Magnus Lagabøtes landslov ga kvinner både rettigheter og straff. Det var praktisk vanskelig å begrense alle muligheter for kvinner, mener historiker Randi Bjørshol Wærdahl.

Ny forskning viser hvordan forfattere i Viktoriatiden brukte norrøn litteratur for å utforske spørsmål om kjønn og samliv. 

Gapestokk, pisking, radbrekking, tortur eller steining – de færreste assosierer middelalderstraffer med noe positivt. Men at straffeloven rammet kvinner og menn (relativt) likt i Norge, var faktisk en god ting, ifølge historiker.

Birgitta hadde en betydelig stemme i Europa og var den største kvinnelige forfatteren i senmiddelalderen, forteller Unn Falkeid.

Serveringsutstyr fra de britiske øyer er funnet i graver til vikingkvinner fra finere familier. – Å stille nye spørsmål til gamle funn kan lære oss mer om kvinners rolle i vikingtoktene, mener forsker.

Forskning på sjakkbrikker, seil og sagalitteratur viser hvordan norske dronninger i vikingtid og middelalder hadde større innflytelse i sin egen samtid enn man hittil har trodd.

Kvinnene i vikingtida var viktige samfunnsaktørar, langt utover husfrue- og morsrolla. Kvifor er det knapt nemnt i historiebøkene?

Mye tyder på at kvinnene som ble gravlagt i Osebergskipet var mektige i seg selv, ikke bare i kraft av hvem de var gift med, eller mor til, sier Marianne Moen. Hennes masteroppgave vant prisen for fremragende bidrag til kjønnsforskningen ved Universitetet i Oslo 2010.

Trodde du kvinner alltid har vært mangelvare i matematikken? Helt feil. Møt for eksempel Hypatia av Aleksandria, som måtte dø for sin kjærlighet til matematikken og filosofien.

Hva har 1200-tallets Island med guttegjenger i dagens Oslo å gjøre? Silje Dragsund Aase har svaret: ære. Hun har sammenlignet æresbegrepet i disse to gruppene, og funnet en rekke likheter, men også forskjeller, i hvordan idealer omkring ære påvirker hverdagen. Maskuline idealer skaper et miljø hvor vold og lojalitet er viktige ingredienser.

Bjørn Bandlien fikk pris for fremragende bidrag til kvinneforskning i 1998 av Senter for kvinneforskning, Universitetet i Oslo, på Senterets nyttårsselskap 15. januar 1999, for sin hovedoppgave Kjærlighet og ekteskap i norrøn middelalder i historie ved Universitetet i Oslo.