Det er ikke bare alternative fakta vi skal bekymre oss for ved «post-fakta samfunnet», men også at bistandspolitikk utformes på grunnlag av «ønskelige fakta» om kjønnsroller i krig og konflikt, hevder forsker Maria Eriksson Baaz.

Det blir stadig farligere å være journalist i krig og væpnete konflikter. Men selv om flest mannlige journalister blir drept, er man oftere bekymret for sikkerheten til deres kvinnelige kollegaer.

Ved å banke på dører og be forskere tenke nytt, har PRIOs gender-gruppe klart å lirke kjønnsperspektivet inn i en verden av menn. Det startet med én kvinnelig psykologistudent.

Medan det offisielle Noreg smykka seg med å stille krigsforbrytarar for retten i rettsoppgjeret, vart dei såkalla tyskertøsene straffa utan lov og dom, sjølv om dei ikkje hadde gjort noko kriminelt.

For å forstå seksuell vold i krig holder det ikke å bare forske på de mange kvinnene som voldtas.

I krig kan soldater forfalle til barbarer. Dommene til straffedømte for seksuelle overgrep i Bosnia-krigen gir innsikt i mekanismene.

I Kongo er 30-40 prosent av barnesoldatene jenter. De opplever mer sexmisbruk, større stigma og får sjeldnere hjelp enn guttesoldater. Til tross for dette får jentene langt mindre oppmerksomhet fra verdenssamfunnet.

«Kvinner er fredelige». «Kvinner er problemløsere». «Kvinner har mer medfølelse enn menn». Argumenter som ofte blir brukt for kvinners deltakelse i militære operasjoner. Fafo-forsker Kathleen Jennings mener det er en risikabel vei å gå.

For at fredsbevarende styrker skal oppnå de politiske målene som er satt, må kjønnsperspektivet sitte i ryggmargen på den enkelte soldat, mener Gunhild Hoogensen Gjørv.

Et tiår etter at FN-resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet ble vedtatt av FNs sikkerhetsråd, har spørsmål omkring kvinners roller i krig og konflikt fått en selvsagt plass på dagsorden. Nå må anekdotisk kunnskap og ubelagte påstander om temaet erstattes av forskning. Det mener PRIO-forsker Torunn L. Tryggestad.

Voldtektsleire, seksuell tortur, gjengovergrep. Under krig blir noen menn til brutale overgripere. Mange har spurt seg hvorfor. Psykolog Inger Skjelsbæk vil spørre overgriperne selv.

Krigen i Afghanistan er en kvinnefrigjøringskrig, hevdet tilhengerne. Åtte år seinere har stemmene som snakket på vegne av de afghanske kvinnene stilnet. – Kvinnene ble brukt i en taushetens retorikk, skriver Berit von der Lippe i en ny internasjonal antologi om retorikk og medborgerskap.

Ingen lønn. Ingen respekt. Ingen framtidstro. Kongolesiske soldater mangler det meste. Er det derfor de bortfører, voldtar og mishandler sivile kvinner?

Massevoldtekter ser ut til å være en nærmest uunngåelig følge av krig. Hvorfor og hvordan blir alminnelige unge menn forvandlet til brutale overgripere i uniform? Det er spørsmålet Anja Enger forsøker å besvare i sin masteroppgave i kriminologi.

Hvor lenge varer en krig? Inger Skjelsbæk har forsket på behandling av kvinner som har blitt utsatt for seksualisert vold i krigen i Bosnia.