Den siste tiden har det vært mye snakk om at unge menn er blitt mer skeptiske til likestilling, og mange peker på en mulig økende kjønnspolarisering mellom unge menn og unge kvinner. Likestillingsskepsisen blant unge menn blir ofte forklart med at unge menn føler de «taper» på ulike områder i samfunnet.
Trenden er imidlertid tilsynelatende bredere enn bare blant «taperne». I min masteroppgave har jeg derfor undersøkt hvilke andre faktorer som trigger unge menns likestillingsskepsis for å forstå hva denne trenden kan bunne i.
I Masterbloggen inviterer vi personer som har skrevet masteroppgave om kjønn eller med kjønnsperspektiver til å skrive et innlegg om masteroppgaven sin. Skribenten er ansvarlig for meningsytringer og faglig innhold. Ta kontakt med redaksjonen dersom du ønsker å skrive: post@kilden.forskningsradet.no.
Unge menn på «elitestudier»
For å finne mulige årsaker til likestillingsskepsisen blant unge menn, som ikke kan knyttes til en følelse av å «tape» eller falle utenfor deler av samfunnet, valgte jeg å intervjue menn tidlig i 20-årene som tar et «elitestudium», det vil si studier med høye opptakskrav og anseelse.
Disse unge mennene var ikke såkalte «skoletapere», og har gode forutsetninger for å få høytstående jobber etter endte studier. Å utforske hva disse opplever som urettferdig ved det norske likestillingsprosjektet kan derfor kanskje fortelle oss noe om alternative faktorer som fører til likestillingsskepsis blant unge menn.
For å fange opp forskjeller mellom høyre- og venstresiden, særlig i lys av høyrebølgen blant unge menn, valgte jeg å intervjue halvparten politisk høyrelente og halvparten venstrelente informanter.
Ser på samfunnet som en konkurransearena
Et viktig funn i studien min, var hvordan informantene forsto samfunnet som en konkurransearena. Dette har jeg tolket som en følge av et grunnleggende individualistisk og nyliberalt verdenssyn. Måten de reflekterte rundt strukturell urettferdighet på, og særlig diskusjonen om kjønnspoeng, gjorde dette tydelig. Kjønnspoeng bryter med idealet om at alle skal stille likt i konkurransen på like vilkår, og informantene beskrev det som «urettferdig» og «ikke likestilling».
Denne kompetitive forståelsen av samfunnet tolket jeg som et uttrykk for nyliberalisme, som ikke bare betegner et økonomisk system, men også påvirker måten vi tenker på. Den nyliberale mentaliteten er preget av individualisme og overfører markedslogikken til alle områder av samfunnet, også for eksempel likestillingstiltak. Man snakker gjerne i kjøp og salgstermer, og samfunnet blir i større grad forstått som et nullsumspill. For eksempel stiller man kostnaden opp mot nytten når man diskuterer kjønnspoeng, og tenker at alle deltar i den samme konkurransen der noen automatisk må tape dersom en annen vinner.
Informantene snakket mye om at gutter taper i skolen, og at dette er et likestillingsproblem, til tross for at de selv ikke har opplevd å være skoletapere.
Følte seg stigmatiserte som menn
Følelsen av å bli stigmatisert i kraft av å være mann, og å måtte stå personlig til ansvar for en tidligere strukturell undertrykkelse av kvinner, opplevde mange av informantene som urettferdig. Flere følte også på å bli assosiert med negative personlighetstrekk, som man gjerne forbinder med «giftig maskulinitet», bare fordi de er menn. Mange antydet at undertrykkelsen kvinner har opplevd gjennom tidene, er blitt snudd på hodet og nå går utover menn i stedet.
Imidlertid, det var ingen av informantene som sa rett ut at de syntes likestillingen har gått for langt. Et slikt syn på likestillingen kan virke som et uttrykk for «anti-woke», og fordi anti-woke gjerne forbindes med høyre-populisme og «unge, sinte menn», kan det hende informantene valgte å ikke si eksplisitt at de mente likestillingen har gått for langt.
Samtidig kan det sies at likestillingsdiskursen i Norge i dag fokuserer mest på at goder og byrder i samfunnet systematisk fordeles til menns fordel. Det gjør det vanskelig for disse unge mennene å sette ord på frustrasjonene sine og følelsene av urettferdighet. De opplever å bli urettferdig stigmatisert i kraft av å være menn, samtidig er det ingen diskurser, som føles representative for dem, som tar opp nettopp denne følelsen.
- Masteroppgave: Young Men and Gender Equality
- Studiested: Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, Universitetet i Oslo
- År: 2025
Snakket mye om skoletaperne
Jeg synes det var interessant at informantene snakket mye om at gutter taper i skolen, og at dette er et likestillingsproblem, til tross for at de selv ikke har opplevd å være skoletapere. Denne «skolediskursen» har vært fremtredende i media, og er kanskje lettere for informantene å resonnere med. Både fordi den passer inn i den følelsen av urettferdighet de opplever i det de ser som en likestillingskonkurranse, men også den mer personlige følelsen av urettferdighet knyttet til stigmatisering av maskulinitet.
«Skolediskursen» representerer med andre ord kanskje noe konkret informantene kan henge frustrasjonene sine knyttet til likestilling på, i mangel av alternative diskurser som de føler at de kan identifisere seg med.
