Gutter og jenter er mer uenige om likestilling

Andelen norske gutter som støtter helhjertet opp om likestilling har falt fra 78 prosent i 2016 til 61 prosent i 2022.

Det er blant hovedfunnene i den internasjonale ICCS-undersøkelsen, ofte kalt «demokratiundersøkelsen». 

Oddveig Storstad, sosiolog og professor ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU, begynner slik:

– Jeg vil si det er et stort fall. 

– Jeg kan faktisk ikke huske å ha opplevd å se en så stor holdningsendring noen gang, på så kort tid, legger hun til.

Daffe påstander om likestilling

ICCS – International Civic and Citizenship Education Study – er en ifølge Storstad, «Pisa-lignende studie». Studien utføres blant skoleelever, og skal måle fjortenåringers holdninger, meninger og kunnskap om demokrati, og omtales ofte som demokratiundersøkelsen. 

Oddveig Storstad er leder for den norske delen av studien. Studien om gutter holdninger til likestilling har hun gjort sammen med Brita Bungum, professor ved institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU.

At undersøkelsen er så stor og internasjonal gir store utvalg som er interessante å sammenlikne land imellom. Men det gir også noen «kjedelige spørsmålsformuleringer» som unge må ta stilling til. 

Det var i alle fall det Storstad først trodde. Formuleringer som «Menn og kvinner bør på alle måter ha de samme rettigheter», eller «Kvinner bør holde seg borte fra politikk».

– Man tenker seg at her svarer vel alle henholdsvis svært enig og svært uenig, sier Storstad.

Det er rett og slett det hun kaller «daffe» påstander.

Disse seks påstandene slås så sammen til et samlet mål på støtte til likestilling. Resultatet ble 17 prosentpoengs nedgang i gutters støtte til likestilling. 

At påstandene er nettopp daffe, gjør også at fallet virker mer dramatisk.

Et bredere utvalg av hva forskerne har sett nærmere på er presentert i antologien «Unge medborgere i en ny tid». 

Storstad mener resultatene indikerer at kjønn er et polariserende tema i Norge. Til sammenligning er det innvandring som ser ut til å være særlig polariserende i Sverige. 

Har stemt ulikt over tid

At menn og kvinner, gutter og jenter har delte holdninger til politiske spørsmål er ikke nytt, og begrenser seg heller ikke til likestilling. Pollofpolls gjennomgang av bakgrunnstall på meningsmålinger i august 2025 viser at Fremskrittspartiet er størst blant menn; Arbeiderpartiet er størst dersom kvinner fikk bestemme alene.

Unge kvinner trekker også lenger til venstre i NRKs «Supermåling». Her vil 22 prosent av kvinner stemme Arbeiderpartiet; 18 prosent av kvinner vil stemme SV – mot 4 prosent menn. Mens 41 prosent av unge menn stemmer FrP.

Nå er resultatet fra skolevalget i 2025 klart, der FrP er klart største parti.

Ruben Mathisen er postdoktor ved Universitetet i Bergen, og har forsket på skolevalg siden 1989.

– Jeg er litt overrasket over at borgerlig side vant med så stor margin, sier han. 

Samtidig følger det et mønster vi kjenner fra før, legger han til. Nemlig at skolevalg er mer ytterliggående. I skolevalgene stemte jentene i mye større grad på SV, og guttene på FrP.

– Nå har vi begynt å se økt polarisering også blant unge voksne.

– Det er visse indikasjoner på det, ja. 

Mathisen har i sin forskning sett nærmere på hvordan polarisering mellom gutter og jenter har utviklet seg i skolevalgene. Avstandene mellom gutter og jenters stemmegivning i skolevalgene har økt.

Det som driver polariseringen, ser ut til å handle om nettopp likestilling.

Mathisens har sett til skolevalgforskningen i sin studie. Her har ungdommer blitt bedt om å utdype holdningene sine. Mens stadig flere gutter hevder likestillingen har gått for langt, fortsetter jenter å støtte likestillingspolitikk.

– Det er den saken som best forklarer den økte polariseringen mellom kjønnene, sier Mathisen. 

Sett sammen med tallene fra demokratiundersøkelsen, kan de underbygge et bilde av at likestilling og kjønn er et polariserende tema blant unge i Norge, tror han.  

En opplevelse som deles av gutter

Det er nytt at støtten daler blant de unge, forteller Oddveig Storstad. Historisk er det nemlig eldre menn som har stukket seg ut med lav oppslutning til likestilling. Nå er det de unge guttene som gjør det.

Storstad understreker at det ikke er snakk om at holdningsendringen skjer i visse grupper: for eksempel blant gutter med innvandrerbakgrunn, eller som har foreldre med lang eller kort utdanning. 

– Dette er en opplevelse gutter deler, sier sosiologen.

– Det er rett og slett en holdningsendring som skjer blant gutter, på tvers av klasse og bosted.

Sosiale medier

– Vi finner at holdningsendringen har noe å gjøre med sosiale medier, bruken av sosiale medier og tilliten til dem, sier Storstad.

Analysen viser at tillit til sosiale media og digital politisk aktivitet har større betydning for gutters holdning til likestilling i 2022 enn det hadde i 2016, forklarer hun. 

– Det er lite forskning på hvordan influensere også er politiske påvirkningsagenter. Forskningen har fokusert mer på for eksempel forbruk. 

Guttenes demokratikunnskaper kompenserer for innflytelse fra sosiale medier, men denne effekten har blitt svekket. Det vil altså si at påvirkningen fra sosiale medier har blitt sterkere i løpet av denne seksårsperioden, forklarer hun.

– Egentlig har det blitt ganske tydelig i denne valgkampen, fortsetter hun. 

Storstad sikter blant annet til at influenserkollektivet «Gutta» har markert seg i den politiske debatten og har gjennomført egne intervjuer med partilederne. Modellen med «20 velgere versus en partileder» er inspirert av innhold fra YouTube-kanaler fra blant annet USA. Selv om det norske innholdet ifølge TV-anmelder Aksel Kielland er nokså «mildt», illustrerer det Storstads poeng: Influensere påvirker ikke bare unges forbruks- og livsstilsvalg, men er også med på å forme deres ideologiske og politiske holdninger og meninger. Og kvinnesynet som tas opp der, er omdiskutert.

For å unngå en ytterligere polarisering må vi ta oss tid til å høre på hva guttene prøver å fortelle oss og snakke med dem. 

Uansett er det viktig å unngå affektiv polarisering, mener hun.

– Når polariseringen blir affektiv, så liker man ikke bare meningene, men heller ikke personen bak meningen. Og det er da det blir farlig. 

Klasserommet er viktig

– Det at vi har blitt så opptatte av identitet, har kanskje også noen skyggesider. Vi snakker om mangfold, men mye tyder på at kravene til å passe inn er smalere enn noen gang, påpeker Storstad.

– Da svekkes også korrigeringen man før fikk fra de man hadde rundt seg. For eksempel i klasserommet.

Storstad mener nemlig en annen mulig forklaring ligger i at debatten i klasserommene er blitt mindre åpen. Det er en helt legitim ytring å mene at likestillingen har gått for langt, sier hun. Så kan man diskutere. 

– På nettet kan man bare kaste ut påstander eller tie noen i hjel, men i skolen skal meninger møtes med krav om argumentasjon. Skolen må gi evne til kritisk tenkning. Og kritisk tenkning utvikles i møte med fagkunnskap.

Det er viktig at man forstår at likestilling er en demokratisk verdi, påpeker hun.

–Jeg synes vi med fordel kan slutte å omtale de de verdiene skolen skal bygge opp under som norske eller kristne verdier, men omtale de som det de er, demokratiske verdier. Norske og kristne verdier er ekskluderende begreper. Demokratiske verdier er inkluderende. 

– For mange er dette historie

Storstad lurer til slutt på om de «daffe» påstandene er den beste måten forskere bør måle holdninger til likestilling på.

Ta for eksempel påstanden «Menn er bedre kvalifisert enn kvinner som politiske ledere», sier hun. 

– Her er «svært uenig» det «riktige» svaret. Men bytter vi om på menn og kvinner, blir meningsinnholdet også endret. Når vi måler dette tar vi for gitt at kvinner er det undertrykte kjønn. Det får meg til å lure på om vi forskere skal se litt nærmere på hva det er vi egentlig måler, sier hun.

Storstad tror disse guttene opplever at likestilling ikke er noe som angår dem, men at de heller forbinder likestilling med kvinnekamp.

– Jeg lurer på om vi nå må ta innover oss at det er bestemødrene deres som brente BH-er. 

For denne generasjonen er det blitt gamle dager. Hun tror ikke de opplever at jenter er undertrykt i dag. 

– Vi snakker om likestilling på en måte som fremmedgjør gutter. For mange er dette historie, og ikke et politisk problem som preger dagens virkelighet for menn og kvinner.