Middelalderen
Mer om:
![Randi Bjørshol Wærdahl Randi Bjørshol Wærdahl, professor i historie ved NTNU](/sites/default/files/styles/square_image/public/2024-06/randi_bjorshol_waerdahl_ntnu_stort.jpg?itok=iPq2PM-I)
Middelalderlov ga kvinner nye rettigheter
Magnus Lagabøtes landslov ga kvinner både rettigheter og straff. Det var praktisk vanskelig å begrense alle muligheter for kvinner, mener historiker Randi Bjørshol Wærdahl.
![Ragnhilds drøm Tegning av en kvinne som ser opp i et tre](/sites/default/files/styles/square_image/public/2023-09/ragnhilds_drom_erik_werenskiold_nasjonalmuseet.jpg?itok=2vtyT-vF)
Vikingtidens kjønnsroller inspirerte forfattere i Viktoriatiden
Ny forskning viser hvordan forfattere i Viktoriatiden brukte norrøn litteratur for å utforske spørsmål om kjønn og samliv.
![Sort-hvitt-tegning av en kvinne som blir dyppet i vann til offentlig skue ved hjelp av en "ducking" eller "cucking stool" Sort-hvitt-tegning av en kvinne som blir dyppet i vann til offentlig skue ved hjelp av en "ducking" eller "cucking stool"](/sites/default/files/styles/square_image/public/2023-02/illustration-ducking-stool-late-16th-century_1.jpeg?itok=EPYBqqAj)
Norske middelalderkvinner ble straffet som menn
Gapestokk, pisking, radbrekking, tortur eller steining – de færreste assosierer middelalderstraffer med noe positivt. Men at straffeloven rammet kvinner og menn (relativt) likt i Norge, var faktisk en god ting, ifølge historiker.
![](/sites/default/files/styles/square_image/public/heliga_birgitta_besokande_fattiga_sjuka_i_rompainted_by_therese_jansson_later_ekblom_in_may_1891.jpg?itok=AvyMbzEA)
Den hellige Birgitta var tett på den politiske makten
Birgitta hadde en betydelig stemme i Europa og var den største kvinnelige forfatteren i senmiddelalderen, forteller Unn Falkeid.
![](/sites/default/files/styles/square_image/public/hakon-taler-pa-tinget-til-tronderne_k09_38c._krohg_0.jpg?itok=xKgWu4bg)
Gamle gjenstander kaster nytt lys over kvinners rolle i vikingtoktene
Serveringsutstyr fra de britiske øyer er funnet i graver til vikingkvinner fra finere familier. – Å stille nye spørsmål til gamle funn kan lære oss mer om kvinners rolle i vikingtoktene, mener forsker.
![](/sites/default/files/styles/square_image/public/margretepsalter_0.jpg?itok=xUfF-Axe)
Middelalderdronninger hadde mye makt
Forskning på sjakkbrikker, seil og sagalitteratur viser hvordan norske dronninger i vikingtid og middelalder hadde større innflytelse i sin egen samtid enn man hittil har trodd.
![](/sites/default/files/styles/square_image/public/90479-file.image.jpg?itok=UMNlCvmE)
Vikingkvinnene som forsvann
Kvinnene i vikingtida var viktige samfunnsaktørar, langt utover husfrue- og morsrolla. Kvifor er det knapt nemnt i historiebøkene?
![](/sites/default/files/styles/square_image/public/75165-file.image.jpg?itok=ZyPh5N_C)
Like staselig gravferd
Mye tyder på at kvinnene som ble gravlagt i Osebergskipet var mektige i seg selv, ikke bare i kraft av hvem de var gift med, eller mor til, sier Marianne Moen. Hennes masteroppgave vant prisen for fremragende bidrag til kjønnsforskningen ved Universitetet i Oslo 2010.
![](/sites/default/files/styles/square_image/public/hypatia_portrett.jpg?itok=Ah74PVXg)
Mordet som innledet middelalderen
Trodde du kvinner alltid har vært mangelvare i matematikken? Helt feil. Møt for eksempel Hypatia av Aleksandria, som måtte dø for sin kjærlighet til matematikken og filosofien.
![](/sites/default/files/styles/square_image/public/Gjeng%20foto_flickr1.jpg?itok=zd_M86d1)
Ære – før og nå
Hva har 1200-tallets Island med guttegjenger i dagens Oslo å gjøre? Silje Dragsund Aase har svaret: ære. Hun har sammenlignet æresbegrepet i disse to gruppene, og funnet en rekke likheter, men også forskjeller, i hvordan idealer omkring ære påvirker hverdagen. Maskuline idealer skaper et miljø hvor vold og lojalitet er viktige ingredienser.
![](/sites/default/files/styles/square_image/public/Fra%20Codex%20Manesse%20poetry%20book%20Zurich%201304-1305.jpg?itok=Vvpst3Jz)
Kjærlighet og ekteskap i norrøn middelalder
Bjørn Bandlien fikk pris for fremragende bidrag til kvinneforskning i 1998 av Senter for kvinneforskning, Universitetet i Oslo, på Senterets nyttårsselskap 15. januar 1999, for sin hovedoppgave Kjærlighet og ekteskap i norrøn middelalder i historie ved Universitetet i Oslo.
Publikasjoner
Forfatter(e):
Tveit, Miriam, Mia Korpiola, Else Mundal og Helle Vogt
Publisert:
Nyhetsmagasinet
Vårt nyhetsmagasin er en uavhengig nettavis og medlem i Fagpressen.