Som liten kjedet jeg meg ofte på museer. Hadde jeg blitt mer interessert hvis kvinners historier i større grad var tatt med? Jeg tror det. Jeg elsket å lese, og foretrakk alltid Pippi fremfor Emil, Månestråle framfor Sølvpilen og Miss Marple og Kristin Lavransdatter fremfor Poirot og Ask Burlefot. Det handlet rett og slett om identifikasjon.
Jeg husker fortsatt et skolebesøk på Teknisk museum på åttitallet. 30 tenåringer ble geleidet gjennom museets imponerende maskinsamling; fra vevstolen og telegrafen, til slåmaskinen og pc-en. Selv var jeg mer interessert i mennesker enn maskiner. Så vidt jeg husker ble ikke ett eneste navn nevnt, i hvert fall ikke ett kvinnenavn. Utstillingen om norsk industrihistorie, sa på den tiden veldig lite om menneskene – både kvinnene og mennene – som oppfant eller arbeidet ved maskinene. Det har heldigvis endret seg.
Maihaugens faste utstilling har tatt inn kvinneliv fra Gudbrandsdalen og en ny side av Camilla Collett blir belyst i utstillingen om Oslos historie.
I dag har Betzy Kjelsberg (1866–1950), Norges første kvinnelige fabrikkinspektør, fått historien og arbeidet sitt presentert i Teknisk museum. En miniutstilling om Kjelsberg er en del av Teknisk museums bidrag til et prosjekt om museenes kjønnsrepresentasjon. Et annet bidrag til det samme prosjektet har vært å løfte frem hvordan teknologien skapte nye arbeidsplasser for kvinner i Tele- og datautstillingen «I/O». Målet har vært å gjøre flere kvinner synlige i museets industriutstillinger: I 2018 fikk nemlig Kvinnemuseet og Anno museer midler fra Kulturrådet for å bedre kjønnsbalansen og kvinnerepresentasjonen ved kulturhistoriske museer. I 2020 ble prosjektet forlenget – og utvidet – til også å handle om mangfold.
Prosjektet er gjennomført av Museumsnettverk for kvinnehistorie og ledet av Kvinnemuseet. Målet har vært å endre museenes praksis og tenkemåte når det gjelder kjønn. Arbeidet bygger på erfaringer fra prosjektet: «Nå begynner ‘a med det der igjen» – om kjønnsrepresentasjon i museenes samlings- og formidlingspraksiser.
Kilden har fulgt opp prosjektet med en artikkelserie, der vi har skrevet om kjønnsperspektiver i museenes virksomhet. Vi har skrevet om utstillingene, formidlingsopplegget og forskningen i prosjektet og intervjuet forskere med kunnskap på området. Artiklene har hatt som mål å belyse forholdet mellom kjønn og museer.
Prosjektet er støttet av Kulturrådet.
Kilden kjønnsforskning.no har deltatt i kjønns- og mangfoldsprosjektet (se faktaboks). Til sammen 15 artikler i nyhetsmagasinet belyser blant annet forskningen og noen av utstillingene prosjektet har bidratt til: Kvinnelige fotografer er løftet frem fra arkivmørket, Maihaugens faste utstilling har tatt inn kvinneliv fra Gudbrandsdalen og en ny side av Camilla Collett blir belyst i utstillingen om Oslos historie. Så langt er artikkelen om Kvinnemuseets kursing av museumsansatte i hvordan man kan jobbe med kjønn og mangfold i museet årets mest leste artikkel i nyhetsmagasinet.
Som avslutning på prosjektet arrangerer Kvinnemuseet ved Anno museer og Kilden kjønnsforskning.no konferansen: «Kjønn og mangfold på museet: å formidle fra historiens blindsoner». Her skal de ulike prosjektene og metoden bak vises fram. Håpet er at mange leser håndboka Museumsverktøy, slik at arkiver, samlinger og utstillinger i norske museer berikes med flere kvinner og mer mangfold.
