Den klassiske sangeren tok med seg et sterkt engasjement mot rasisme og apartheid når hun kom til Norge i 1956. Nå har forsker Michelle A. Tisdel skrevet henne inn i den norske historien om antirasisme.

Kildens nyhetsmagasin ville skrive portrett. Seksualitetsforsker Tone Hellesund ville snakke om Skeivt arkiv. Her er resultatet.

I dag sier mange «transperson» og «seksuell orientering» i stedet for «transvestitt» og «legning». Flere har også begynt å kalle seg skeive. Hva sier det om kulturen rundt? spør Arne Skjævesland i masterbloggen. 

Forsker, korist og skeiv aktivist. Med bruk av etnografisk metode har Thomas Richard Hilder blitt kjent og sunget med skeive kor i London, Roma og Warszawa. 

Norske myndigheter reagerte annerledes på aidsepidemien enn andre vestlige land, inkludert Sverige, ifølge historikere. 

Lystslottet Oscarshall utfordret samtidens kjønnsnormer, mener arkitekturhistoriker Jarle Tollefsrud. Han viser til en lang tradisjon for å «kjønne» bygninger og interiør. 

Vår forståelse av kjønn er historisk betinget, foranderlig, og moralsk og politisk ladet, mener Ketil Slagstad.

Henning Kaiser Klatran har skrevet om skeive personers opplevelse av vold og trakassering i Norge. Det ga ham prisen for årets artikkel i Tidsskrift for kjønnsforskning.

Ny forskning viser at det å leve i parforhold blir sett på som nøkkelen til et godt liv, selv om Norge ligger på verdenstoppen i å bo alene. – Å være enslig betyr ikke at man er ensom, sier Unn Conradi Andersen.

Å lære om hvordan grensene for akseptabel seksualitet er satt og forhandlet gjennom historien, er vesentlig for å forstå fortiden, men også vår egen tid, mener Tone Hellesund.

Transpersoner i Norge har rett til å endre juridisk kjønn etter eget ønske, og noen får tilgang på medisinsk behandling. Slik har det ikke alltid vært. Hør om kampen for transkjønnedes rettigheter, og om hvilke utfordringer som gjenstår.

På 1950-tallet ble den første vellykkede kjønnsskiftebehandlingen gjennomført. Siden har det skjedd store utviklinger innenfor medisin og juss, men også i forståelsen av kjønn, mener historiker Sigrid Sandal.

Litteraturen Åsmund Sveen og Tarjei Vesaas skrev på 1930-tallet gjenspeiler tankegods i samtiden og underbygger en homoerotisk lesning av verkene deres, mener forsker Per Esben Myren-Svelstad.