I Masterbloggen inviterer vi personer som har skrevet masteroppgave om kjønn eller med kjønnsperspektiver til å skrive et innlegg om masteroppgaven sin. Skribenten er ansvarlig for meningsytringer og faglig innhold. Ta kontakt med redaksjonen dersom du ønsker å skrive: post@kilden.forskningsradet.no.
Salg av seksuelle bilder og videoer på plattformen OnlyFans økte kraftig under COVID-19 pandemien. Plattformen ble en viktig inntektskilde for sexarbeidere som av ulike grunner ikke kunne selge sex fysisk, eller som hadde mistet viktig inntekt fra annet arbeid og ønsket å etablere seg i markedet.
Da jeg valgte å skrive masteroppgave om OnlyFans, visste jeg ikke hva jeg bega meg ut på. Det var ikke gjort tidligere forskning på dette temaet i Norge, og det var svært lite å finne internasjonalt. Sexarbeid, seksualitet og kjønn har vært interessante temaer å jobbe med under sosiologistudiet. Derfor bestemte jeg meg for å ta en sjanse, og skrive om et svært omdiskutert og dagsaktuelt fenomen, men som det til nå har vært lite forsket på.
Plattformen har vært tema for flere debatter og kontroverser nasjonalt og internasjonalt. I høsten 2021 ga OnlyFans beskjed om at alt seksuelt innhold på plattformen skulle utestenges. Dette skapte store reaksjoner, da det var det seksuelle innholdet som bidro til plattformens popularitet og store inntekt. En slik avgjørelse ville føre til direkte konsekvenser for mange sexarbeideres liv. Ikke bare økonomisk, men også sikkerhetsmessig for de som måtte gå tilbake til fysisk salg av sex. Etter kun noen dager ble beskjeden trukket tilbake. Resultatet ble en kraftig svekket tillit mellom plattformen og dens brukere, og en usikker fremtid for sexarbeiderne på plattformen.
- Masteroppgave: «'Jeg poster ikke porno' - En kvalitativ studie av unge norske kvinners digitale sex-arbeid på plattformen OnlyFans»
- Studiested: Sosiologisk institutt ved Universitetet i Bergen
- År: 2022
Få på toppen
Media maler et svært ensidig bilde av hvem som produserer seksuelt innhold på OnlyFans. Stereotypien er en ung kvinne som tjener flere millioner i året og som tilsynelatende ikke opplever noen problemer eller utfordringer knyttet til å eksponere seg selv på internett. Jeg ble tidlig mistenksom på dette bildet. Hva med alle de andre som ikke oppnår en millioninntekt? Det er disse det er flest av. Hvem er gjennomsnittsbrukeren? Og hva er deres opplevelse?
Mange oppretter også OnlyFans-profil uten å ha erfaring med sexarbeid. Dette bildet gjorde meg tidlig mistenksom. For når ble det så normalisert å selge seksuelle bilder og videoer på nett? Er det virkelig «hvem som helst» som gjør dette?
Rekrutteringen tok tid!
Å se på OnlyFans i en norsk kontekst er en utfordring. Den geografiske begrensningen gjorde utvalget mindre. I tillegg førte plattformens utforming, hvor meldingsfunksjonen er gjemt bak en betalingsmur, til at jeg ikke kunne ta kontakt mulie informanter direkte. Jeg måtte derfor ta i bruk apper som Instagram, Reddit og Twitter, da disse ble hyppig brukt for reklame av egen profil.
OnlyFans er en illusjonsskaper.
Jeg hadde egentlig ønsket å se variasjoner mellom kvinner og menn, eller mellom ulike aldre. Men fordi det var vanskelig å finne norske brukere som ville la seg intervjue, endte jeg opp med 5 informanter. Alle var kvinner mellom 18 og 24 år som jobbet eller studerte ved siden av å produsere innhold på plattformen Alle var relativt nye på plattformen, og hadde produsert innhold i under ett år.
Fire spørsmål
Jeg tok utgangspunkt i én hovedproblemstilling, og fire underproblemstillinger. Jeg innhentet en bred form av data, da jeg hadde lite tidligere forskning å lene meg på. Gjennom dybdeintervjuer lot jeg intervjumaterialet styre retningen på analysen.
Hovedproblemstilling:
Hvordan og hvorfor tar unge kvinner i bruk plattformen OnlyFans for å dele bilder og videoer med seksuelt innhold?
Underproblemstillinger:
Hva motiverte informantene til å starte med OnlyFans, og hva skal til for å fortsette arbeidet over tid?
Hvordan markedsfører man egen profil, og hvordan beholder man kunder?
Hvilke former for grenser setter man i arbeidet, og endres disse grensene over tid?
Hva slags risikoer fører arbeidet med seg, og hvordan demper man disse?
OnlyFans skaper vrangbilder
Informantene befant seg i det som kalles gig- eller plattformøkonomien, eller «oppmerksomhetsøkonomien» (Valla & Schor, 2020). Gjennom økt oppmerksomhet og trafikk på ens private bruker på plattformen, ville inntektene øke.
Men OnlyFans er en illusjonsskaper. Selv om informantene befant seg på det laveste nivået av plattform-hierarkiet, skapte den en illusjon av at man som innholdsskaper er på toppen.
Grensene ble gradvis tøyd i takt med at inntekt og abonnenttall gikk ned.
Illusjonen skapes gjennom at man er sin egen sjef. Man bestemmer selv hva man produserer og får beholde 80% av inntektene selv. Men i realiteten er de én av svært mange som konkurrerer om oppmerksomheten på bunnen av hierarkiet. De som produserer mest, og viser mest eksplisitt innhold, får mest klikk.
Informantenes grenser ble tøyd kontinuerlig for å holde på kundenes interesse. Om kundene ikke var fornøyd, kunne de enkelt abonnere på noen andre profiler.
Grenser tøyd og bøyd
Den store konkurransen førte til at informantene måtte sette grenser for seg selv, og dette var sentralt i arbeidet. Først og fremst satte de grenser i form av hvilket innhold de postet. To sentrale grenser gikk på det å vise henholdsvis ansikt og kjønnsorgan. Ingen av informantene viste både ansikt og kjønnsorgan på profilen sin samtidig.
På denne måten unngikk de å bli gjenkjent om bildene kom på avveie. Derimot kunne dette gå ut over inntektene. Kundene mistet gjerne interesse om man ikke var villig til å avsløre de mer intime delene av kroppen.
De første to månedene beskrives som inntektsrike, men så dabber det av.
Grensene ble gradvis tøyd i takt med at inntekt og abonnenttall gikk ned.
For å rettferdiggjøre arbeidet sitt, skapte flere av informantene symbolsk avstand mellom eget og andres innhold på plattformen. Mens «de andre» postet «porno», drev de selv med salg av «eksklusive bilder», som i informantenes øyne var en form for «mykporno».
Usikker fremtid
Alle informantene var usikker over fremtiden. «Fremtiden» hang både sammen med plattformens levetid, hvor lenge man skulle produsere seksuelt innhold, samt hvordan nåtidens sexarbeid kunne få konsekvenser for arbeid og sosiale relasjoner. Informantene var usikre hvorvidt OnlyFans var noe å satse på i det lange løp. Innhold ble produsert alt fra daglig, til flere ganger i uken, eller ukentlig. De første to månedene beskrives som inntektsrike, men så dabber det av. Ingen av mine informanter hadde en inntekt fra OnlyFans som var høy nok til å leve på. Inntekten ble betegnet som «en ekstra inntekt» eller «et ekstra stipend». Å satse for fullt var risikabelt med tanke på fremtidig arbeid, og mine informanter var enten i arbeid eller studie.
Vil ha penger
Jeg fant et skille mellom en «ytre motivasjon», som dårlig økonomi eller dårlig mental helse, og en «indre motivasjon», som kom fra personlig interesse for arbeidet. Alle informantene hadde til felles at penger var en motivasjon. Tre informanter syntes også arbeidet var gøy eller ga økt selvtillit. To informanter var der kun på grunn av pengene.
Når pengene ble eneste motivasjon, ble fremtidsvisjonen på plattformen kortere. For «June» var pengene den eneste motivasjonen, og OnlyFans var ikke en del av fremtidsvisjonen. Det var noe hun måtte gjøre for en periode, til tross for at hun ikke likte å utføre arbeidet. OnlyFans var en vond hemmelighet som bare kjæresten visste om.
Trenger mer OnlyFans-forskning
Forskningen rundt OnlyFans er så vidt begynt. Med tanke på den store eksponeringen i media, har vi et stort behov for mer forskningsdata rundt temaet. Medienes glorifisering av de få som tjener mest er ikke kompatibelt med hvordan realiteten ser ut for de fleste innholdsprodusentene på plattformen. Jeg håper flere tør å forske på de mer utradisjonelle temaene, også på digitalt sexarbeid og OnlyFans!
