Da kampen for kvinners stemmerett startet var det skambelagt å delta, og det var de ugifte kvinnene som gikk foran. Det forteller Brit Stuksrud, som har skrevet avhandling om stemmerettskampen i Vestfold. Denne uken er det 95 år siden arbeidet ble kronet med seier.

De tidlige kvinnelige journalistene tok med seg nytt stoff inn i avisene. De dekket områder menn ikke skrev om, som sosialpolitikk, skole og forbrukerstoff. Det forteller Else-Beth Roalsø, som forsker på kvinnelige journalister i fire distriktsaviser fra 1920- til 1970-tallet.

Fra livsfarlig motstandsarbeid og radikal kvinnekamp til barnefødsler og trangboddhet. KILDENs nye nettutstilling Uhørte stemmer gir deg uvanlige historier om vanlige kvinner – og omvendt. – Med disse fortellingene får vi dokumentert til nå ukjente sider både ved krigs- og kvinnehistorien, sier forsker Beatrice Halsaa.

«Prostituerte». «Svikere». «Smittefarlige». «Svakt begavede». Ifølge etterkrigstidas myter om de såkalte tyskertøsene var de moralsk korrupte og lavtstående mennesker. Historiker Terje A. Pedersen tror de fleste av dem ganske enkelt fant kjærligheten.

– Vi har i altfor liten grad spurt oss hva det har betydd å være mann opp igjennom historien. Det må vi finne ut av! Norges første og mest kjente kvinnehistoriker er klar for nye utfordringer. Og hun gir seg ikke før noen sier «Gabrielsen».

1800-tallets hysterikere var ikke bare seksuelt frustrerte borgerfruer. Også menn og underklassens kvinner ble rammet. Hysteriet kan forstås som et opprør mot marginalisering, sier Hilde Bondevik, som har jaktet på hysteri i medisinske fagbøker, sykejournaler og samtidas skjønnlitteratur.

Hvordan skrive om kjønn i lokalhistorisk sammenheng? Det var et av spørsmålene da Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening inviterte til kurs for sine medlemmer.

Ettertiden har ofte avfeid dem som strikkende og sladrende borgerfruer. Men kvinneforeningenes frivillige innsats spilte en avgjørende rolle for oppbyggingen av den moderne velferdsstaten, hevder forskerne Torunn Hamran og Ingunn Elstad.

Kvinnefotballen har gjennomgått en revolusjon. Når begynte det og hvor vil revolusjonen ende? KILDEN har sett på historien og fremtiden for norsk kvinnefotball.

Fra utdanning som eksklusivt gode for noen få, til plikt for alle. Fra å knapt kunne si «jeg vil», til selvrealisering som ideal. Fra frykt for lettsindighet, til å selv avgjøre når og med hvem man vil ha sex. Harriet Bjerrum Nielsen og Monica Rudberg har intervjuet tre generasjoner norske kvinner.

Tjenestetida representerte også en mulighet til å finne ektefelle. Det var en anledning til å treffe andre unge og bli kjent med en passende gutt, forteller Kari Telste. Sammen med Sølvi Sogner har hun samlet norske tjenestejenters historie mellom stive permer.

Kvinnelig produksjon og det moderne husarbeidet er en sentral del av moderniseringen og velferdsstaten. Gro Hagemann forsker på hvordan historiske og politiske endringer har formet husmorrollen gjennom 1900-tallet.

Norske kjønnsforskere har vunnet fram i hard konkurranse om forskningspenger fra EU. De skal forske på hvordan den moderne kvinnebevegelsen har vært med på å påvirke, utfordre og endre kvinner og menns deltakelse i samfunnslivet.

Homofiendtlige uttalelser dukker opp i toppidretten med jevne mellomrom. Kjetil Rekdal, som trener Vålerenga, har blant annet uttalt: «Jeg har en personlig homofobi». Hvorfor er mannsdominerte idrettsmiljøer ofte homofobe? Heidi Eng og Ulla-Britt Lilleaas har med hvert sitt forskningsprosjekt forsøkt å finne noen svar.

Bibliotekar Vibeke Eeg-Henriksen har reist rundt og lett i skuffer og skap, for å samle historien om kvinnelige pionerer i akademia.