Jenter er særleg utsette for kommentarar, mens både gutar og jenter kan oppleve uønskt berøring.

– Hvis kvinner får lik mulighet til å konkurrere, vil det etter hvert gjenspeiles i mediedekningen, sier Aneta Soldati. Hun har forsket på kjønnsulikhet i sportsmedia.

Omsorg, vold, foreldreskap, konflikt og seksuelle overgrep er blant sakene som har engasjert mest i Kildens nyhetsmagasin i 2023. Men det gjorde også artikler om ishockey, Hannah Arendt og kvinner i fengsel.

Elever som ikke kjenner seg igjen i kategoriene gutt og jente opplever frykt og utenforskap i kroppsøvingsfaget. – Problemene starter i garderoben, sier lærer og forsker Runa Næss Korshavn.

Det holder ikke å kvotere kvinnelige toppledere i idretten. Vi må endre kulturen, sier forsker.

I snowboard er kvinner i mindretall både som topputøvere, trenere, dommere og i styrerommet. Ny forskning viser hvordan usynlige strukturer bidrar til å opprettholde den skjeve kjønnsbalansen i sporten.

 

Svenske ishockeyspillere var mer macho på Instagram enn norske. Det kan skyldes at ishockey er en nasjonalsport i Sverige, noe som innebærer mer profesjonalisering og kommersialisering, mener forskere.

Da Jorunn Sundgot-Borgen begynte å forske spiseforstyrrelser blant idrettsutøvere, ble hun møtt med mistro. Nå vinner hun pris for arbeidet sitt.

En fersk doktoravhandling viser hvordan nye trender i samfunnet påvirker gutter og jenters frafall i den organiserte idretten ulikt.

– Dette kan gi konsekvenser langt utover toppidretten, sier Marlene Persson som har skrevet doktoravhandling om temaet.

Hvis forskning basert på menn ukritisk blir anvendt på kvinner, er det en stor risiko for at kvinner ikke vil oppnå sitt egentlige potensial, skriver kronikkforfatterne.

Som student troppet hun opp på Idrettshøyskolen med busserull og buttons, i opposisjon mot det etablerte. Siden har idrettssosiologen brukt forskerkarrieren på å utfordre maktstrukturene i idretten.

– Det overrasket meg at når det først ble skrevet om kvinnefotball var vinklingen ofte negativ, sier Maria Øverli Leonsen.

Kvinnelige idrettsutøvere med høyt testosteronnivå må gå på hormonreduserende medisiner for å kunne delta i kvinneklassen. Det mener forsker Mari Haugaa Engh er problematisk.