Bymuseet i Oslo forteller Oslos historie gjennom 1000 år. Men kvinner og menn blir fortsatt fremstilt forskjellig.

Måten kvinner og menn fremstilles på i museene er ofte kjønnsstereotyp. Det ønsket Polarmuseet i Tromsø å gjøre noe med.

En fersk kartlegging av norske museer viser at de i liten grad er opptatt av at kvinner og menn skal være likt representert i samlinger, formidling og planer.

Kvinnehistorisk materiale er viktig, ikke bare for å forstå hvem vi er, men også for å forstå i hvilken retning samfunnet utvikler seg, skriver Linda Marie Rustad.

– Kvinnehistorie bringer frem viten om halve menneskeheten og sørger for at historiefaget ikke blir kjønnsblindt, sier Hilde Sandvik, professor i historie ved Universitetet i Oslo.

Bak «ukjent fotograf» i arkivet skjuler det seg ofte en kvinne. To fotoarkivarer har gravd frem historien om Sissel Lie og gjort fotosamlingen hennes tilgjengelig.

Kvinnemuseet har fått midler av Kulturrådet til å rette søkelyset mot kvinners plass i norske museer. – Museene har høy tillit i samfunnet og derfor et særlig ansvar for å representere menn og kvinner på en likeverdig måte, sier prosjektleder i Anno museum, Mona Pedersen.

Å lære om hvordan grensene for akseptabel seksualitet er satt og forhandlet gjennom historien, er vesentlig for å forstå fortiden, men også vår egen tid, mener Tone Hellesund.

Hvordan stoffet arkiveres og at det faktisk blir bevart, er viktigere enn å ha egne arkiver for kvinner, mener Gro Hagemann, professor i historie.

Svenskene, danskene og resten av Europa raste forbi, mens Norge forble det en forsker kalte et kvinnehistorisk uland. Men til slutt fikk de gjentatte forslagene noe gjennomslag. Resultatet er nettsida du sitter og leser i nå.

I Skeivt arkiv ligger skjulte historier om sex og grensesprengende kjønnsoverskridelser og bare venter å bli forsket på.

Kropp skaper utfordringer for museene. For hva gjør Kunstindustrimuseet når de plutselig finner et ukjent fotoarkiv i samlingen sin, der et tidligere direktørpar har dokumentert seg selv og klærne sine – helt ned til det mest private undertøyet?

– Dette omfattende arkivmaterialet er en ukjent gullgruve for mange kjønnsforskere, sier Bente Granrud ved Nasjonalbiblioteket.

Mennesket er en mann på museum, selv etter flere tiår med kvinnekamp og kjønnsforskning. Er løsningen å lage egne kvinnemuseer?

Bibliotekar Vibeke Eeg-Henriksen har reist rundt og lett i skuffer og skap, for å samle historien om kvinnelige pionerer i akademia.