Det var ikke religionen som underordnet kvinnen, det var mannens forvrengte mistolkning. 1800-tallets kvinnesakskvinner nytolket Bibelen med Darwin i hånd. 

Innføringen av stemmerett for kvinner ble forbigått i stillhet av datidens medier, til tross for at vedtaket gjorde Norge til en pioner på verdensbasis.

Den milde, gode og himmelske Jesus dugde ikke som mannlig forbilde da moderniteten og kampen om kvinnefrigjøring slo igjennom på slutten av 1800-tallet.

I løpet av 200 år ble et europeisk ideal om likestilling til en norsk eksportartikkel. Men det var ikke nødvendigvis rettighetskampen som førte frem. Liberalisering av økonomien var vel så viktig, ifølge jubileumsboken Norsk likestillingshistorie 1814–2013.

Rettsforfølgelsen av hekser i Europa var på sitt mest intense i Finnmark. En maktelite med sterk angst for djevelen var avgjørende for at kvinner ble anklaget og henrettet for trolldom i langt større grad enn menn.

De var få, de var modige, de ville bryte med tradisjonelle maskuline idealer. Og de ble straks gjenstand for latter. Jan-Kåre Breivik gir oss den første forskningsbaserte beskrivelsen av den norske mannsbevegelsen.

Camilla Collett er kjent for å ha skrevet én roman, til tross for at tyngden i forfatterskapet hennes ligger i en omfattende produksjon av essayer. Tone Selboe slår et slag for essayisten Camilla Collett i ny bok.

Om en bondejente på 1800-tallet ville vise varme følelser for en gutt, kunne hun gi ham en hjemmestrikket susp som kjærlighetsgave. Suspen er bare en av gjenstandene i en ny utstilling om kvinners levekår og rettigheter.

La mennene koke kaffen. Kast ikke tiden bort på engangssamleier. La han handle og sette varene på plass. Dette var blant rådene i Kvinneaktivistmanifestet fra 1972 – den gangen kvinnene gjorde hjemmet om til en arena.

Dårlig skrevet, trivielt, usannsynlig historie, søppel for umodne ungjenter. Kommentarer til moderne kioskromaner? Nei, disse bokanmeldelsene er rundt 250 år gamle. 

På 1700-tallet hadde kvinner små muligheter til å uttale seg i det offentlige rom. Men som potensielle mødre kunne de kreve legitimitet på ett område: oppdragelse.

På 1950- og 60-tallet flokket horder av husmødre til kinoene på dagtid for å se timelange reklamefilmer.

– Dette omfattende arkivmaterialet er en ukjent gullgruve for mange kjønnsforskere, sier Bente Granrud ved Nasjonalbiblioteket.

I 1988 fant sosiolog Elisabeth L’orange Fürst at det ikke var likebehandling av kjønnene i akademia. Boken hun skrev skapte rabalder. 25 år seinere reflekterer hun over hvordan boken ble mottatt og hvilken virkning den har hatt.

– Det at kvinner er utelatt fra lister over historiens viktigste tenkere handler ikke nødvendigvis om at deres arbeid er av dårligere kvalitet. Det handler like gjerne om hvem som har midler til å promotere seg selv, sier professor Jorunn Økland.