, og jeg håper jeg greide å komme med et godt svar.

Juryen forklarer i sin innstilling at Gujord leser novellen i lys av sin historiske kontekst, og tidligere publiserte versjoner. Han foreslår at novellen kan leses som en kritikk av det kapitalistiske systemet som bidro til hungersnød i Tyskland og Frankrike etter første verdenskrig. 

– Det kan virke spesielt at Germaine er offeret i novellen fra 1935, for Cora Sandel hadde ingen sympatier for nazismens Tyskland. Hun var på venstresiden i politikken. Men novellen viser at kvinner på tvers av nasjoner er potensielle ofre.

Enstemmig jury

Juryen ble enstemmig enige om å innstille Gujords artikkel til årets Tidsskrift for kjønnsforskning-pris.

De mener artikkelen utmerker seg ved å være grundig, ha et tydelig fokus og en følsomhet for komplekse sammenhenger.

– I den grad man kan greie å skrive godt om litteratur handler det også om at litteraturen er sterk og god, sier Gujord.

Cora Sandel er et eksempel på en forfatter som er slitesterk og som tåler å bli lest fra ulike innganger.

– Cora Sandel er et eksempel på en forfatter som er slitesterk og som tåler å bli lest fra ulike innganger, og er en forfatter på øverste nivå i nordisk litteratur.

«Selv om Gujords studie i utgangspunktet omhandler norsk litteratur skrevet i mellomkrigstiden, utmerker hans fortolkning seg ved å sette fokus på temaer som er høyst aktuelle den dag i dag, nemlig forholdet mellom kjønn, klasse og kapitalisme», skriver juryen i sin innstilling.

Relevant for dagens diskusjoner om kjønn og klasse

Juryen mener artikkelen viser hvordan enkeltindividets hverdagsliv og kjønnede erfaringer blir påvirket av samfunnets økonomiske og sosiale forhold.

Gujords artikkel får frem «interessante refleksjoner over hva slags former for autonomi enkeltindivider har i det kapitalistiske samfunnet», mener juryen.

Gujord fremhever altså at mennesket ikke bare kan forstås i en klassisk liberal syn som et individ fullstendig styrer sitt eget liv. En rekke samfunnsstrukturer påvirker menneskers livsmuligheter, trekker juryen frem fra artikkelen.

«Akkurat dette siste poenget er også ytterst relevant for dagens diskusjoner om relasjoner mellom kjønn og klasse», skriver bedømmelseskomiteen.

– Når det kommer til temaer som er relevant i dag, som kjønn, makt og strukturell vold, kan man spørre seg hva som er individets ansvar og hva som skyldes strukturer. Det er en diskusjon vi ikke er ferdig med, sier Gujord.

– Med denne artikkelen viser jeg hvilken verdi litteraturen kan ha for å speile tidligere erfaringer som fremdeles er relevante.