– Torborg Nedreaas' politiske tekster er fortsatt relevante

– Det har skjedd en oppblomstring når det gjelder interessen for Torborg Nedreaas' tekster, både blant forskere og lesere av skjønnlitteratur i sin alminnelighet, sier litteraturforsker Kari Jegerstedt.

Nedreaas blir fortsatt lest og er på norskpensum på videregående, i hvert fall på Vestlandet.

Jegerstedt er medredaktør og bidragsyter i en ny antologi: Politikk, kunst og kjærlighet – nye perspektiver på Torborg Nedreaas' forfatterskap. Hun er også en av stifterne av Torborg Nedreaas-selskapet som ble stiftet på 111-årdagen for forfatterens fødsel for å holde interessen for forfatterskapet levende.

– Nedreaas blir fortsatt lest og er på norskpensum på videregående, i hvert fall på Vestlandet. Men den seneste akademiske lesningen av hele forfatterskapet ble gjort i 2007, så vi mente det var på tide med nye lesninger og perspektiver.

Fortsatt aktuell

Ifølge Jegerstedt er det mange grunner til å lese og forske på Nedreaas' forfatterskap, også i dag.

– Nedreaas er en udiskutabelt god forfatter, hun er stilsikker og har en særegen språkfølelse. Hun bidro også til å fornye novellesjangeren, utdyper hun.

– I tillegg til å være en stilistisk fornyer skriver hun om temaer som fortsatt er høyaktuelle: Politikk, kjærlighet, oppvekst, fattigdom, klasseforskjeller og kvinners kår.

Debutromanen Av måneskinn gror det ingenting fra 1947 er det verket Nedreaas er mest kjent for, også internasjonalt.

– I Pedro Almodóvars film Smerte og ære fra 2019 går Antonio Banderas til sengs mens han leser et utdrag om kjærlighetens vesen fra den spanske oversettelsen, forteller Jegerstedt.

– I Spania har den også nylig fått sin egen hashtag i forbindelse med at kampen for fri abort igjen er aktualisert.

Jegerstedt viser til at Av måneskinn gror det ingenting ble brukt aktivt i kampen for fri abort også i Norge av kvinneaktivistene på 1970-tallet.

– Romanen er blitt brukt som et kampskrift for fri abort, selv om den egentlig ikke var skrevet som det, sier Jegerstedt.

Hun viser til Brovold og Slotnes artikkel, som belyser de mangfoldige og nyanserte lesningene av denne romanen.

– Selv uttalte Nedreaas at hun ville undersøke hva som skjer når en kvinne blir uønsket gravid og ikke har tilgang til medisinsk abort.

Skrev også dramatikk

I den ferske antologien har Torborg Nedreaas som dramatiker blitt viet stor plass. Det er flere grunner til dette valget, forklarer Jegerstedt.

– Det ble nylig funnet et manuskript av Nedreaas som aldri har vært kjent tidligere. Manuset lå i en skuff på Stord, og var skrevet som et drama, sier hun.

– Dessuten har det vært skrevet lite om Nedreaas som dramatiker. Hun skrev flere hørespill for radio, men utga bare ett teaterstykke, Magdalena. Stykket ble satt opp på Den Nationale Scene, men ble bare spilt åtte ganger.

Nedreaas skrev mye om politikk og klassekamp.

Mange har ment at Magdalena ikke er satt opp på nytt fordi det er for dårlig, forteller Jegerstedt.

– Men dette avkreftes i vår antologi. Forfatterne som har skrevet om stykket mener det står seg godt teaterteknisk, at Nedreaas forsto hvordan man skal skrive for scenen. De viser også til at oppsetningen ble ganske godt mottatt av anmelderne.

I det nyoppdagete manuset ser man ifølge Jegerstedt kimen til mange av de temaene som skulle komme til å bli sentrale i forfatterskapet.

– Temaer som svik, umulig kjærlighet og den sårbare kvinnen. Mange av de øvrige tekstene til Nedreaas har dessuten også dramatiske trekk.

Var politisk aktiv

Torborg Nedreaas var også politisk aktiv, og tilknyttet den kommunistiske bevegelsen. Hennes politiske engasjement kom særlig frem i hennes lange virke som radiokåsør.

– Nedreaas skrev mye om politikk og klassekamp. Hun besøkte Sovjet flere ganger og fikk bøker utgitt på russisk, forteller Jegerstedt.

– Hjemmet hennes på Nesodden ble et senter for politiske møter og debatter. Men hun døde i 1987, før partiet tok et oppgjør med fortiden sin og fikk nytt partiprogram i 1995.

Jegerstedt peker på at flere av romanene og novellene til Nedreaas tar opp politiske temaer, om enn ikke eksplisitt.

– Nedreaas skrev fra et kvinneperspektiv og behandlet mange kvinnepolitiske temaer, selv om hun var skeptisk til å bli satt inn i en kvinnelitterær tradisjon.

– For eksempel ble trilogien om Herdis: Trylleglasset, Musikk fra en blå brønn og Ved neste nymåne, fremhevet av forfatteren selv som politiske. Her skriver hun dessuten veldig åpent om kropp og pubertet, temaer som knapt ble nevnt i samtiden.

Unngikk «oss dem»-tenking

– Nedreaas var i aller høyeste grad en politisk forfatter, sier Grethe Fatima Syéd.

Syéd er forfatter og førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet og har skrevet flere tekster om Torborg Nedreaas, blant annet En sommer med Nedreaas fra 2019.

– Én ting er at hun var kommunist, hun hadde også en særegen evne til å være kontrær og ikke gå i takt, sier hun.

– Nedreaas så seg mest mulig fordomsfritt rundt, lyttet til seg selv og snakket ut, selv om det hun kom med kunne være upopulært.

Syéd mener enighet er noe av det farligste som fins i et samfunn:

– Ikke minst i dag, med økende polarisering og idoldyrkelser både politisk og religiøst. Nedreaas var nettopp en forfatter og samfunnsdebattant som unngikk enkle løsninger og skyttergraver.

Abort-temaet, som hun skriver om i Av måneskinn gror det ingenting er et annet eksempel på dette, ifølge Syéd.

– Nedreaas var klinkende klart for selvbestemt abort som en juridisk rettighet. Samtidig fremholdt hun at ordet «fri», som ble mye brukt i denne sammenhengen, er absurd. Nedreaas mente abort på mange måter er en katastrofe – hun kalte det naturstridig, sier hun.

– Nedreaas var først og frems opptatt av global solidaritet fordi vi kvinner i nordvest hadde det så bra som vi hadde det, tross alt.

Ifølge Syéd var Nedreaas motstander av alle former for «oss dem»-tenking.

– Hun forsvarte de såkalte tyskertøsene allerede i 1945, i novellesamlingen Bak skapet står øksen. Og hun unngikk totalt de fiendebildene og den nasjonalistisk-patriotiske heltedyrkelsen vi fortsatt ser i bøker og på film, som ikke bare er pinlig, men også direkte farlig.

Motstander av NATO

Sammen med Sofie Marhaug, har Jegerstedt skrevet kapittelet «Betraktninger over den politiske kunstens (u)mulighet». Kapittelet handler om romanen De varme hendene fra 1952, av mange betraktet som et av Nedreaas' svakeste verk.

– Marhaug og jeg hadde stilt oss det samme spørsmålet: Er De varme hendene virkelig så dårlig som anmelderne har ment, forteller hun.

– Det er dette vi undersøker, og vi er ikke enige i at boka er så dårlig. Den skiller seg fra de andre bøkene, den er mindre gjennomarbeidet, alt for lang og ikke så poetisk, men den er fortsatt godt skrevet.

Hun løfter frem troen på kjærligheten og det å handle i fellesskap.

Boka er lagt til etterkrigstiden og er en kritikk av Norges forhold til USA og NATO-medlemskap. Men Nedreaas var også opptatt av forholdet mellom kunst og politikk, noe som særlig kommer frem i De varme hendene.

– Boka er lest som et sosialrealistisk verk, men kan også leses allegorisk i det at den tematiserer hvor vidt det faktisk er mulig å skrive en god politisk roman, sier Jegerstedt.

– Temaet blir blant annet utforsket gjennom karakterene. En av dem er nettopp en kvinne som ønsker å skrive en politisk roman, men som stiller spørsmål ved om det er mulig.

Boka gir ingen svar eller oppskrift på problemstillingen, men tematiserer hvor vanskelig det er å skape god politisk kunst, fremhever Jegerstedt.

– Jeg mener dessuten at det var veldig modig av Nedreaas å skrive en bok som så åpenlyst kritiserte norsk politikk rett etter 2.  verdenskrig.

– Hun løfter frem troen på kjærligheten og det å handle i fellesskap. Men hun stiller også direkte kritiske spørsmål, for eksempel om det er mulig å organisere seg kollektivt mot en storpolitisk krigsmaskin som USA. Spørsmål som like gjerne kunne vært stilt i dag i forbindelse med krigen mellom Russland og Ukraina.