– De olympiske leker har hatt en positiv effekt på mediedekningen for kvinner, sier Aneta Soldati.
Hun har nylig fullført sin doktorgrad ved Universitetet i Bergen og Høyskolen i Kristiania hvor hun argumenterer for at de olympiske leker (OL) er bra for likestillingen.
Kvinner nesten likt representert som menn
I prosjektet har hun analysert mediedekningen fra OL i Tokyo i 2020 og i Beijing i 2022. Mer spesifikt har Soldati sett på kommunikasjonsarbeidet til tre nasjonale olympiske komiteer, inkludert den norske.
Olympiske komiteer er ansvarlige for å organisere sitt lands deltakelse i OL og for å promotere både arrangementet og utøverne gjennom sine mediekanaler, inkludert sosiale medier.
– Kvinner får veldig lite dekning, noen ganger så lite som 10 prosent, selv under OL.
Soldatis funn gir grunn til optimisme.
– Da jeg snakket med representanter for komiteene, virket de veldig positive til likestilling i mediedekningen, noe jeg forventet.
Men da hun så de faktiske tallene, ble hun overrasket.
– Jeg trodde det kanskje ville være et misforhold mellom det de sa og det faktiske innholdet. Men da jeg analyserte det, viste det seg at påstandene deres stemte: Kvinner var nesten likt representert som menn.
Denne relativt jevne representasjonen henger ifølge Soldati sammen med at det er mange kvinner som deltar. Nesten halvparten av utøverne i sommer-OL er kvinner, med litt lavere andel i vinterlekene.
– Hvis kvinner får lik mulighet til å konkurrere, vil det etter hvert gjenspeiles i mediedekningen, fastslår Soldati.
Avhandlingen «Social Media and the Olympics: A Chance for Improving Gender Equality» (2024) av Aneta Grabmüllerová Soldati utforsker hvordan sosiale medier påvirker Den internasjonale olympiske komités (IOC) mål om kjønnsbalanse.
- Soldati har analysert innholdet på sosiale medier-profilene til tre nasjonale olympiske komiteer – Norge, Tsjekkia og Sveits – under sommer-OL i Tokyo 2020.
- I tillegg har hun intervjuet nøkkelpersoner fra disse komiteene og Den europeiske olympiske komité (EOC) for å undersøke deres holdninger til likestilling og kjønnsrepresentasjon.
- Funnene viser at de sosiale mediekanalene til de nasjonale olympiske komiteene har en jevn kjønnsrepresentasjon i tråd med IOCs likestillingsambisjoner.
Ensporet forskning
Soldati begynte å lese forskning om kjønnsulikhet i sportsmedia da hun jobbet i mediebransjen. På den tiden var hun også sosiale medier-ansvarlig for to nasjonale idrettsforbund.
– Jeg hadde derfor et litt annet perspektiv enn forskningen, sier hun.
– Sosiale medier har gitt kvinnelige idrettsutøvere muligheten til å nå ut med sine historier og perspektiver.
Hun opplevde at forskningen var nokså ensporet.
– De fleste studiene er basert på innholdsanalyse: Forskeren tar for seg et spesifikt medium over en viss periode og analyserer innholdet.
Slike studier har ofte vist at kvinner er sterkt underrepresentert i sportsdekningen.
– Kvinner får veldig lite dekning, noen ganger så lite som 10 prosent, selv under OL.
Journalister blir syndebukk
Journalister har ofte hatt rollen som «portvoktere» som velger hva som skal dekkes og hvordan. Dette har ført til at de får skylden for å «bare fokusere på menn».
Soldati, som selv har jobbet i mediebransjen, peker på at det tross alt er flere aktører er med å skape nyhetsbildet.
– Det er ofte begrensninger utenfor journalistenes kontroll, spesielt på sosiale medier, hvor ting skjer ekstremt raskt.
– Ofte har ikke journalister noe annet valg enn å bruke innholdet de får servert.
Taper på sosiale medier
En del av avhandlingen til Soldati handler om sosiale medier. Ifølge henne har digitaliseringen har vært en «game changer» – på godt og vondt.
– Sosiale medier har gitt kvinnelige idrettsutøvere muligheten til å nå ut med sine historier og perspektiver. Det gir dem større kontroll over hvordan de blir framstilt, sier Soldati.
– Det finnes ingen grunn til å tro at folk finner det mer spennende å se menn konkurrere enn kvinner.
Samtidig krever det at kvinnene selv tar større ansvar.
De kvinnelige utøverne opplever også mer trakassering enn menn. Det kan føre til at mange vegrer seg for å dele innhold på de digitale plattformene.
Dessuten har ikke de sosiale mediene klart å bryte mønstrene fra tradisjonelle medier, ifølge forskeren.
– For noen år siden håpet man at sosiale medier skulle føre til en jevnere kjønnsfordeling. Men i stedet ser vi at de digitale mediekanalene viderefører de samme tendensene som finnes i de tradisjonelle, redaktørstyrte mediene.
Ond Instagram-sirkel
Soldati viser til tall fra Instagram. Blant kvinnene er det olympiere som Serena Williams og Simone Biles som topper listen, med henholdsvis 17,3 og 12,8 millioner følgere. På herresiden er Christiano Ronaldo den mest fulgte idrettsutøveren på plattformen – med 639 millioner følgere. Og han er ikke alene på toppen: Fotballspilleren Lionol Messi, cricketspilleren Virat Kohli og basketballspilleren LeBron James har alle over 200 millioner følgere.
Dette skaper en negativ spiral, mener Soldati.
– Jo flere følgere du har, desto mer engasjement får du, og desto mer synlig blir du.
– Når kvinnelige utøvere får dårligere mediedekning, blir det vanskeligere å få gode sponsoravtaler.
Dette får videre konsekvenser:
– Uten disse avtalene blir det mindre attraktivt for kvinner å satse på idretten.
– Dette påvirker igjen representasjonen i mediedekningen, siden journalistene baserer seg på det innholdet de har tilgjengelig.
Fremdeles stereotype fremstillinger
Mari Kristin Sisjord er professor emerita i idrettsvitenskap ved Norges idrettshøgskole (NIH). Hun har forsket på kjønn og idrett, og har skrevet en bok om kvinnelige snowboardere.
Sisjord er enig i at OL er et viktig utstillingsvindu for kvinner i idretten. Samtidig er det mye som gjenstår, ifølge henne.
– Idretten er fremdeles preget av maskulin dominans, noe som gjenspeiles i mediedekningen og i hvordan man bruker kvinnelige kjønnsstereotypier.
Sisjord bruker et eksempel fra sandvolleyball. Tidligere ble det stilt krav om at kvinner i sandvolleyball skulle konkurrere i bikini, mens menn kunne bruke trøye og bermudashorts.
– Dette bidro til en seksualisering av kvinnekroppen – mye naken hud og lite klær, forteller Sisjord.
Hun viser også til sin tidligere forskning på kvinnelige brytere.
– Verdensmestere på toppnivå følte seg ofte latterliggjort i mediene fordi de var sterke kvinner. Det ble forventet at de skulle demonstrere sin styrke, ofte ved å løfte noen, noe som forsterket stereotype fremstillinger, sier Sisjord.
Sisjord mener idrettsorganisasjonene må være bevisste på hvordan de tilrettelegger for mediedekning. Det et en nær kobling mellom idretten, media og sponsorene.
– Hvis media mister interessen, trekker sponsorene seg, og idretten mister den nødvendige synligheten.
– For å fremme likestilling må man ikke bare se på hvordan utøvere fremstilles, men også på strukturene i idrettsorganisasjonene, hvor menn ofte dominerer, legger hun til.
Bør investere i kvinneidrett
Aneta Soldati er tydelig på at det ikke er journalistene som er syndebukken. Problemet er hvordan idretten og media er organisert. Likevel mener hun at media spiller en viktig rolle i å skape publikumsinteresse – og at de har mye å tjene på å beile til kvinnelige publikummere.
– Halvparten av befolkningen er kvinner. Hvis du ikke retter deg mot dem, går du glipp av halve markedet.
Det er ifølge forskeren en myte at folk ikke ser på kvinnesport fordi det er «kjedelig».
– Forskning har vist at dette ikke stemmer. Det finnes ingen grunn til å tro at folk finner det mer spennende å se menn konkurrere enn kvinner.
Den emosjonelle investeringen oppstår først når folk blir eksponert for idretten og utøverne, legger hun til.