Likestillingspolitikken må fortsatt vike

– Skjeie-utvalget klarte å etablere noen grunnprinsipper for likestilling og likestillingspolitikk uavhengig av hvem som styrer likestillingspolitikken. Et felles kunnskapsgrunnlag som dessuten var forskningsbasert, sier Thomas Walle.

Han er avdelingsdirektør ved Musea i Sogn og Fjordane, og satt i Skjeie-utvalget, eller Likestillingsutvalget, som det også kalles.

Skjeie-utvalget ble opprettet for tolv år siden av daværende regjering, for å utrede norsk likestillingspolitikk. Utvalget hadde elleve medlemmer og ble ledet av professor i statsvitenskap Hege Skjeie. I november arrangerer Kilden sin årskonferanse som ser nærmere på dette arbeidet og hvor likestillingspolitikken står i dag.

– Målsettingen var å lage en utredning for en framtidig likestillingspolitikk som var motstandsdyktig for politiske skiftninger, og i et språk som fungerte i politikken, forteller Walle.

 Tiltak mot vold og seksuell trakassering

Også Helga Eggebø, forsker på migrasjon, likestilling, samt aldring og levekår blant skeive, var med i utvalget. For henne var vold og seksuell trakassering det mest sentrale temaet. 

– Vi jobbet veldig grundig med å fokusere på den manglende rettssikkerheten når det gjelder seksuell trakassering. Forskningen på dette området har vært ganske begrenset, sier hun.

– Vi løftet også frem relevante tiltak mot vold og seksuell trakassering.

Tiltakene på vold og seksuell trakassering ble imidlertid ikke plukket opp, forteller Eggebø.

– Men så kom metoo-bevegelsen. Etter metoo, ble en del av tiltakene tatt opp likevel. Stortinget vedtok at forbudet mot seksuell trakassering skulle håndheves av, sier Eggebø.

Thomas Walle peker på at Skjeie-utvalget vektla vold og seksuell trakassering fire år før metoo.

– Diskusjonene vi har om metoo i dag er påvirket av en populærkulturell massebevegelse. Mens i Skeie -utvalget ble seksuell trakassering løftet frem og drøftet på et saklig grunnlag allerede i 2012, sier han.

– Dette viser at utvalget lå i forkant av den store metoo-bevegelsen. Men det viser også at man kunne hatt en mye mer saklig og tydelig tilnærming til problemstillingen, løsrevet fra de mediedrevne diskusjonene rundt metoo, som fort kan ta sine egne veier.

Ville ha eget likestillingsdirektorat

Utvalget foreslo blant annet å opprette et nytt likestillingsdirektorat, og at man satte av 200 millioner kroner årlig over ti år til lokalt likestillingsarbeid.  De ville også at Likestillings- og diskrimineringsnemnda skulle få myndighet til å gi ofre for diskriminering økonomisk oppreising.

Ifølge Eggebø foreslo utvalget å etablere et nytt likestillingsdirektorat som skulle ha ansvar for å følge opp og iverksette likestillingsarbeidet.

– Forslaget om et eget direktorat ble ikke fulgt opp, i alle fall ikke med den store pengepotten utvalget anbefalte, sier hun. 

Eggebø mener forslaget om et likestillingsdirektorat likevel har blitt delvis fulgt opp, men i mye mindre skala enn det utvalget foreslo.

– Det som ble gjort var at Barne-, ungdoms og familiedirektoratet fikk likestillingsfeltet som et nytt ansvarsområde i tillegg til det de allerede hadde fra før.

Vi foreslo et tiårig program for å satse på likestilling slik at man kunne gått inn der vi ser store utfordringer.

Fra Skjeie-utvalgets ståsted ville det vært bedre å ha et rendyrket likestillingsdirektorat, sier Thomas Walle.

– Men man endte altså i stedet opp med å plassere ansvaret for likestilling hos et direktorat som allerede eksisterte, sier han. 

Ifølge Walle ville man stilt helt andre krav til et eget likestillingsdirektorat med et konkret mandat og med folk som var ansatt kun for å jobbe på akkurat dette feltet.

– Det er noe helt annet å dytte et nytt område på et eksisterende apparat som allerede har mye annet som det skal forholde seg til. Og i den store sammenhengen er ikke 200 millioner en stor sum for å jobbe i ti år med et program for likestilling, sier han.

Forslaget om en egen likestillingssatsing var inspirert av den svenske modellen, forteller Walle.

– Vi foreslo et tiårig program for å satse på likestilling slik at man kunne gått inn der vi ser store utfordringer, for eksempel når det gjelder kjønnsdelte utdannings- og yrkesvalg, sier han.

– Det er åpenbart at skal tiltakene virke, må de inn i et større apparat. Man trenger kampanjer, tiltak og strukturer. Dette må inn på ulike nivåer, og pengene må settes inn der det trengs.

Les også: Likestilling – på stedet hvil

Likestillingens vikeplikt

– Grunnen til at vi ikke fikk gjennomført en del av forslagene og tiltakene fra Skjeie-utvalget, handler om likestillingens vikeplikt, sier Helga Eggebø.

Hege Skeie og Mari Teigen gjorde en analyse av det de kalte likestillingens vikeplikt for mange år siden som fortsatt står seg, mener hun.

– De skrev om hvordan alle tilsynelatende er enige om at likestilling er viktig og bra på et overordnet nivå, utdyper Eggebø.

– Men når det kommer til konkrete prioriteringer på feltet, så dukker det alltid opp andre hensyn som er viktigere og som gjør at likestillingen må vike.

Når Stortinget og de enkelte ministre skal prioritere og faktisk få noen penger på bordet for å gjennomføre likestillingstiltak, så er analysen om likestillingens vikeplikt fortsatt ganske gyldig, mener Eggebø.

– Vi har foreløpig ikke hatt en likestillingsminister som både har nok vilje og nok gjennomslagskraft i egen regjering til å prioritere og få penger på bordet til å virkelig gjøre en innsats og få gjennomført nødvendige tiltak på likestillingsfeltet, sier hun.

– Det handler ikke om at likestillingsministerne i Norge ikke vil. Stort sett vil de. Men evnen til å få samlet regjeringen til å prioritere midler og til å gjennomføre konkrete tiltak på likestillingsfeltet er fortsatt mindre enn på andre områder.

Har ført til endringer

Generelt har likestillingspolitikken helt klart lyktes med tiltak som har ført til endringer i en mer likestillingsvennlig retning, mener Thomas Walle. 

– Politikken har bidratt til endring når det gjelder å balansere forskjellen i yrkesdeltakelse mellom kvinner og menn, hvem som tar ansvaret hjemme, omsorgen for barna og så videre, sier han.

Walle mener også at tiltaket som i sin tid ble innført om antallet kvinner i styrer, har ført til en grunnleggende endring i hvordan næringslivet tenker rundt kompetanse.

– Gjennom å gjennomføre likestillingspolitiske tiltak, som for eksempel å innføre 40 prosent kvinner i styrene, kan vi lykkes med å utfordre tradisjonelle perspektiver og oppnå en grunnleggende refleksjon rundt temaet likestilling.

Det ligger fremdeles et potensiale i utredningene til å hente frem politiske forslag og gjennomføre dem.

– Men det var også noen områder hvor vi i Likestillingsutvalget ikke lyktes så godt. For eksempel å se på likestillingspolitikk med utgangspunkt i et livsløpsperspektiv, med særlig vekt på klasse, etnisitet og alder. Etnisitet var en nøtt vi ikke klarte helt å knekke.

Ifølge Eggebø så krever det praktiske arbeidet for å øke likestillingen gjennom å gi like mulighet til menn og kvinner, og til minoritetsgrupper, mer aktiv handling.

– I tillegg krever det en omfordeling av ressurser. Ofte er det ikke nok politisk vilje til dette. Derfor er analysen av likestillingens vikeplikt fremdeles relevant, sier Eggebø.

Hun mener utredningene Skjeie-utvalget gjorde fortsatt er relevante, og at forslagene fremdeles er gode og framtidsrettede.

– Det ligger fremdeles et potensiale i utredningene til å hente frem politiske forslag og gjennomføre dem, dersom Stortinget og regjeringen har vilje til det.