Digital teknologi og samspill med publikum skal bidra til mer mangfold og synliggjøre kvinner i Teknisk museums utstillinger. 

De var anerkjente både nasjonalt og internasjonalt. Men i dag er det få som kjenner til kvinnelige tekstilkunstnere fra begynnelsen av 1900-tallet.

En gammel, anonym skinnkoffert i et magasin i Halden satte tre ivrige museumsansatte på sporet av livet til «Den fektende damen».

– Det Collett skrev til sønnene og venninnene sine, kan fortelle oss mer om hvem hun var enn brevene til Welhaven, Ibsen, Bjørnson, Kielland og Lie, sier Marius Wulfsberg. Han er redaktør for en fersk utgivelse av Colletts brev.

– Håndboka retter seg mot de ansatte og har som mål å bedre kjønnsbalansen i museets samlinger, ustillinger og formidling, forteller Thea Aarbakke.

Denne uken åpner Kvinnemuseet abortutstillingen HYSJ!. Målet er å skape rom for å snakke om et fortsatt skambelagt tema.

I høst åpnet utstillingen Impulser på Maihaugen museum på Lillehammer. Det er helt vesentlig at historiske utstillinger har et kjønnsperspektiv, mener Else Braut.

Kvinnene utgjorde en stor del av arbeidskraften ved plastindustrien i Stjørdal. Likevel glimrer de med sitt fravær i fabrikkarkivene.

– Fabrikkinspektør Betzy Kjelsberg er bare en av mange kvinner som fortjener en plass i Teknisk museums industriutstillinger, sier konservator Tone Rasch.

Bymuseet i Oslo forteller Oslos historie gjennom 1000 år. Men kvinner og menn blir fortsatt fremstilt forskjellig.

Måten kvinner og menn fremstilles på i museene er ofte kjønnsstereotyp. Det ønsket Polarmuseet i Tromsø å gjøre noe med.

En fersk kartlegging av norske museer viser at de i liten grad er opptatt av at kvinner og menn skal være likt representert i samlinger, formidling og planer.

Kvinnehistorisk materiale er viktig, ikke bare for å forstå hvem vi er, men også for å forstå i hvilken retning samfunnet utvikler seg, skriver Linda Marie Rustad.

– Kvinnehistorie bringer frem viten om halve menneskeheten og sørger for at historiefaget ikke blir kjønnsblindt, sier Hilde Sandvik, professor i historie ved Universitetet i Oslo.

Bak «ukjent fotograf» i arkivet skjuler det seg ofte en kvinne. To fotoarkivarer har gravd frem historien om Sissel Lie og gjort fotosamlingen hennes tilgjengelig.