Camilla Collett er kjent for å ha skrevet én roman, til tross for at tyngden i forfatterskapet hennes ligger i en omfattende produksjon av essayer. Tone Selboe slår et slag for essayisten Camilla Collett i ny bok.
Om en bondejente på 1800-tallet ville vise varme følelser for en gutt, kunne hun gi ham en hjemmestrikket susp som kjærlighetsgave. Suspen er bare en av gjenstandene i en ny utstilling om kvinners levekår og rettigheter.
La mennene koke kaffen. Kast ikke tiden bort på engangssamleier. La han handle og sette varene på plass. Dette var blant rådene i Kvinneaktivistmanifestet fra 1972 – den gangen kvinnene gjorde hjemmet om til en arena.
Dårlig skrevet, trivielt, usannsynlig historie, søppel for umodne ungjenter. Kommentarer til moderne kioskromaner? Nei, disse bokanmeldelsene er rundt 250 år gamle.
På 1700-tallet hadde kvinner små muligheter til å uttale seg i det offentlige rom. Men som potensielle mødre kunne de kreve legitimitet på ett område: oppdragelse.
I 1988 fant sosiolog Elisabeth L’orange Fürst at det ikke var likebehandling av kjønnene i akademia. Boken hun skrev skapte rabalder. 25 år seinere reflekterer hun over hvordan boken ble mottatt og hvilken virkning den har hatt.
– Det at kvinner er utelatt fra lister over historiens viktigste tenkere handler ikke nødvendigvis om at deres arbeid er av dårligere kvalitet. Det handler like gjerne om hvem som har midler til å promotere seg selv, sier professor Jorunn Økland.
Da Solveig ønsket å skifte fra engelsklinjen til reallinjen, ble lektoren som skulle ha klassen så fortvilet over å få enda en jente at han forsøkte å skremme henne. «Det er jo så tungt. Det er mange som dør», sa han.
Feminismens historie er uløselig knyttet til europeisk filosofihistorie, men blir i beste fall presentert i et eget kapittel for spesielt interesserte. Filosof Ingeborg Owesen vil hente fram feminismen fra historiens hittegodskontor.
Om ein kjempa for kvinneleg stemmerett for 100 år sia blei ein hengt ut som hysterikar på avisframsidene. Men suffragettene visste å slå tilbake. Litteraturforskar Tone Brekke har studert den tidlege kvinnerørsla i England og USA.
1800-tallets misjonærer måtte balansere mellom de kristne dyder og den nye moderne mannsrollen. Løsningen ble å være myk overfor Gud, og sterk overfor mennesker.
Ved hjelp av tombolaer, kakelodd og foreseggjorte håndarbeid har norske kvinner levert et vesentlig bidrag til oppbyggingen av velferdsstaten. Det hevder sosiolog Bente Blanche Nicolaysen, som forsker på den merkverdige og slitesterke basaren.
Amalie Skram røkte for mye, drakk for mye, og lo for mye for det gode borgerskap. I bøkene sine beskrev hun den harde virkeligheten på en måte som man slett ikke forventet av en dame.