Da Jorunn Sundgot-Borgen begynte å forske spiseforstyrrelser blant idrettsutøvere, ble hun møtt med mistro. Nå vinner hun pris for arbeidet sitt.

En fersk doktoravhandling viser hvordan nye trender i samfunnet påvirker gutter og jenters frafall i den organiserte idretten ulikt.

– Dette kan gi konsekvenser langt utover toppidretten, sier Marlene Persson som har skrevet doktoravhandling om temaet.

Hvis forskning basert på menn ukritisk blir anvendt på kvinner, er det en stor risiko for at kvinner ikke vil oppnå sitt egentlige potensial, skriver kronikkforfatterne.

Som student troppet hun opp på Idrettshøyskolen med busserull og buttons, i opposisjon mot det etablerte. Siden har idrettssosiologen brukt forskerkarrieren på å utfordre maktstrukturene i idretten.

– Det overrasket meg at når det først ble skrevet om kvinnefotball var vinklingen ofte negativ, sier Maria Øverli Leonsen.

Kvinnelige idrettsutøvere med høyt testosteronnivå må gå på hormonreduserende medisiner for å kunne delta i kvinneklassen. Det mener forsker Mari Haugaa Engh er problematisk.

Normer og lovverk set strenge grenser for korleis kvinner kan leve livet sitt i Saudi-Arabia og Qatar. Men kvinnar skapar likevel rom for å gjere det dei har lyst til – som å spele fotball.

Hvordan unge gutter og jenter tilbringer fritida si, er ikke så ulikt på overflaten. Men barn og unges fritid er svært kjønnsdelt likevel, viser forskning.