Forfatteren skrev om kjærlighet, klasseforskjeller og kvinners kår. Hennes forfatterskap er høyaktuelt også i dag, mener forskere.

Når abortmotstandere i Serbia og Norge snakker om abort, trumfer det ufødte livet kvinnens verdi, ifølge forsker og feminist Tamara Ivančević.

De ulike europeiske landene regulerer tilgangen til abort med ulik grad av strenghet: Mens abort inntil uke 12 er tillatt i land som Norge, Tyskland og Italia, er abort i Polen, Malta, Andorra, Vatikanet, og Liechtenstein ulovlig eller svært strengt regulert, skriver Eli Baltzersen i sitt blogginnlegg

Abort handler om mer enn svangerskapsavbrudd. Det omhandler reproduksjon, reproduktive beslutninger, kvinnehelse, kvinnekropp og kvinnesak, skriver Tilla Solli i sitt blogginnlegg.

95 prosent av aborter i Norge gjennomføres ved hjelp av piller, og mange aborterer hjemme. Praksisen er kvinnefiendtlig, mener informant i fersk studie.

At kvinnens eget ønske for seg selv og sitt livsløp skulle være veiledende synes uhørt, umoralsk, skriver Gunhild Maria Hugdal.

Denne uken åpner Kvinnemuseet abortutstillingen HYSJ!. Målet er å skape rom for å snakke om et fortsatt skambelagt tema.

Abortens politiske historie i Norge har vært lang og preget av kontroverser, og debatten pågår fortsatt. Kari Tove Elvbakken har skrevet bok om emnet.

Torborg Nedreaas' roman «Av måneskinn gror det ingenting» har en ambivalent holdning til abortspørsmålet, mener litteraturviter Toril Moi.

Vår relasjon til fosteret gjennom historien er ikke bare basert på medisinsk kunnskap, men speiler også samtidens religiøse og politiske oppfatninger. Kortfilmen «Ikon» tar for seg våre forestillinger om fosteret fra 1500-tallet til i dag.

Omsorgstilbudet for kvinner som velger å avbryte svangerskapet er blitt en salderingspost i Norge. Forskning på kvinners opplevelser og behov må prioriteres høyere, skriver Eva Sommerseth.

Dagens abortlov ble sakte kjempet frem i løpet av 1900-tallet og har vært lik i 40 år. Debatter om kvinners rett til selvbestemmelse er et spørsmål om tillit til deres moral, mener forskere.

Kvinnefrigjøringskampen var en protest både mot et undertrykkende samfunn og mannsdominerte radikale bevegelser, skriver historiker Trine Rogg Korsvik.