Fortsatt få kvinnelige ledere i Øst-Europa etter 1989

– Kommunismens fall fikk store og til dels overrakende konsekvenser for likestillingen i Øst- og Sentral-Europa, sier professor emerita i statsvitenskap ved NTNU, Sabrina P. Ramet. 

Ramet har studert regionen i flere tiår og bidratt til en ny antologi om utviklingen i de tidligere kommunistiske statene. Der analyserer hun hvordan likestillingssituasjonen har utviklet seg etter 1989. 

– Overgangen fra kommunisme var langt fra ensartet, men generelt sett var de første årene etter 1989 spesielt utfordrende for kvinner, forteller Ramet.

Mange autoritære ledere

I begynnelsen så det ut til at Tsjekkia, Slovakia, Polen og Ungarn beveget seg i en demokratisk retning, men det betydde ikke nødvendigvis økt likestilling. Alle disse landene har siden hatt problemer med autoritære ledere: I Ungarn siden 2010, i Polen fra 2015 til 2023, i Tsjekkia fra 2017 til 2021, og i Slovakia siden oktober 2023.

Ungarn, og frem til 2023 også Polen, har også opplevd en voksende antigenderbevegelse som ser feminisme og LHBTI-aktivisme som trusler mot tradisjonelle verdier. 

Ramet mener man må forstå denne utviklingen i en historisk sammenheng. Religionen trekkes frem som særlig relevant.

– I flere kommunistregimer forsøkte myndighetene å kontrollere og utnytte kirkene. 

Albania skiller seg fra andre kommunistregimer ved å ha avskaffet religion fullstendig. I 1967 stengte statsminister Enver Hoxha alle kirker og moskeer og erklærte landet som verdens første ateistiske stat.

Ifølge Ramet har spørsmål om religion og kirkens rolle fått økt oppmerksomhet i årene etter kommunismens fall. Men utviklingen har tatt ulike retninger:

– I Polen har kirkens innflytelse økt betydelig og preget samfunnsutviklingen. I Tsjekkia, på den annen side, har den Katolske kirken blitt mer tolerant.

Klassekamp var nøkkelen til likestilling

Kommunistene i Sovjetunionen er ikke hovedtema i boken, men historiske kilder viser at kjønnsulikhet i hele det sovjetiske riket ble sett som et problem som ville forsvinne av seg selv i en fjern kommunistisk fremtid.

– De var overbevist om at kommunistisk kontroll ville løse alt, også kjønnsulikhet. Når den kommunistiske revolusjonen fjernet sosiale hierarkier og undertrykkende institusjoner, skulle likestillingen komme av seg selv, forteller Ramet. 

– Kvinner var ofte bedre representert i nasjonalforsamlingene i Øst- og Sentral-Europa enn i USA og Storbritannia.

Denne overbevisningen gjorde at de ikke så behovet for en egen kvinnebevegelse. 

Likevel lå de på enkelte områder foran Vesten:

– Kvinner var ofte bedre representert i nasjonalforsamlingene i Øst- og Sentral-Europa enn i USA og Storbritannia, sier Ramet.

Men full likestilling var aldri på agendaen. 

– De fleste mente at 30 prosent kvinner i parlamentet var nok.

Jugoslavia var det eneste kommunistlandet som fikk en kvinnelig statsleder: Milka Planinc, som var statsminister fra 1982 til 1986.

Fremdeles få kvinnelige ledere

Etter kommunismens fall har flere tidligere østblokkland fått kvinnelige statsledere, selv om noen fortsatt aldri har hatt en kvinne ved roret.

Polen fikk sin første kvinnelige statsminister, Hanna Suchocka, i 1991, etterfulgt av Bulgaria med Reneta Indzjova i 1994. 

Tsjekkia, Montenegro og Albania har derimot aldri hatt en kvinnelig statsleder.

De kvinnene som har nådd toppen, har heller ikke nødvendigvis vært pådrivere for likestilling, påminner Ramet. 

– Selv når kvinner oppnår høye posisjoner – som president eller statsminister – betyr det ikke nødvendigvis at de fører en feministisk eller progressiv politikk.

I nasjonalforsamlingene har utviklingen også gått trått. I flere land har kvinneandelen stagnert eller sunket. 

Serbia og Nord-Makedonia har de høyeste andelene kvinner i parlamentet, med rundt 40 prosent. Nederst på listen finner vi Romania og Ungarn, med henholdsvis drøyt 18 og 12 prosent, ifølge tall som Ramet viser til.

Og når kvinner først får ministerposter, er det stort sett innenfor helse, utdanning, kultur og arbeidsliv – de klassiske «kvinnefeltene», påpeker Ramet. 

– Ministerposter innen forsvar, finans og justis forblir i stor grad forbeholdt menn.

Kvinnelige stereotypier dominerer

Stereotypier om kjønn formes tidlig og preger alle de øst- og sentraleuropeiske samfunnene.

– Mange vokser opp med barnebøker som viser kvinner som lærere og butikkmedarbeidere, mens menn er jegere, anleggsarbeidere eller bakere, sier Ramet.

Også i hjemmet er fordelingen skjev. 

– Kvinner tar fortsatt størsteparten av husarbeidet. 

I land som Albania, Ungarn, Polen og Serbia bruker kvinner i snitt 30 timer i uka på husarbeid, ifølge tidsbruksundersøkelser fra 2008 til 2017.

Dette tilsvarer omtrent like mye som norske kvinner gjorde i 1971. I 2010 var dette tallet derimot sunket til rundt 13 timer per uke. 

Liberalisering av økonomien rammet kvinner

Under kommunismen var lik lønn for likt arbeid et ideal, men i praksis var det ikke slik. 

– Kvinner tjente mellom 66 og 75 prosent av menns lønn mot slutten av 80-tallet, sier Ramet.

Kvinner ble ofte henvist til lavtlønnede yrker, spesielt i tekstilindustrien.

– I dag er abort lett tilgjengelig i Romania, mens det siden 1993 har vært nesten umulig å få abort i Polen.

Da de kommunistiske regimene falt og økonomiene ble «åpnet opp», ble disse fabrikkene utsatt for hard internasjonal konkurranse. Man så da et skred av kvinnelig arbeidsledighet.

– Dette førte til det historikere kaller en «feminisering av fattigdom» i Øst- og Sentral-Europa, sier Ramet.

Utviklingen gjenspeilet seg i at lønnsgapet mellom kvinner og menn økte.

– I noen land ble forskjellen i lønn større etter kommunismens fall, sier Ramet.

Hun peker også på en annen alvorlig konsekvens:

– Når økonomier kollapser, blir kvinner som sliter økonomisk enkle mål for menneskehandlere.

På 1990-tallet ble dette en reell tragedie. Tusenvis av ukrainske, rumenske og bosniske kvinner, desperate etter en inntekt, ble lokket med falske løfter om godt betalte jobber i utlandet – og endte som offer for trafficking. 

Ulike syn på abort

Når det kommer til abortrettigheter, har utviklingen vært preget av hva slags regimer som styrte før og etter kommunismens fall. 

Ramet trekker frem Polen og Romania som to eksempler med svært ulike historiske utviklingsløp.

– I Romania innførte Nicolae Ceaușescu et totalforbud mot abort på 1960-tallet som en del av en nasjonalistisk strategi for å skape befolkningsvekst, forklarer hun. 

– Kvinner mistenkt for å søke abort ble satt under overvåkning, og noen ble til og med internert på sykehus for å hindre dem i å avslutte svangerskapet.

I Polen, derimot, var abort lett tilgjengelig under kommunismen.

Men etter 1989 gikk landene i motsatt retning:

– I dag er abort lett tilgjengelig i Romania, mens det siden 1993 har vært nesten umulig å få abort i Polen, sier Ramet.

– Abortlovene i Polen har blitt stadig strengere. I dag er abort kun tillatt i svært begrensede tilfeller – voldtekt, incest eller få å redde kvinnens liv.  Siden 2020 er alvorlige fostermisdannelser ikke en grunn for abort. Trang økonomi kvalifiserer heller ikke.

Ungarns særegne stilling

Mens andre land i Sentral- og Øst-Europa har fulgt ulike veier etter kommunismens fall, har Ungarn beveget seg i en retning ofte omtalt som særlig reaksjonær. Under statsminister Viktor Orbán og partiet Fidesz har landet blitt et «laboratorium for illiberal politikk», ifølge Andrea Pető. 

Den ungarske forskeren, som i dag jobber som professor i kjønnsstudier ved Central European University (CEU) i Wien i Østerrike, så skriften på veggen allerede i 2008:

– I Ungarn dukket uttrykket «kjønnsideologi» først opp i en historiebok for videregående skoler om menns og kvinners historie på 1900-tallet.

Fidesz-regjeringen stemplet innholdet som en ideologisk trussel. En av partiets parlamentarikere stemplet «gender»-ideologien som uttrykk for «dødens kultur».

– Jeg var redaktør for denne boken; jeg visste at vinteren var på vei. 

Religion som politisk verktøy

Pető mener både Fidesz og Polens regjeringsparti PiS har brukt religion strategisk for å styrke sin makt og svekke statlige institusjoner.

– Den ungarske regjeringen har gjort den samme feilen som PiS – de har kastet penger etter kirkene og gjort dem til et politisk verktøy, slik de gjør med nesten alt, sier hun.

Forskjellen er at mens PiS alltid har hatt en tett allianse med den katolske kirken og basert sin politikk på religiøs konservatisme, har Fidesz beveget seg dit av mer opportunistiske grunner, ifølge henne.

– Fidesz har ikke bare brukt religion for å mobilisere velgere, men også for å bygge et alternativt maktsystem, der kirken spiller en stadig større rolle i utdanning, velferd og for å legitimere deres politikk.

Knuste kjønnsstudier på 18 timer 

Illiberale tendenser hadde vært i emning lenge, men historien viser hvor raskt institusjoner kan smuldre bort. I 2018 fjernet den ungarske regjeringen masterprogrammet i kjønnsstudier fra listen over akkrediterte studieprogrammer – med et dekret hastet gjennom på bare 18 timer.

Regjeringen ga fire forklaringer, ifølge Pető: Kjønnsstudier passet ikke med «kristne verdier», utdanningen var «unyttig» for arbeidsmarkedet, staten ville spare penger, og studentene var ikke interessert.

– Hastverket var noe nytt og uvanlig, men har blitt den nye normalen i illiberale stater, sier hun.