Seksuell vold forekommer i alle land. Likevel blir voldtekt ofte fremstilt som sensasjonelt av journalister. – Jeg ville finne ut om dette hadde forandret seg med #metoo, sier journalist Thea Storøy Elnan.

Ny forskning viser hvordan feministiske aktivister på Instagram utvikler personlige og kollektive strategier i møte med dagens kommersialiserte plattformteknologi. 

Færre kvinner enn menn deltar i debatter på sosiale medier. Ny forskning viser at kvinner opplever Facebook som en offentlig arena de er forpliktet til å delta på, samtidig vegrer de seg.

– Det overrasket meg at når det først ble skrevet om kvinnefotball var vinklingen ofte negativ, sier Maria Øverli Leonsen.

En ny kunnskapsoversikt har samlet norsk forskning på likestilling og kunstig intelligens. Den viser at vi ikke er forberedt på likestillingskonsekvensene av den nye teknologien.

Hausten 2017 var store delar av mediebiletet dominert av emneknaggen #metoo. Men korleis blir seksuell trakassering handtert på innsida av medieredaksjonane?

Økonomien styrer hvilke perspektiver som får komme til orde i dataspill, viser ny doktorgrad.

Media påvirker hvordan vi oppfatter akademia, og mannlige professorer intervjues oftere enn kvinnelige. I 2016 var 90 prosent av kildene til mannlige journalister i VG og Aftenposten mannlige professorer, viser en ny studie.

Hvordan unge gutter og jenter tilbringer fritida si, er ikke så ulikt på overflaten. Men barn og unges fritid er svært kjønnsdelt likevel, viser forskning.

Netthat rammer menn og kvinner ulikt. Menn hetses oftere for sine meninger, mens kvinner opplever mer kjønnet hat. Kvinner trekker seg også oftere fra debatten.

En video hvor Trond Giske danser med en ung dame satte norske medier på hodet. Håndteringen av «dansevideoen» viser at #metoo har hatt reelle konsekvenser for samfunnets forståelse av seksuell trakassering, mener forskere.