Porno i norsk presse: dekkes som underholdning og kjendisstoff

– Norske medier lar kommersiell medielogikk styre alt fra bildebruk til kilder og vinkling i sin dekning av porno, sier Liv Iren Hognestad. 

Hun er førstelektor ved NLA Høgskolen i Kristiansand og har sammen med kollegaen Hilde Kristin Dahlstrøm analysert 583 artikler om porno i perioden 2020–2023. Artiklene var hentet fra VG, Dagbladet, Aftenposten, NRK og TV2. 

Bakgrunnen for forskningen er den økte tilgjengeligheten og det relativt høye forbruket av pornografi, både blant unge og voksne. Ifølge Medietilsynet rapporterer over halvparten av norske ungdommer mellom 13–18 år å ha sett på pornografi på nettet. 

Moralsk panikk?

Men i motsetning til andre land har den økte utbredelsen og forbruket ikke ført til moralsk panikk i medienes dekning av porno, tvert imot:

–  I den norske mediedekningen er det en mer åpen tilnærming til porno. Det omtales ikke som så fælt og negativt, sier Hognestad. 

Hun og Dahlstrøm identifiserte tre diskurser, det vil si måter å forstå og representere virkeligheten på, som levde side om side. 

Mens underholdningsdiskursen representerer porno som sensasjonell, underholdende og kuriøs, henvender forbrukerdiskursen seg til lesere med råd om hvordan man kan få et bedre sexliv. Samfunnsdiskursen hadde en mer kritisk brodd:

– Samfunnsdiskursen ser på porno i et mer overordnet perspektiv. For eksempel hvordan pornobruk påvirker samfunn og individ. Det handler ikke bare om at pornobruken i seg selv er feil, men at det har skjedd i feil sammenheng, forklarer Hognestad. 

Som eksempel trekker hun frem saker der politikere har sett på porno i upassende settinger.

– Og så er det dette aspektet med at porno kan være skadelig, særlig for barn. Det dukker opp i noen tilfeller, men ikke så mange. 

Kulturforskjeller i fremstilling av porno

Det at man i Norge fokuserer på porno som underholdning skiller seg særlig fra hvordan det omtales i media i USA. Der har 17 amerikanske stater definert porno og pornoavhengighet som en «folkehelsekrise».

– I vårt materiale finner vi ingenting som peker i den retningen. Det er ganske store kulturelle forskjeller mellom Norge og USA. Og innad i det amerikanske samfunnet er det også store kontraster, politisk og kulturelt, sier Hognestad som selv har bodd i USA.

Hognestad sier det er vanskelig å vite eksakt hva kulturforskjellene bunner i, men antyder at det kan ha å gjøre med at religionen har så stor betydning i det amerikanske samfunnet.

 – Dette her med nakenhet og kropp – generelt har jeg et inntrykk av at amerikanerne har et litt annet forhold til det, funderer hun. 

Overgrep blir lite problematisert

Studien startet blant annet som følge av en del medieoppslag lokalt, blant annet i Fædrelandsvennen og NRK, som publiserte saker som antydet en forbindelse mellom overgrep og porno.

– Da var en ansatt ved overgrepsmottaket og lederen for seksjon for grov vold og seksuelle overgrep ved Agder politidistrikt ute og advarte mot alvorlige og stadig grovere overgrep blant unge overgripere og ofre. 

Denne koblingen har forskere og feministiske aktivister lenge vært opptatt av, og er et tema som vekker engasjement og debatt, både i offentligheten og forskermiljøene. 

Forskningen på feltet gir imidlertid ikke entydige svar på om en slik sammenheng eksisterer. Noen studier viser at menn med høy fiendtlighet mot kvinner også har et høyt forbruk av porno med aggressivt innhold, og dermed kan befinne seg i en risikogruppe for å utøve seksuell vold. Andre studier peker på at pornografi ikke i seg selv utløser vold, men at den kan være én av mange negative faktorer.

Får mer oppmerksomhet på Sørlandet

– Perspektivet på forholdet mellom porno og negativ seksualkultur har fått en del oppmerksomhet lokalt her på Sørlandet, men vi fant veldig lite av det i vårt landsdekkende materiale, uttaler Hognestad videre. Det var porno som underholdningselement som suverent dominerte den nasjonale mediedekningen i 2020–2023.

Hognestad forteller også at politikere i liten grad ble brukt som kilder i mediedekningen. Bortsett fra noen kritiske utspill om plattformen OnlyFans fra tidligere barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) som hadde en politisk agenda om å begrense pornobruken.

OnlyFans er et nettsted der brukere poster seksuelt innhold som andre brukere betaler penger for å se. Debatten om plattformen gikk sommeren 2021 der den kristne ministeren kritiserte nettstedet for å påvirke unges oppvekst på en negativ måte. Ropstad uttalte blant annet til avisen Dagen at han var bekymret for at unge mistet kontrollen dersom pornografisk materiale ble spredt. 

Lim-og-klipp-saker

I stedet for politikere og fagpersoner var kildene ofte utenlandske, typisk lim-og-klipp-saker. Dette funnet overrasket de to forskerne. 

– Vi var ikke var forberedt på at utenlandske medier ble brukt som kilde, sier Hognestad. 

Hun tror den høye andelen siteringer fra lett tilgjengelige utenlandske medier kan handle om at slike saker er billige å produsere og klikkvennlige. Det kan føres tilbake til en medielogikk der minimal arbeidsinnsats belønnes med mange lesere, men som dessverre kan resultere i lavere kvalitet på journalistikken.

Også her er det forskjeller mellom mediehusene, men ikke så store som man skulle tro, forklarer Hognestad videre:

– Dagbladet og TV 2 har mye underholdning, de har mange kjendiser. Mens NRK helt tydelig har flest saker med flere kilder, som vi tenker er et kvalitetsstempel. Men samtidig ser vi at flertallet av sakene til NRK enten har få eller ingen muntlige kilder, og også refererer til utenlandske medier. Så det er ganske stort spenn her, utdyper forskeren.

Ikke helt entydig

Kristin Skare Orgeret er professor ved Institutt ved journalistikk og mediefag på Oslo Met og er ikke overrasket over funnene. Hun sier at kjendisstoff er noe man finner igjen i underholdningsjournalistikken generelt. 

– At artikler om pornografi ofte er vinklet mot det kuriøse, mot det som er merkelig, oppsiktsvekkende og annerledes, er trekk vi kjenner igjen fra andre typer journalistikk innenfor underholdningsfeltet også. 

Orgeret synes det er interessant at studien til Hognestad og Dahlstrøm også dokumenterte at så mye som halvparten av oppslagene til NRK sorterte under samfunnsdiskursen der mer seriøse dimensjoner av porno diskuteres. 

– Bildet er ikke helt entydig. Funnene støtter den forskningen som slår fast at mediene bidrar til en demokratisering av seksualitet og viser at den kommer i mange former. Men også den forskningen som peker på at mediene bidrar til å gjøre samfunnet mer seksualisert og pornofisert, uttaler Orgeret.

Forsterker kjønnsstereotypier

Mediedekningen reproduserte ikke bare begrensede forståelser av porno i et samfunnsperspektiv, men forsterket også kjønnsstereotypier, ifølge studien. Det kommer for eksempel til uttrykk i bildebruken.

– Den aller vanligste typen foto eller illustrasjoner var intime bilder, sier Liv Iren Hognestad. Fotografiene som ble brukt til å illustrere sakene var ikke nødvendigvis av personene som var omtalt der, men bilder valgt for å fange lesernes oppmerksomhet.

Hele 38 prosent av sakene var illustrert med intime bilder eller bilder som gir intime assosiasjoner. 

– De forestilte typisk par med lite eller sexy bekledning i en soveromssetting. 

Hognestad forteller videre at det ofte var kvinnen som var i sentrum på bildene, og at de ble fremstilt som innbydende mens mannen var mer tilbaketrukket. Dette funnet passer også med tidligere forskningsfunn. 

Illustrasjonene var også heteronormative, det vil si at de i stor grad utelukket fremstillinger av skeive eller av lesbisk og homofilt begjær og seksualitet: 

– Det vanligste var av heteroseksuelle par. En liten håndfull bilder illustrerte samlivsproblemer. Vi fant også bilder av personer som jobbet med porno, og da hovedsakelig sensuelle bilder av kvinner. 

Også når det gjaldt stereotyp bildebruk var det forskjeller mellom mediehusene, ifølge studien. Dagbladet, VG og TV2 hadde det høyeste antallet intime illustrasjoner, henholdsvis 45, 40 og 30 prosent, mens NRK og Aftenposten hadde en mye lavere andel intime illustrasjoner, henholdsvis 23 og 14 prosent.

Kristin Skare Orgeret ved Oslo Met er enig med forskerkollegene i at det er problematisk hvis mediene videreformidler pornoens objektivisering av kvinner. 

– Mediene kunne godt være mer oppmerksomme på hvilket inntrykk særlig unge som ser porno sitter igjen med, hvilke urealistiske holdninger det gir til hvordan kropper skal se ut og hvordan sex skal være for eksempel. Det kan ramme unge menn også. 

Pornoindustrien behandles ikke som industri 

Som vitenskapelig metode er diskursanalyse egnet til å avdekke bestemte måter å forstå og omtale fenomener på. Like viktig som hva som får plass i en medieoffentlighet, er det man ikke sier og fortrenger. Ifølge studien medfører tendensen til at pornografi blir dekket som underholdning at de strukturelle aspektene knyttet til porno som forbruksvare og industri ikke får plass i mediedekningen. 

– Det økonomiske aspektet får lite oppmerksomhet i mediedekningen, sier Hognestad. 

– Det er saker som skildrer hvordan pornoskuespillere forteller om at de tjener bra og lever godt med å selge seksuelle tjenester. Men vi finner ingen kritisk tilnærming til porno som bransje, til tross for at det er en av de sterkest voksende økonomiene på verdensbasis. 

Ifølge studien kan det skyldes at slike saker er kostbare og tidkrevende å produsere, og at media derfor ikke prioriterer det.

Når pornografi ikke behandles som det det er – en industri – og ikke heller har et bredt kildeutvalg, svikter journalistikken på mange måter sitt samfunnsoppdrag, mener Hognestad.

En journalistisk blindflekk

Kristin Skare Orgeret er delvis enig. 

– En kritisk tilnærming til pornoindustrien forblir en blindflekk i mediene, men det er også en del av medienes samfunnsoppdrag å vise frem både positive og negative sider ved porno og pornoindustrien. 

Hun understreker at det er viktig å få frem at porno er laget for å tjene penger og at voldelig porno er ulovlig. 

I studien konkluderer Liv Iren Hognestad og Hilde Kristin Dahlstrøm med at den manglende oppmerksomheten på regulering av pornografi trolig ikke anses som en politisk vinnersak. De mener det er en ganske bred aksept for porno i befolkningen, i mediene og på den politiske arenaen. 

– Nyhetsmedienes dekning av porno som underholdende og kuriøs bidrar til å få flere lesere, mens den kritiske tilnærming til pornoindustrien blir en tilnærmet journalistisk blindflekk, avslutter Liv Iren Hognestad.