Boken som forandret rettsvitenskapen

Kronikk

Boken som forandret rettsvitenskapen

«Kvinnerett» ble i 2008 kåret av Dagbladet til etterkrigstidens viktigste bok i rettsvitenskap. Det er det gode grunner til.
Jeg var og er fremdeles en del av det kvinnerettslige miljøet. I ettertid vil jeg framheve bokens dobbelte betydning – som rekrutteringsmiljø og som en rettsvitenskapelig tankesmie, skriver Anne Hellum.

Kvinnerett I og II er en samling arbeider fra de første kvinnerettsforskerne ved Det juridiske fakultet i Oslo. Boken kom i 1985, ti år etter at kvinnerett ble opprettet som eget spesialfag. Tove Stang Dahl, fagets første professor, var bokas redaktør.

Et rettsvitenskapelig vendepunkt

Kvinnerett I og II ble utgitt i Universitetsforlagets bokserie «Kvinners levekår og livsløp», redigert av Helga Hernes. Boken var et rettsvitenskapelig og likestillingspolitisk vendepunkt. Den tilbød en analyse av rettssystemets kjønnsnøytrale form versus den kjønnskjeve fordelingen av tid, arbeid og penger i samfunnet.

Bokas tilnærming tok hensyn til rettens ulike konsekvenser for kvinner og menn. Den la dermed grunnlaget for det som i dag betegnes som kvinne- og kjønnsperspektivet i rettsvitenskapen.

Les også: Tove Stang Dahl styrket kvinnenes rettslige stilling

Fødselsrett, husmorrett, likestillingsrett

Tove Stang Dahl skisserer kvinnerettens formål og metode i bokens innledning. Formålet er «å beskrive, forklare og forstå kvinners rettslige stilling, med særlig sikte på å bedre kvinners stilling i retten og i samfunnet».

Det anlegges et empirisk nedenfraperspektiv som skal bygge bro mellom kvinners livsverdier, levekår og livsløp på den ene siden – og på den andre siden: rettslige grunnprinsipper som likhet, frihet, verdighet og rettssikkerhet.

Leseren møter helt nye rettsområder som fødselsrett, husmorrett og likestillingsrett.

Leseren møter helt nye rettsområder som fødselsrett, husmorrett og likestillingsrett. Marianne Fastvold tar for seg fødende kvinners rettssikkerhet. Penger og verdighet etter ekteskapslovens regler er temaet for Anne Hellums bidrag. Kjønn og lønn etter likestillingsloven behandles av Marit Halvorsen. Tone Sverdrup og Kirsti Strøm Bull analyserer skattlegging av kvinners hus- og omsorgsarbeid og husmorens erstatningsrettslige stilling.

Likhet og ulikhet mellom kvinner

Kvinnerett I og II ble i 2008 kåret av Dagbladet til etterkrigstidens viktigste bok i rettsvitenskap. Sosiologiprofessor Cathrine Holst skriver i sin kommentar at boken var «et avgjørende bidrag til norsk samfunnsvitenskapelig kvinneforskning i dens nybrottsfase: synliggjøringsfasen».

Hun setter imidlertid spørsmålstegn ved en kvinnerettslig metode som legger «kvinners oppfatninger om hva som er rettferdig» til grunn:

«Problemet kvinneretten uvegerlig vil komme opp i med et slikt utgangspunkt, i 1985 som i dag, er at kvinner vil være uenige seg imellom om hva som er rettferdig og urettferdig.»

Dette har hun helt rett i. Tove Stang Dahl og Kvinnerett I og II var, med fokus på likhet mellom kvinner, et barn av sin tid. I nyere norsk kvinnerett har det empiriske utgangspunkt blitt stående, mens fokuset har blitt rettet mot livssituasjonen og livsverdiene til ulike grupper kvinner – norske og afrikanske bygdekvinner, innvandrer- og flyktningkvinner, lesbiske kvinner og transkvinner.

Brytninger mellom ulike grupper kvinners likhets- og frihetsrettigheter står sentralt, for eksempel forholdet mellom retten til likestilling og ikke-diskriminering og retten til religionsfrihet. Det nordiske samleverket På vei: kjønn og rett i Norden viser utviklingen fra Kvinnerett I og II til et mangfold av fagtradisjoner, som kjønn og rett eller genusrettvitenskap.

Les også: Kvinnelige lovbrytere møter andre fordommer enn menn

Globalisering og dekolonialisering

I 1987 utga Universitetsforlaget Women’s law: feminist jurisprudence. Boken var en engelsk oversettelse av Tove Stang Dahls bidrag i Kvinnerett I og II.

Dens internasjonale anerkjennelse førte til at norske myndigheter, ved NORAD og UD, trakk Avdeling for kvinnerett inn i arbeidet med å fremme kvinners rettigheter i utviklingssamarbeid.

Kvinne- og kjønnsperspektivet ses i dag som en sentral del av rettsstudiets samfunnsoppdrag.

Formålet med dette samarbeidet var å utvikle en afrikansk kvinnerettstradisjon som brøt med den koloniale rettstradisjonen ved å ta utgangspunkt i afrikanske kvinners livs- og rettsforhold.

Resultatet er et master- og ph.d.-program i kvinnerett ved Southern and Eastern Regional Center in Women’s Law (SEARCWL) ved Universitetet i Zimbabwe.

Interseksjonelle perspektiver

Dette forskningssamarbeidet brakte det «norske» kvinnerettsfaget videre gjennom nye forståelser av kjønn og rett. Et relasjonelt, interseksjonelt og rettspluralistisk perspektiv fokuserer i dag på kvinners sammensatte identiteter som individuelle borgere og medlemmer av storfamilier, religiøse og etniske grupper.

Dette er et viktig analytisk tilskudd i dagens samfunn hvor mennesker, kjønnsforståelser og rettsforståelser beveger seg over landegrenser.

Slike transnasjonale perspektiver er sterkt framme i boken Rettferdighet, som ble redigert av Beatrice Halsaa og Anne Hellum. Den var en del av Universitetet i Oslos bokserie på Universitetsforlaget om kulturell kompleksitet, hvor Thomas Hylland Eriksen var hovedredaktør.

Les også: Ragnhild Hennum: Første kvinnelige jussdekan ved UiO

Spesielt, generelt og grenseløst

Kvinne- og kjønnsperspektivet ses i dag som en sentral del av rettsstudiets samfunnsoppdrag. Både norske og afrikanske universiteter har vedtatt at kunnskap om kvinner, kjønn og rett skal integreres i obligatoriske fagområder som rettskildelære, familierett, velferdsrett, strafferett, statsrett og menneskerettigheter.

Denne utviklingen står på skuldrene av Kvinnerett I og II, hvor Tove Stang Dahl framhever kvinnerettens generelle og grenseløse karakter: «Kvinneretten kjenner ikke noen formelle begrensninger utenom kvinneperspektivet. Dette innebærer at faget krysser grensene mellom privat rett og offentlig rett og overhodet grensen mellom all slags rett» (s. 32).

Nye arbeidsformer, ny kunnskap

I forordet til Kvinnerett I framhever Tove Stang Dahl samspillet mellom feministisk praksis og teori:

«En kollega sa til meg for noen år siden at ethvert nytt fag med respekt for seg selv burde få sin doktorgrad innen ti år. Kvinnerett får sikkert sin doktorgrad,» skriver hun, og fortsetter:

«Men det er typisk for faget at vi først legger fram en samling arbeider som er blitt til i en prosess av fellesskap, inspirert av feministisk debatt og arbeidsform.»

Jeg var og er fremdeles en del av det kvinnerettslige miljøet. I ettertid vil jeg framheve bokens dobbelte betydning – som rekrutteringsmiljø og som en rettsvitenskapelig tankesmie.

Jeg og de fleste andre av forfatterne skrev siden doktorgrader og ble professorer. Gjennom samarbeid i forskergrupper på tvers av ulike rettsområder har vi bidratt til rekruttering av nye doktorander som har fornyet faget og selv blitt professorer.

Daglig leder i Juridisk rådgivning for kvinner (JURK), Frøydis Patursson, setter ord på denne utviklingen: Patursson påpeker at når hun i 2018 skal skrive en tekst om kjønnsforskningens betydning, befinner hun seg i den privilegerte posisjonen at det er for mange kvinnerettsvitere og gode arbeider som burde vært trukket fram.

Og hun legger til: «Da er det naturlig å skrive om kvinnen som sparket ballet i gang: Tove Stang Dahl.»

Vi har en avtale med Universitetsforlaget om å republisere relevante tekster fra deres UbloggLes originalversjonen av artikkelen her.

Les også: Ser loven i sammenheng med livet