Kvinner inntar ringen

Cecilia Brækhus er bare en av flere norske kvinnelige utøvere som har bidratt til å sette kvinneboksingen på kartet, i Norge og internasjonalt, ifølge forsker Anne Tjønndal.

Frigjort av kallet

Eventyrlyst, trang til selvstendighet og kvinnefellesskap, drev mange kvinner på begynnelsen av 1900-tallet til å bli misjonærer.

De første politikvinnene: Uten trening - med våpen

De første politikvinnene gikk inn i en mannsbastion på 1950-tallet, til sterke protester. Den beste strategien var å være flinkere enn gutta, men beholde femininiteten.

Fra trolldom til barnedrap: Utilregnelighetens historie

Allerede under hekseprosessene begynte man å trekke grenser mellom fornuftige og forrykte mennesker. Lege måtte konsulteres for å skille hekseri fra blant annet melankoli.

Piano - best egnet for kvinnekroppen

Å skreve med bena rundt en cello var umoralsk, klaverposisjon var mer sømmelig. Dermed ble kvinnene svært viktige for utvikling av pianokomposisjon og –spillestil.

Alenemødre i 100 år: Fra seksuell til økonomisk skam

Enslige mødre sliter i en kultur der standarden settes av familier med to foreldre og to inntekter, ifølge forsker.

Fra kvinnebibliotekene til verdensveven: Historien om Kilden

Svenskene, danskene og resten av Europa raste forbi, mens Norge forble det en forsker kalte et kvinnehistorisk uland. Men til slutt fikk de gjentatte forslagene noe gjennomslag. Resultatet er nettsida du sitter og leser i nå.

Staten straffa tyskarjentene utan lov og dom

Medan det offisielle Noreg smykka seg med å stille krigsforbrytarar for retten i rettsoppgjeret, vart dei såkalla tyskertøsene straffa utan lov og dom, sjølv om dei ikkje hadde gjort noko kriminelt.

Kvinnehistorie: Korleis eit fagfelt vart til

Da forskar Dunja Blazević spurde kvinnehistorie-nestor Ida Blom om korleis det var å vere kvinnehistorikar på 1970-talet, fekk ho følgjande svar: Vi visste ingen ting om kvinners historie.

Vikingkvinnene som forsvann

Kvinnene i vikingtida var viktige samfunnsaktørar, langt utover husfrue- og morsrolla. Kvifor er det knapt nemnt i historiebøkene?

- Et mirakel at kvinner fikk stemmerett

På starten av 1800-tallet var det uaktuelt å la kvinner delta i det politiske livet. Faktisk vant husmoridealet fram på 1800-tallet. Bare 100 år senere fikk kvinnene stemmerett. Hvorfor?

Misjonskvinner vart grasrotfeministar

Misjonskvinnene på 1800-talet vart føregangskvinner for den moderne kvinnefrigjeringa – mot si eiga vilje.

Kvinnelig polar-pioner ærekrenket i roman

I 1939 var den unge geologistudenten Brit Hofseth med på en ekspedisjon til Grønland. To år senere publiserte en av reisekameratene en roman hvor en kvinnelig botaniker benytter anledningen til å i tur og orden forføre mennene på en lignende reise. Fortsatt blandes fiksjon og virkelighet i minnet om Brit Hofseth.

Det kvinner vil ha?

Da såpeprodusentene skjønte at argumenter om skjønnhet traff bedre enn renslighet, gikk såpesalget i været.

Kvifor Eidsvollsmennene stengde kvinnene ute

Var det sjølvsagt at kvinner ikkje fekk røysterett i 1814? Ikkje utan vidare, svarar historikar.

Publikasjoner

Forfatter(e):
Oftestad, Eivor Andersen
Publisert:
Forfatter(e):
Blix Hagen, Rune
Publisert:
Forfatter(e):
Folkvord, Magnhild
Publisert:
Forfatter(e):
Ringdal, Siv
Publisert:
Forfatter(e):
Ulvestad, Jorun
Publisert:
Forfatter(e):
Bostad, Inga og Tove Pettersen
Publisert:
Forfatter(e):
Nordberg, Kari mfl. (red.)
Publisert:
Forfatter(e):
Ericsson, Kjersti (ed.)
Publisert:

Nyhetsmagasinet

Vårt nyhetsmagasin er en uavhengig nettavis og medlem i Fagpressen.