Den hellige Birgitta var tett på den politiske makten

– Under mitt arbeid med konfliktene rundt pavemakten på 1300-tallet, oppdaget jeg hvor tydelig stemme Birgitta hadde i tidens politiske diskusjoner, forteller Unn Falkeid, professor i idéhistorie ved Universitetet i Oslo.

Hun har de siste årene ledet et internasjonalt forskningsprosjekt om den hellige Birgittas (1303–1373) innflytelse på europeisk historie fra omkring 1350–1700.

Falkeid har tidligere utgitt The Avignon Papacy Contested. An Intellectual History from Dante to Catherine of Siena på Harvard University Press. I den beskriver hun hvordan flere prominente intellektuelle var misfornøyde med pavemakten.

– Det var under arbeidet med denne boka at jeg for alvor fikk øynene opp for den hellige Birgitta, eller Birgitta Birgersdotter som hun egentlig het, og hennes enorme innflytelse på europeisk politisk historie.

Nå gir hun ut bok om Birgitta på Kagge forlag.

– Arbeidet med denne boka er noe av det morsomste jeg har gjort.

Enken fra Sverige

I 1999 erklærte pave Johannes Paul II Birgitta som Europas skytshelgen. Men det var ikke gitt at hun skulle bli en ledende skikkelse i europeisk politikk på 1300-tallet. I senmiddelalderen var det nemlig forbudt for kvinner å undervise og belære menn. Birgitta ble, som de fleste kvinner på hennes tid, giftet bort 13 år gammel til ridderen Ulf Gudmarsson.

– Men Birgitta var allikevel hele tiden tett på makten. Hun kommer fra folkungætten som på den tiden hadde kongehuset i Sverige, og jobbet i flere år som rådgiver for kongen og dronningen. Når hun senere i livet flytter til Roma, markerer hun seg som en av de betydeligste stemmene i Europa, sier Falkeid.

Samtidig som Birgitta er rådgiver for kongen og dronningen av Sverige, er hun mor til åtte barn og nødt til å være tro mot ekteskapspakten med Ulf.

– Men når Ulf dør, skjer et viktig brudd i Birgittas liv. Hun går inn i enkestanden, og begynner karrieren som visjonær og forfatter, noe som senere gir henne helgenstatusen, sier Falkeid.

I boka skildrer Falkeid hvordan Birgitta resolutt tar av seg gifteringen så snart Ulf er død. Det var ikke enkelt for kvinner å leve som enker i senmiddelalderen, men for Birgitta var livet som enke en forutsetning for å leve ut kallet som visjonær og forfatter.

Les også: Løfter frem filosofiens kvinner

– I senmiddelalderen hadde man et høyst ambivalent forhold til enker. Kombinasjonen av seksuell erfaring og økonomisk uavhengighet virket åpenbart truende i det mannsdominerte samfunnet. I motsetning til jomfruen, som ble feiret av kirken som ren og verdig, ble enken ofte fremstilt som grotesk og latterlig, forklarer Falkeid.

Etter Ulfs død levde Birgitta et fromt og asketisk liv, men hun valgte å ikke gå i kloster. I stedet begynte hun på sin livslange pilegrimsferd til Roma, hvor målet var å gjenreise den gamle romerske pavemakten. På 1300-tallet hadde nemlig paven hovedsete i den sørfranske byen Avignon.

Tett på makten

I Avignon fikk pavemakten stadig økt politisk innflytelse. Pavekurien ble det mektigste hoffet i Europa og hverdagen var preget av overdådig luksus.

– Lister over festmåltider ved pavehoffet vitner om hvor pompøst det kunne være i Avignon. I tillegg hadde hver av kardinalene sitt eget kostbare hoff, ja, mange av dem hadde til og med sine egne dyrehager. Det er helt absurd å se det for seg i dag.

I 1309 flyttet paven fra Roma til Avignon. Roma var en by i ruiner, sterkt preget av konflikter mellom de store adelsfamiliene. Ettersom Avignon ble regnet som en nøytral og trygg by, samt at byen allerede tilhørte pavens områder, flyttet pave Klemens V til Frankrike og reiste et nytt kosmopolitisk hovedsete der.

– Pavemakten i Avignon vakte mye motstand i Europa. Sentrale forfattere som Dante, Petrarca og William av Ockham var alle sterke kritikere. Birgitta var, som reformtenkere flest, særlig kritisk til kirkens grådighet og det moralske forfallet blant de troende. Idealet hennes var at presteskapet skulle leve måteholdent og følge fattigdommen som Jesus representerte, forteller Falkeid.

Birgitta var særlig kritisk til kirkens grådighet og det moralske forfallet blant de troende.

Men kritikerne var også opptatt av kirkens historiske funksjon og at pavemakten var et bindende ledd i et kaotisk Europa preget av kriger og konflikter. De mente at paven måtte flytte tilbake til Roma, Europas politiske og religiøse sentrum, for å gjenreise en verden i forfall.

– Birgitta var en av de mest toneangivende stemmene i disse debattene.

Særlig kvinner fikk visjoner

Det kom ikke av seg selv at Birgitta fikk gehør og innflytelse på makten. Hun var en visjonær. Hun hevdet at Gud talte gjennom henne, og at hennes budskap og ord var Guds ord. Dette var slett ikke uvanlig i middelalderen, ifølge Falkeid. Klostervesenet oppøvde den troende i å ta imot beskjeder og budskap fra Gud. Ritualer som innebar faste, hengiven bønn og meditasjon skulle gjøre menneskesjelen mottakelig for det guddommelige.

Utover på 1300-tallet ble det vanligere at også folk utenfor kirkeinstitusjonene hevdet å ha direkte kontakt med Gud. For kirken var det derfor viktig å skille de troverdige visjonene fra de mindre troverdige.

– Det var særlig kvinner som fikk visjoner. Man forklarte det ved å si at kvinner hadde en særlig biologisk disposisjon for kontakt med Gud. Kvinner ble ansett som mykere, kaldere og mer underdanige. Dermed var de regnet som enklere talerør for Gud, forklarer Falkeid.

Det var særdeles viktig, og vanskelig, å fremstå troverdig som visjonær.

– Kirken opplevde en økende utfordring fra en gruppe kvinner kalt beginere. Beginerne, som opererte i flere land i Europa, samlet kvinner fra alle samfunnslag. Kvinnene inngikk ikke noe klosterløfte, men beveget seg fritt rundt i byene uten mannlig overoppsyn. Stadig flere av disse hevdet å motta visjoner. Det var selvsagt en stor trussel for kirkens makt ettersom visjoner på mange måter gjør presterollen overflødig. Spørsmålet teologene da reiste, var hvordan man kunne skille de ekte visjonene fra de falske.

På et tidspunkt innførte kirken forbud mot beginere. Kvinnene måtte enten la seg skrive inn i kloster som nonner, eller de ble henrettet. Det var i dette politiske klimaet Birgitta manøvrerte seg for å legitimere sine visjoner.

– Birgitta starter sitt virke som visjonær og forfatter etter forbudet mot beginerne. Birgitta måtte være ytterst forsiktig i et betent og vanskelig politisk landskap. Det var særdeles viktig, og vanskelig, å fremstå troverdig som visjonær, sier Falkeid.

Les også: – Kvinners historiske bidrag blir fortsatt glemt

Fremstilles på linje med Johannes

Men hvordan skal man forstå sammenhengen mellom religion og politikk fra middelalderen? Og hvordan kan man lese visjonene som en historisk kilde? Det er mye man ikke kan vite sikkert om hvordan Birgitta levde sitt liv, og hva som er sant og usant i fortellingene om henne. Allikevel er det ubestridt at Den hellige Birgitta spilte en enorm rolle, både i sin samtid og i ettertiden, mener Falkeid.

– Den hellige Birgitta hadde på sin tid det største forfatterskapet som bar en kvinnes navn. Raskt etter sin død ble hun feiret blant de fremste autoritetene i middelalderen, forteller hun.

– Birgitta var for eksempel den første kvinnen etter Hildegard av Bingen som portretteres med en penn i hånden. Faktisk fremstilles hun på linje med Johannes som skrev Johannes’ åpenbaringer, altså en profet og visjonær i øverste rekke blant kristendommens forfattere.

Det er typisk at man avfeier en kvinnelig stemme på premisser som overhodet ikke anvendes på menn.

I Birgitta-forskningen har man imidlertid diskutert om hun i det hele tatt skal kalles en forfatter. Mange av visjonene skrev hun selv. Men hun fikk også hjelp av en gruppe menn som skrev ned det Birgitta dikterte. Mennene oversatte også tekstene til latin for henne. Man har også lurt på om Birgitta mestret latin godt nok til å kontrollere disse oversettelsene. Hadde hun egentlig kontroll over sitt eget forfatterskap?

– Forfatterbegrepet var noe annet i middelalderen enn det er i dag, sier Falkeid. Dessuten er det typisk at man avfeier en kvinnelig stemme på premisser som overhodet ikke anvendes på menn, sier Falkeid.

– Også Thomas Aquinas, den fremste teologen fra middelalderen, hadde et stort lag som skrev ned det han dikterte. Dette var helt vanlig. Dessuten har man kilder som sier at Birgitta flittig studerte latin, at hun kontrollerte manuskriptene som ble skrevet ned for henne, og at hun også egenhendig skrev ned flere av visjonene sine.

Middelalderens Greta Thunberg

Forskningsprosjektet Falkeid leder studerer særlig Birgittas status som forfatter og profet mellom 1350–1700. Her ser forskerne på i hvilken sammenheng tekstene hennes ble kopiert og trykket, hvordan de sirkulert, og i hvilke debatter idéene og tankene hennes ble brukt.

– Det er særlig profetrollen som Birgitta både tilskrives og som hun selv tar på seg, som interesserer meg, sier Falkeid.

– Hun var en slags aktivist, ikke ulik Greta Thunberg i dag. Til felles har de også at de skildrer en verden som står for fall, nødvendigheten av å handle, og et utrolig rikt og billedlig språk som virkelig slår an i samtiden.

Hun var en slags aktivist, ikke ulik Greta Thunberg i dag.

I 1377, noen år etter Birgittas død, flytter paven tilbake til Roma, forteller Falkeid.

– Når hun kanoniseres som helgen i 1391, er det på oppfordring fra mektige konger, fyrster og kardinaler i hele Europa. I renessansen og tidligmoderne tid var det et stort antall europeiske klostre som førte Birgittas arv videre gjennom birgittinerordenen.